Med jevne mellomrom, når hun forkynner eller underviser, blir høgskolelektor Anne-Margrete Saugstad konfrontert med de vanskelige bibeltekstene. Visse tekster ser nemlig ut til å volde folk større problemer enn andre.
– Mange vet ikke helt hva de skal gjøre med disse tekstene. De opplever det anfektende når Bibelen tilsynelatende motsier seg selv eller er uklar. Derfor er noe av oppgaven for oss som driver med teologi og undervisning, å hjelpe folk ut av unødvendige misforståelser og anfektelser.
– Kan problemene også bunne i en forestilling om at alt i Bibelen bør være logisk og harmonisk?
– Man vil jo gjerne at alt skal stemme overens, og at det ikke skal være noen motsigelser. Saken er imidlertid at folk ofte leser bibeltekster løsrevet fra sin sammenheng. Vi må alltid prøve å forstå anliggendet til den som skriver. Vi forstår kanskje heller ikke den historiske sammenheng teksten står i. Men veldig mye lar seg løse hvis vi får øye på hva slags problem­stillinger for eksempel Jesus, Paulus eller profetene sto oppe i. Og det hjelper et godt stykke på vei å spørre først: Hva mentes egentlig den gangen det ble skrevet eller uttalt?

Mannakorn
– Hvordan ser du på tradisjonen med bibelske mannakorn, der vi fokuserer på enkeltvers?
– Mannakorn-tradisjonen er uheldig for en dypere forståelse av Bibelen, nettopp fordi det å løsrive enkeltvers kan hindre en rett tolkning. Bibeltekstene ble jo ikke skrevet som enkeltvers. Vi leser heller ikke bare en linje når vi får et brev. Vi leser hele brevet. Og i bøker leser vi gjerne et helt kapittel om gangen. Men i bibellesningen har vi altså tillatt å fokusere mye på enkeltvers. Bibelen var opprinnelig ikke inndelt i kapitler og vers. Det kom senere, for at det skulle være lettere å slå opp.
– Du oppfordrer til alltid å lese lengre avsnitt?
– Ja, vil man forstå Bibelen slik den er ment å bli forstått, bør man gjøre det. Deretter kan man godt dvele ved enkeltvers. Men å bruke bare enkeltvers gir i verste fall ikke noen mening, og kan skape unødige problemer. For eksempel en tekst i Det gamle testamentet som er talt til Israel inn i en bestemt historisk sammenheng, behøver ikke å gjelde oss i dag. Den kan tolkes og overføres til oss i dag, men Gud talte annerledes til Israel i gammeltestamentlig tid enn han taler til oss i dag. Det er mye i Bibelen som må kontekstualiseres.

Gudsbildet
– Hva slags bibeltekster er det folk strever med?
– Det er særlig tekster fra Det gamle testamentet der gudsbildet virker annerledes enn
i Det nye testamentet. De leser om den strenge, vrede Gud som fører folket sitt ut i hellige kriger, og så videre. Mange strever også med tekster fra Det nye testamente der de ulike forfattere kan virke på kollisjonskurs med hverandre. Noen tekster er også såpass vanskelig å forstå at man er nødt å ha teologiske forklaringer. Leser man for eksempel Johannes’ Åpenbaring, bør man vite noe om den litterære sjanger og en del om symbolikk.
– Kan en altfor ivrig bibeltroskap bli et hinder for å tolke bibelteksten på en rett måte?
– Å lese Bibelen helt ord for ord, og ta alt bokstavlig uten hensyn til kontekst eller symbolbruk, fører lett galt avsted. Da kan man bli mer bibeltro enn Bibelen selv, og man står i fare for å tillegge Bibelen saker som ikke var ment slik.

Mer kunnskap
– Hvordan utfordrer dette en lekmanns- og vekkelsestradisjon?
– For det første har vi mange dyktig forkynnere som nettopp forklarer den historiske situasjonen rundt bibeltekstene. De kan for eksempel si noe om hvorfor Jesus snakket så strengt til fariseerne, eller hva som skiller den nye pakt fra Moseloven. Mitt poeng er bare at man burde hatt enda mer kunnskap. Kunnskapsløsheten er stort problem, mener høgskolelektoren.
– Mange går kanskje rundt og tror at teologi er litt farlig, og at den kan lede oss på ville veier. De mener vi må lese bibelordet «som det står». Jeg kan til dels forstå en slik holdning, for mye teologi har vært unødig problematiserende eller direkte villedende. Men det fins også mye sunt og riktig teologisk arbeid, understreker Anne-Margrete Saugstad.