Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Kjærlige handlinger

Barna i landsbyen får vasket håret sitt.
Foto: Dara Chhien

Sammen med en gruppe fra de normisjonseide internatene i Phnom Penh, reiste vi til en landsby i Takeo-provinsen som heter Barsre. Det bor mange familier i denne landsbyen, og de fleste er bønder, risdyrkere. Vi ville gjøre noe godt for menneskene i Barsre.
Fattige familier har ofte mange barn, og ikke mange av dem går på skolen. Jentene holdes hjemme, slik at de kan hjelpe til i familien med husarbeid eller være med på jordene.

På grunn av fattigdom flytter mange bort fra området rundt Barsre. Folk vil ha jobb, og den tror de at de kan finne i fabrikkene i Phnom Penh, Kambodsjas hovedstad, eller i Thailand.

Et fattig område
Da vi gikk en tur i landsbyen, var det tydelig å se, at dette er et fattig område. Det var mangel på mat, folk hadde lite eller dårlige klær, husene var enkle, utdanningsnivået lavt. Mangelen på lykke og tilfredshet var mulig å lese i ansiktene og da vi snakket med innbyggerne i landsbyen. Vi kjente på Guds kjærlighet til menneskene vi møtte.

I planleggingen av turen til Takeo-provinsen bestemte vi oss for å undervise barn om hvordan de skal ta vare på seg selv, sin egen helse. Vi ville gi dem undervisning om hygiene, og hvordan de kunne ta vare på helsen sin. Dernest laget vi til en liten pakke til barna, som inneholdt skrivebøker til skolearbeid, en liten leke, litt godteri og et brev skrevet som om det kom fra Gud. Vi brukte det vi selv har lært og gav av det vi hadde.

Undervisningen ble gjort enkel og praktisk. Vi viste fram plansjer med bilder, vi viste hvordan vi skal pusse tennene og flere fikk komme fram og fortelle om hva de hadde lært. Det virket som om de tok til seg kunnskapen.

Vask og stell 
Etter at undervisningen var det tid for å klippe negler, vaske hendene med såpe og vaske håret til alle barna. Vi ønsket å vise dem hvordan det kan gjøres, og så kan de begynne å gjøre det slik når de kommer hjem. Vi hadde ikke så mye å gi de fattige familiene, men vi ville gjerne dele av Guds kjærlighet. I Jesus Kristus er vi en familie, og det ønsket vi å formidle med aksjonen vår. Vi elsker dem!

Da vi reiste til Takeo hadde vi ordene fra Apostlenes gjerninger i tankene: Alltid har jeg vist at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. For vi husker de ord Herren Jesus selv sa: Det er en større lykke å gi enn å få. Paulus sine ord i Galaterbrevet 5.22 og 23 sa oss noe om hva som skjer når Jesus får prege livene våre med sin ånd: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.

Jesus elsker kambodsjanske barn. Vi ber om at Hans kjærlighet skal berøre deres hjerter og erfare den.