Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Besøk i fulanileir

Fra fulanileiren.
Foto: Therese Glendrange

For meg, som stort sett har arbeidet blant kassonkeer og bambara, var det som å komme til et annet land. Det var nesten likt, men så var det noe som ikke stemte allikevel. Blant annet er det et helt annet toneleie i fulanispråket, og det var mye mer dyr rundt forbi. Selv om disse fulaniene bestemte seg for å bli bofaste for 20 år siden, er de opprinnelig gjetere og nomader som flytter seg med dyrene sine. Og dyrene var fremdeles et viktig innslag i landsbylivet.

På vei hjemover spurte Siaka:
   – Hvilke magi er det de fulaniene bruker? Jeg satt hele dagen og så på en av gjeterne. Han gikk og så til sauene og lammene hele tiden. Og så plukket han ut én og én og ga dem mat. Og de andre skubbet seg ikke fram. De bare ventet på tur. Når han skulle gå, ga han bare beskjed til en av sauene og alle fulgte etter ham. Hva slags magiske ord er det de bruker? 


De to fulaniene vi hadde med oss som guider, knakk sammen i latter.
   – Det er ikke magi! Men han kjenner sauene og vet hva de trenger. Og de kjenner ham.

Siaka var ikke helt fornøyd med det svaret og satt og tenkte litt.
   – Dagen i dag har gitt meg et helt annet bilde på en gjeter. Når vi som er bambarafolk leser at Jesus er vår hyrde, så ser vi for oss en mann med kjepp som går bak dyrene sine og slår dem. Men hos dere er det ikke sånn. Der er en gjeter en som går foran, og dyrene følger fordi de vet at han vil dem vel.

Og så hadde vi plutselig fått med oss en andakt også på vei hjem.

Artikkelen er hentet fra mainummeret av Glendrangeposten. Ønsker du å lese mer, gå til
Glendrangeposten mai 2014.pdf