Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Tilbake til sine fattige søsken

Solveig Karin Pedersen sammen med noen gutter på dagsenteret Joy of Cambodia
Foto: Privat



Måtte tilbake

Da jeg dro fra Kambodsja var jeg sikker på at jeg måtte tilbake. Når man har vært i et land såpass lenge blir man tilknyttet til det, kulturen, folkene og landet. Vi hadde i tillegg knyttet mange vennskap, både med barn, ungdom og voksne som jeg gjerne ville besøke. Jeg var ikke klar over at det ville gå så kort tid før jeg fikk mulighet til å dra tilbake, men da en av de andre på teamet bestemte seg for å reise fant jeg ut at jeg måtte hive meg på. Jeg inviterte med meg kjæresten min, søsteren min og hennes kjæreste. Jeg ville at flere skulle få oppleve det fantastiske landet og vise dem kulturen jeg hadde bodd i i 5 måneder, og som jeg nå kaller mitt andre hjem.

Da vi var i Kambodsja reiste vi først litt rundt for å vise «gjestene» hva Kambodsja har å by på. Vi var i Siem Reap en kort tur for å så på templene og besøke vår danske mentor, i Sihanoukville og slappet av litt på strendene og i provinsen Kampot hvor vi besøkte noen venner av oss. Jeg elsker å være på landsbygden i Kambodsja, det er så avslappende og deilig der og så annerledes fra byen. Etter en dagstur til Kampot dro vi til Phnom Penh hvor vi oppholdt oss lengst. Phnom Penh er hovedstaden i Kambodsja og det var her vi bodde i fjor. Det var også her vi hadde en godhetsaksjon i et slumområde.



Vilje til å gjøre noe godt

Da jeg visste jeg skulle tilbake til Kambodsja, visste jeg at jeg ville gjøre noe for dem som bor der. Gi noe tilbake til dem  som hadde gitt så mye til meg når jeg bodde der. Mange av vennene mine, familien og kirken jeg jobber litt i har alltid vært nysgjerrig på oppholdet mitt i Kambodsja så jeg bestemte meg for å spørre om de ville være med å hjelpe. Det var det mange som ville. Jeg opprettet en Facebook-side hvor jeg informerte om tiltaket og fortalte dem hva pengene gikk til. I kirken ble kollekten tatt opp under en ordinasjonsgudstjeneste, så det var full kirke med mange glade givere, også der fortalte jeg dem litt om året jeg hadde bodd i Kambodsja og hva pengene skulle gå til.



 Samarbeid

Under hele prosessen fikk jeg mye hjelp av mentoren min Lysom, mannen hennes Sithuon og alle studentene på internatet deres. Lysom lagde oversikter over fordeling av pengene og fant organisasjoner hun mente trengte gavene. I tillegg handlet de inn alt av mat, skoleuniformer, skolematerialer, barnebibler, sjal, skjerf osv. som skulle bli delt ut og alle var med på å pakke dette i gaveposer. Det hadde aldri gått uten dem, de gjorde en fantastisk jobb og jeg er så takknemlig for alt det de har gjort!

Det var fantastisk å se hvor mye vi fikk for pengene og hvor mange mennesker som fikk glede av det! Det er utrolig å tenke på at noe som betyr så lite for oss kan bety så ufattelig mye for de fattigste i Kambodsja. Det var ikke bare det at de fikk gaver som gjorde dem glad, men at det var noen som tenkte på dem og brydde seg om dem.



Savner barna på daghjemmet

Det var utrolig gøy å møte studentene, Lysom, Sithuon, Samuel og Simon og andre venner igjen.
De er alle som familie for oss, og da vi møtes var det akkurat som før, det føltes nesten ikke som vi hadde vært borte. Barna og de ansatte på Joy of Cambodia var også kjempekjekt å se igjen. Barna på Joy er nok de jeg har savnet mest fra hele Kambodsja-oppholdet. Også de ble som søsken for meg, dette er barn fulle av kjærlighet og glede. Kom man litt sliten eller lei en dag på jobb, tok det ikke lang tid før de hadde fått humøret mitt opp igjen! Hver dag var fylt med gode klemmer, latter, smil og moro! Noe som var litt med å komme på Joy var at noen av barna jeg ble godt kjent med ikke var der lenger. Noen hadde flyttet mens andre har måtte slutte for å arbeide med foreldrene sine.


Oppholdet mitt i Kambodsja i fjor var fantastisk og jeg lærte mye om meg selv, mennesker og Gud.
Det var kanskje spesielt to ting jeg føler Gud har vist meg gjennom oppholdet:

- Kambodsjanere er kjempeflink til å komme til Gud med ALT! Uansett hva det er, et lite eller stort problem, det trenger ikke være et problem en gang, så vender de seg til Gud. Og gang på gang får de svar, gang på gang får de hjelp fordi Gud er trofast!

- Jeg møtte så mange mennesker som hadde lite! De bodde gjerne i et hus de hadde laget av diverse materialer de hadde funnet på søppeldyngen, jobbet hardt for å få råd til et lite måltid og hadde kanskje ikke mulighet til utdanning en gang. Likevel har de motet oppe og likevel takker og priser de Gud! Det er noe vi i Norge bør ta lærdom av!