Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Fra Jæren til Baku for tre måneder

Karl Inge og Liv Berit Lygre
Foto: Foto: Synnøve Aandstad Baghirova

Allerede for flere år siden drømte Karl Inge om å reise som volontør til et annet land, og i begynnelsen av 2014 bestemte ekteparet seg for å søke Normisjon om å bli volontører. De fikk 3 måneders permisjon fra jobbene sine; Liv Berit som bioingeniør på et legekontor og Karl Inge som IT-sjef i en vindu- og dørfabrikk.

- Hvordan hadde det seg at dere kom til Aserbajdsjan som volontører?

- Vi hadde en drøm om å ta et avbrekk fra den vanlige hverdagen i Norge i noen måneder, prøve hvordan det er å leve i en annen kultur og samtidig gjøre nytte for oss, forteller de. Ungene våre er voksne og har flytta ut, og de støtta oss i dette. Vi kontakta Normisjon og spurte om de hadde behov for volontører og de foreslo Aserbajdsjan, både ut fra at det var passende arbeidsoppgaver og at en kommer et stykke med engelsk her, spesielt i Baku.

- Hva er arbeidsoppgavene deres her?

- Liv Berit arbeider 3 dager i uka på barnehjemmet for fysisk og psykisk funksjonshemmede barn i Mardakan utenfor Baku. Der er hun, sammen med de andre på teamet fra Normisjons bistandsorganisasjon NHE, med på å gi omsorg og kjærlighet til ungene som ikke får for mye av det. Karl Inge jobber med videreutvikling av nettsidene til Folk Art-butikken i Baku (www.folkartbaku.com), som er en business som har vokst ut av et av NHE’s tidligere prosjekter. Han jobber også med igangkjøring av kassa-system (POS) i butikken.

- Var det å komme hit som forventa?

- Arbeidsoppgavene ble ikke helt som forventa, særlig for Liv Berit. Vi hadde også trodd at det skulle være lettere å komme i kontakt med folk enn det er. Vi har møtt gjestfrihet, men mest når vi har vært på besøk i regionene. Særlig her i byen i Baku opplever vi at vi må ta initiativ. Men ellers er mye også som forventa. Vi hadde snakka med mange på forhånd og hørt mye.

- Hva har vært det mest overraskende med Aserbajdsjan, som dere ikke forventet?

- Baku sentrum er finere og mer moderne enn vi trodde på forhånd. Byggeaktiviteten her er stor, samtidig som vi forstår at mange nye bygg står tomme. Og at det skal være europeisk OL her neste sommer, det hadde vi ikke hørt om!

- Hva er det beste med å være volontør i Aserbajdsjan?

- Å bli kjent med mange nye folk, få innblikk i hvordan folk lever og utfordringene som mange har. Også det å høre troshistoriene til mange her er veldig interessant og lærerikt. Vi lærer om land og kultur og får sett en del av landet. Dette er også en mulighet til å leve noen måneder uten å være så fokusert på alt vi eier og må ta vare på, forteller Karl Inge. Vi hadde med hver vår koffert med klær og nødvendig utstyr og har bodd på et greit gjestehus, så vi har sluppet å tenke på vedlikehold av hus og hage og alt som må gjøres. TV har vi ikke sett på, men vi følger med på nyhetene på internett.

- Hva har vært det mest utfordrende med å være her?

Liv Berit forteller at det var usikkerhet i forkant om hvilke arbeidsoppgaver hun kunne ha. Det var ikke før etter at de var kommet til Baku at det ble helt sikkert hva hun skulle jobbe med. Nå som hun jobber på barnehjemmet, er det utfordrende å se hvordan ungene der har det.

For Karl Inge sin del var det klart hvilke arbeidsoppgaver som var aktuelle, men de har vist seg å være mer kompliserte og tidkrevende enn forventa. En annen utfordring er språket: - Å sitte sammen med folk som snakker azeri og ikke forstå noen ting, da føler man seg utenfor! Særlig for Liv Berit sin del er språket en utfordring, da fleste av de hun jobber sammen med på barnehjemmet ikke snakker engelsk, blir det fort litt ensomt der.

Men både Karl Inge og Liv Berit har prøvd å lære seg ihvertfall noe azeri, gjennom et lokalt ektepar som de har møtt hver uke – og etter hvert også blitt gode venner med. Men nå som det bare er en måned igjen av tida i Baku har de innsett at det ikke er realistisk å lære så veldig mye azeri på tre måneder, særlig når de prøver å jobbe ved siden av. – Skal man lære språk skikkelig, må en bruke lang tid der språklæring er hovedsaken, forteller Karl Inge.

- Hva har dere lært gjennom de månedene dere har vært her?

- Vi har forstått litt av hva det vil si å leve som kristen i dette landet; som kristen må en være forsiktig. Gjennom tida vi har vært her, har vi tatt en del buss, og lært at menn er høflige og reiser seg for damene på bussen her. Vi har også lært hvor viktig det er å kunne språket for å bli godt kjent med folk.

- Hva kommer dere til å sitte igjen med når dere reiser herfra?

- Vi har hatt mange flotte møter med hyggelige folk og har fått bli kjent med et flott land. Byen Baku er også en flott by med fontener, masse lys, flott boulevard og parker, samtidig som der er smale enveiskjørte gater – kontraster.

- Vil dere anbefale andre å bli volontører?

- Ja, absolutt. Dersom noen har eventyrlyst, og samtidig har et ønske om å gjøre nytte for seg og har mulighet til å ta et avbrekk i hverdagen, kan vi absolutt anbefale det. Hadde vi hatt anledning kunne vi gjort det igjen.