Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Oppbyggelig

Den viktigste bønnen


I 1. Tim 2, 4 skriver Paulus til sin venn Timoteus: «Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne».

I versene foran blir Guds folk oppmuntret til å be for alle mennesker. Spesielt nevnes «konger og alle i ledende stillinger». Hvor viktig denne bønn er, skjønner vi av fortsettelsen: «Så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt».

All kristen bønn har et hovedsiktemål: At alle mennesker skal bli frelst! Guds hjerteønske er at alle mennesker skal ble frelst og få del i Guds nåde. Når dette med frelse står i sammenheng med oppmuntring til bønn, må det bety at vi gjennom forbønn kan «hjelpe» Gud til å nå inn til dem vi ber for.

Forbønn gir Gud en anledning hos de mennesker vi ber for, som de ellers ikke ville ha fått. Når vi ber for noen, begynner Gud å arbeide.
Når vi ber om frelse for mennesker som lever borte fra Gud, ber vi ikke «bare» om tro på Gud, men om at de må komme til tro på Jesus. Det står også 1. Tim 2: «For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus».
Det finnes ingen direkte vei til Gud. Vil vi ha med ham – i hans nåde – å gjøre, er det gjennom ham som kalles for «mellommann». Jesus er det nødvendige bindeledd mellom oss og Gud.

Når jeg leser disse ord om Jesus som «mellommann» – i sammenheng med bønn – tenker jeg som så: Når vi ber om at mennesker må bli frelst, må vi også be om at de må finne Jesus, eller at Jesus må finne dem. Det er ikke nok å si at en tror på Gud. Kristen tro på Gud blir det først når en tror på Jesus som sin frelser.

I region Agder har vi de siste årene hatt et sterkt fokus på bønn. Vi har oppmuntret våre medarbeidere i de ulike sammenhenger å sette bønn og forbønn på dagsordenen. Det er mange bønneoppgaver som kaller på oss. Men det største og viktigste vi kan be om, er frelse for vår neste.

Kanskje vi selv trenger be om å bli tent av den nød som Paulus hadde for sine landsmenn: «Jeg ønsker av hjertet og ber til Gud at de må bli frelst»!