Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Hawa lærer å lese og skrive

Hawa og medelevene er ivrige studenter!
Foto: Therese Glendrage

Landsbyen ser heller fattigslig ut. Istedenfor de runde hyttene i leire, som er karakteristisk for denne delen av Mali, så bor fulanerne i runde hytter av strå. Men de er forsterket med plastikk, så de skal holde tett, selv om det blir mye regn i regntiden. I tørketiden holder de buskapen nærme husene. Det gir god gjødsel til den magre jorde på åkrene. Faren til Hawa høstet så mye gresskar i fjor at han til slutt måtte leie inn en lastebil for å få kjørt grønnsakene til markedet.  

Det er ingen skole i landsbyen. Nærmeste skole er 6 km unna. Der underviser de bare på fransk. Fulanerne vil ikke ha ungene sine på fransk skole. De er redd for at de skal miste kulturen sin og glemme hvem de er. Selv om de har sluttet å være nomader, er de stolte av gjeterkulturen sin.

 

I flere år har Normisjon støttet lese – og skriveundervisning på fulani i dette området. I utgangspunktet er det alfabetisering for voksne. Men enkelte steder, som i landsbyen til Hawa, kan de fleste voksne nå lese og skrive litt. Da har alfabetiseringen endret seg til å bli klasser for barna. En mann i landsbyen, som selv har gått på alfabetiseringskurs, har fått opplæring i å undervise andre. Hver dag underviser han en klasse på rundt 15 barn.

 

Noen større barn har også vært med i klassen. Men nå når det nærmer seg regntiden er de for opptatte med å passe buskapen ute i bushen. Dyrene er sultne, for det er ikke mye næring i det tørre gresset fra i fjor.  Hører gjeterne rykter om at det har vært regn et sted, må de drive buskapen dit for å se om de kan finne noe grønt friskt gress. Ser de røyk av bushbranner må de passe på at dyrene ikke er i de områdene.

Men de små barna er hjemme, og de tar skolen på alvor. Det er bare undervisning 5 måneder i året, fra midten av januar til midten av juni. Når regntiden begynner i juni, drar læreren sammen med de andre unge mennene nordover med dyrene. Så det gjelder å lære så mye som mulig før den tid. Ungene stikker seg vekk så snart de kan komme fra alle arbeidsoppgaven de har hjemme, for å øve på å lese og skrive bokstaver.  De har undervisning hver dag, både midt på dagen og på kvelden etter at det er blitt mørkt og dagens arbeid er ferdig.

Fordelen i denne landsbyen er at så mange av foreldrene selv har lært å lese og skrive. Da er de mer ivrige på å oppmuntrer barna til å øve på å lese og til å ta vare på bøkene sine.  

Takket være Normisjons støttespillere, får Hawa en mulighet til å lese og skrive! Det er vi takknemlige for!