Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Smekkfull skole i Bangladesh

Spente, nye elever under velkomstseremonien.
Foto: Hans-Jørgen Hagen

I år har vi 131 nye elever. Vi kunne ha hatt mange flere hvis ikke skolemyndighetene her i Dhaka hadde surret det til. To dager før starten for opptak på nye elever innførte myndighetene tvungen dataregistrering. Dette var ingen forberedt på, men mange skoler, inkludert MLC, hev seg rundt og organiserte et opplegg på skolen slik at elever kunne komme til oss og få hjelp med denne registreringen. Dette ble mye jobb for ingen ting. Dagen da "det braket løs" virket selvsagt ikke systemet. I tillegg gjorde myndighetene en feil med hvor mange elever MLC kunne ta inn på linja for "business studies". De skrev "50" i stedet for "150", som vi var lovlig registrert for. Da feilen til slutt ble rettet opp (å innrømme feil er ikke en bangalsk mesterskapsøvelse, i hvert fall ikke for innflytelsesrike folk), hadde en del studenter som egentlig ønsket seg til MLC, men som ikke fikk plass, valgt andre steder. 

Andreårselevene står for underholdningen, og gjennomføringen for øvrig, når nye elever skal ønskes velkommen.
 
 

For skolens økonomi spiller ikke dette noen stor rolle. Hadde vi fått 30-40 elever ekstra, måtte vi kanskje ha ansatt nye lærere og muligens utvidet med et skift slik at noen elever hadde måttet gå på skolen på ettermiddagen. På den andre siden: Jo flere som snakker pent om oss, jo bedre.


Presentasjon av fag og lærere.

Slik vi har forstått det, fikk svakhetene ved inntakssystemet ikke konsekvenser for antall nye internatelever. Gutteinternatet er fullt. Der er det 58 gutter på 50 plasser! Slikt går nemlig an i Bangladesh. Hos jentene er det to-tre ledige senger på 50 plasser. 

Nå har MLC 250 elever fordelt på to år, derav litt over 100 internatelever. 

På sikt trenger vi å bli enda flere. Samtidig finnes det et punkt der fremme hvor kvantitet og kvalitet kan være på kollisjonskurs. Det er en prinsipiell diskusjon som vi trenger å ta. Enn så lenge tenker vi at opptaket av nye elever i år ikke gikk helt etter planen, at det ikke var MLC sin feil og at slikt skjer i Bangladesh, men vi tenker heller ikke at resultatet var ille. Vi er fornøyd med de som faktisk har kommet. Hva er vel bedre og mer inspirerende enn å speide inn i nye forventningsfulle studentøyne?

En av MLCs vakter, Somiron, bidrar til at skilt og banner ved inngangen er synlige.