Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Bjørn Roger vil snakke sant om livet

Foto: Magne Vik Bjørkøy

Bjørn Roger Karlsen har nettopp feiret sølvbryllup. Med jobben. Etter 25 år i Indremisjon og Normisjon i Trøndelag, har han kommet fram til to ting: Han klarer seg ikke sjøl. Og han er stolt av det...

Et kvart århundre i misjonens tjeneste, har ikke bydd på bare enkle dager for predikanten på Sverresborg. Han har gått tøffe runder med seg selv og sine egne livserfaringer. Og han har erfart sjukdom, som har ført til at han i dag arbeider i redusert stilling. Derfor er han også dønn overbevist, når han slår fast at han er helt avhengig av det som er utenfor seg sjøl: - Jeg opplever at samfunnet er preget av selvrealisering, karriere og det å klare seg på egen hånd. Min erfaring er det motsatte: Det er ikke meg alene, men gudstroen, familien, kollegene og vennene, som har båret meg når dagene har vært tøffe. Jeg hadde ikke klart meg uten.  Det er jeg kjempestolt av!

Sant om livet

Han snakker åpent og ærlig, Bjørn Roger. Som forkynner har det blitt et slags varemerke for ham. Han er ikke redd for å by på egne historier om opp- og nedturer. Når han preker i bedehus og forsamlinger, er det nettopp ærligheten han får mest respons på. - Jeg ser ingen grunn til å pynte på fasaden. Vi må snakke sant om livet. Altfor ofte spør vi «Koss har du det?» og svarer «Bare bra!» uten å tenke mer over det. Men vi vet jo at livet er mer komplisert enn som så, det er ikke bare ei åpen låvedør. Hva er problemet med å snakke om det også? Og hva er problemet med at vi er forskjellige? spør han retorisk. Sjøl har han ofte funnet trygghet og selvtillit i sitt favoritt-bibelvers fra Jesaja, der Gud sier at «du er dyrebar i mine øyne, aktet høyt og elsket av meg».  

Fant nærhet og tro

Sin egen livshistorie har han bidratt med både på ungdomsleir og pensjonisttreff. Mange har fått høre om en gutt som vokste opp på Levangernesset på 60- og 70-tallet. Som savnet nærhet, og som til slutt fant den hos gode kompiser i en kristen nabofamilie.

- Plutselig opplevde jeg at noen sa: «Bjørn, det e frøktelig artig å vær sammen med dæ!». Den setningen betydde så mye for meg, og det er en erfaring jeg har brukt i mine egne møter med mennesker, forteller han.

Etterhvert ble Bjørn Roger med kompisene på leir på Laberget. Mens han var der, sa han at han var en kristen. Men tilbake i fotballgjengen, fortalte han noe helt annet. Først da han var 20 år, kom vendepunktet:

- Jeg skulle besøke en kristen kamerat. Ingen åpnet døra da jeg ringte på, og da jeg gikk inn, sto både radio og kaffetrakter på. Plutselig fikk jeg en frykt for at Jesus hadde kommet igjen og at jeg ikke ble med. Der og da bestemte jeg meg for å ta i mot og følge Ham helhjertet. Jeg har fått oppleve at Jesus er en realitet, og at jeg kan ha og formidle en nær relasjon til Ham.

Familien i ryggen

De som har truffet og blitt kjent med Bjørn Roger, vet at familien betyr mye for ham. Det er lett å oppdage at det er ekte vare, når han forteller om hvordan pappa felte en tåre da yngstedattera Elise flyttet på folkehøgsskole i høst. Han snakker om sin eldste datter Maria med samme kjærlighet, og han har forlengst omsluttet sin kommende svigersønn Mathias i familiefellesskapet.

- Og så har jeg vært «snytheldig», som fikk ei så fantastisk kone, det må du sitere meg på! Berit og jeg har stått sammen gjennom gleder og sorger, og alltid hatt hverandre, sier han.

Veien deres har gått fra Levanger til Trondheim. Og den tar ofte og gjerne en avstikker over Trondheimsfjorden. Hytta i Bjugn er en populær og nødvendig «ladestasjon» for familien Karlsen.

Verdens beste jobb

Mange har nok laget seg et bilde av hvordan en indremisjonsforkynner er og opptrer. Bjørn Roger har aldri forholdt seg til slike myter og fordommer. Han beskriver seg som en helt vanlig fyr. Han elsker å fiske i Bymarka og se Rosenborg på TV, koser seg med Cola Zero og Superchips - og finner gjerne sine nære venner utenfor bedehusdøra. Han gjør ofte et humoristisk poeng av det han sjøl kaller totalt manglende sangstemme og rytmefølelse, og flirer godt når han forteller om en «tonedøv Bjørn Roger» som har sunget solo for 950 mennesker i Fosslia fjellhall på Stjørdal.

- Jeg har ofte tenkt at Gud er tøff som satser på et helt vanlig menneske som meg. Jeg hadde holdt én andakt i mitt liv, da jeg ble spurt om å gå inn i heltidstjeneste som barne- og ungdomsarbeider i Indremisjonskretsen. Nå elsker jeg å preke, og sjøl om jeg ikke føler meg glup nok til å lage flotte taler, har jeg mange ganger opplevd at det jeg sier betyr noe for andre. Jeg tror Gud så at det var viktig for trua mi å få være i en sånn tjeneste. Jeg har  verdens beste jobb, slår han fast.

Han skryter av kollegene han har hatt i det som nå har blitt Normisjon. Arbeidskamerater og trossøsken som han kan snakke direkte og åpent med, og som alltid har støttet ham.

Forventer forandringer

- Hvor lenge fortsetter du?

-  Det vil tiden vise. Jeg trives utrolig godt med jobben som forkynner. Men samtidig  fester jeg ikke teltpluggene hardere enn at jeg kan bryte opp og få det godt i en helt annen jobb. Jeg er ikke fremmed for å jobbe på Rema eller Prix, heller.

- Uansett tror jeg at arbeidsplassen som jeg har i dag, vil gå gjennom store forandringer i fremtiden. Jeg opplever at de som vokser opp nå, etterspør fellesskap som omfatter alt fra gudstjenester til foreningsliv. Jeg tror derfor det blir flere helhetlige normisjonsforsamlinger etterhvert, med lokale pastorer eller ansatte.

- Samtidig er det viktig å ta vare på og videreutvikle det foreningslivet vi har i dag. Jeg opplever mange flotte og engasjerte mennesker som lever tett på Gud og medmennesker rundt om i Trøndelag, sier Bjørn Roger - og legger til:

- Det viktigste er at mennesker blir frelst. Så får vi som arbeider i Normisjon organisere oss slik at vi når flest mulig. Enn så lenge kjenner jeg på et kall og en lyst til å fortsette!