Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Samfunnshelse - gull verdt

Foto: Nils Magnar Sture

 

Dilli er den erfarne helsearbeideren som trofast har stått på i mange, mange år ute i felt i samfunnshelse-prosjektet. Folk har tillit til ham. Han treffer mange kjente, og de forteller sine historier. Taps-historier. Hus har klappet sammen eller er delvis ødelagt. De har satt opp midlertidige skur av bambus eller aluminiumsplater. Det begynner å bli kaldt og de er bekymret. Hva vil myndighetene gjøre? Får de noen støtte til å bygge opp på nytt?

Khem var på pletten her like etter jordskjelvet. Han for fra landsby til landsby og tok bilder. Sendte til sykehusstaben og fikk informert om hvor behovet for hjelp var størst. Uvurderlig! Uten disse våre medarbeidere som jobber ute i landsbyene, hadde vi ikke kunnet bidra så effektivt som vi gjorde. Derfor: Samfunnshelseprosjektet som vi har støttet i 10 år (sammen med Norad) bringer med seg så utrolig mye godt for befolkningen! Det kan virkelig ikke roses nok.

Tuk er sykehusdirektør i Okhaldhunga. Det var han som fikk i stand denne turen siden det var besøk fra Norge på gang. 3 dagers vandring i Ragani og to andre kommuner lenger nord, Khiji Chandeswori og Khiji Phalate. Det samme der; vi ser private hus, skoler og helseposter som er skadet eller helt ødelagt.

Vi er imponert over hvordan folk tar tak og kommer seg opp igjen. Men vi merker også at påkjenningene som jordskjelvene har forårsaket virkelig tærer på livskraft og livsmot. Mange står i fare for helt å miste motet. De spør om ikke noen fra samfunnshelseteamet kan komme tilbake og hjelpe dem med å få i gang igjen positive tiltak som har falt sammen og nå ligger brakk.

Noen dager i Okhaldhunga sykehus’ omgivelser. Inntrykkene fra turen fordøyes og vi setter oss sammen for å samtale om hvordan vi med innsamlede jordskjelvmidler best kan hjelpe de mest vanskeligstilte. For det er klart, Normisjon og Okhaldhunga sykehus kan ikke hjelpe alle. Og det er store behov for ekstramidlene til gjenoppbygging på selve sykehuset også. Men vi har jo i alle år prioritert dem som har lengst vei til sykehus og klinikker, så det er enighet om at det må vi gjøre nå også. Og da er det nettopp Ragani og nabokommunene i nord-vest som blinker seg ut. I dagene som kommer vil det bli lagt mer utførlige planer for hvilke hjelpetiltak som skal settes i verk.