Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Familiebegrepet i endring

”Vi lever i en tid hvor den tradisjonelle kjernefamilien er under sterkt press”, sier Trond Sæthren, leder for Familiefokus
Foto: Illustrasjonsbilde

Begrepet ”familie” blir stadig utvidet og forandret, og forskere er uenige om hvorvidt familiebegrepet svekkes eller styrkes av alle endringene. De fleste av de store politiske partiene har punkter som omhandler familie, og da særlig med vekt på barn og unge. 

Kjernefamilien under sterkt press

Trond Sæthren er sammen med sin kone, Anne-Helen, nasjonale ledere for Ungdom i oppdrag sitt familiearbeid; Familiefokus. Som leder for en organisasjon som siden starten har hatt over 40.000 mennesker innom på sine arrangementer merker Trond hvordan familien som institusjon stadig redefineres;

- Vi lever i en tid hvor den tradisjonelle kjernefamilien er under sterkt press. Normer utfordres og tidligere klare rammer og grenser flyttes eller viskes ut. Det meste påberopes å skje i kjærlighetens eller frihetens navn, men etter min mening skaper det mer utfordringer enn gleder i det lange løp.

På Universitetet i Oslo sine hjemmesider kan man lese at familien ”kanskje er den samfunnsinstitusjonen som i størst grad har forandret seg de siste tiårene”. Her nevnes videre faktorer som komplekse familiemønstre og hyppigere samlivsbrudd som del av utviklingen. Sæthren peker på at rammer og gode grenser skaper forutsigbarhet og trygghet og at ”fravær av grenser ikke er det samme som frihet”. 

- Det er interessant å reflektere over at gode regler, rammer og grenser er en naturlig del av alt vi foretar oss på alle plan i livet, men når det kommer til familie og samliv er det ofte tabu å snakke om rammer og grenser. Det er kardemommeloven som gjelder; gjør som du vil og alt er greit, bare du ikke plager andre.

 

Spennet mellom menigheten og skolen

I Acta (, barn og unge i Normisjon) sin handlingsplan fremhever man familiearbeidet og retter fokus mot å dele tro i og gjennom hjemmet. I Acta og Normisjon kan man videre peke på familieklubber og menigheter hvor familiearbeidet står sterkt. Satsing mot familien finner man selvsagt også i de fleste andre kristne organisasjoner. Man ønsker å ivareta familien gjennom gode tilbud og samlende tiltak. Man ønsker å se at barn og unge vokser opp til å bli etterfølgere av Jesus Kristus, men ser samtidig at de sekulære kreftene stadig vokser og drar i de unge.

- Vi ser det på barna i forhold til spennet mellom det de lærer på skole eller barnehage og det de hører hjemme og i menighet. Hva er egentlig sant? Er Bibelen noe mer enn greie forslag for spesielt interesserte? Vi ser det også på ungdommene våre. Det er ikke lett å skulle leve rent seksuelt til man gifter seg, og hvorfor i alle dager skal man det? Homofili er høyt oppe på dagsorden for tiden, men jeg vil benytte anledningen til å peke på en langt større utfordring for den kristne familien i vår tid. Samboerskap. Dette er etter min mening den største utfordringen vi har som menigheter og kristne familier i dag. Samboerskap rammer selve fundamentet for den kristne familien som er ekteskapet. Forståelsen av Hengivenhet, forpliktelse og en relasjon basert på pakt og evig troskap skiftes ut med fokus på å finne noen som kan fylle mine behov og som jeg velger å leve med så lenge det passer meg, sier Trond.

 

Lys fremtid for den Kristne familien

Trond er til tross for alle forandringene og skiftene i den norske forståelsen av familiebegrepet overbevist om at den kristne familien har en lys framtid foran seg, og sier at ”i tiden som kommer vil det vokse fram et behov for familier som skaper stabile og fredfulle hjem, som igjen skaper trygge og sterke barn. For å få til dette kreves ubetinget kjærlighet, bevissthet og forutsigbare rammer. Jeg mener den kristne familien har alle forutsetningene på plass for å lykkes med dette om vi velger å leve ut gudslivet også på hjemmebane”.

 Kanskje er det avgjørende steget for den kristne familie å ikke falle for kardemommelovens fristende utsikt til et problemfritt og rammeløst liv, men i stedet se til Bibelen, og stole på at Gud har gitt oss praktiske verktøy til et liv i fellesskap med Han og andre mennesker. I 1. Korinterbrev står det at ”...størst blant dem er kjærligheten” (13: 13). Kanskje er det nå mer viktig enn tidligere å lete etter meningen i Guds kjærlighet, i stedet for å falle for fristelsen til å definere begrepet selv.