Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Fikk økt frimodighet

Helene og Rolf Helgestad i ettertenksom positur bak lydmikseren i Norkirken Bergen.
Foto: Thomas Hammer

Før Helene og Rolf Helgestad flyttet hjem til Sørlandet etter seks år i Bergen, var de allerede blitt engasjerte i Norkirken-forsamlingen på sitt nye hjemsted.

Jungeltelegrafen
Ryktet hadde gått foran de, og da paret fra Lyngdal skulle flytte til Sørlandet igjen, stod nystartede Norkirken Hald i Mandal klar med åpne armer:
– En kollega av far er med i Norkirken Hald, forteller Helene. Da de hørte at vi skulle flytte til Mandal, ble vi raskt invitert til en prat og rekruttert til å bli med i menigheten.

Var villig til å tjene
Seks år tidligere hadde Norkirken Bergen vært et naturlig valg for Helene og Rolf. De hadde tilhørighet til Normisjon fra Lyngdal, og det gikk ikke lange tiden fra ekteparet Helgestad kom inn dørene i Norkirken Bergen til begge var sterkt engasjert i menigheten sitt arbeid.
Rolf var først ute, og meldte seg til tjeneste som lydtekniker. Han ble like greit leder for teknikerene, og ledet gruppen alle årene paret bodde i Bergen. Helene engasjerte seg i lovsangsarbeidet, på piano og sang, og begge to var stadig i aksjon på søndagene. Der la de ned mye tid og krefter i gudstjenestearbeidet, og Helene og Rolf bidro også på mange andre arrangementer med lovsang og musikk.
Blant annet var paret med på teamturer som besøkte bedehus i Hordaland-regionen. I løpet av tiden i Bergen ble det også en reise til Nepal for Helene og Rolf. Der besøkte de Norkirken Bergens utsending, Alice Holmen fra Skodje, som jobbet som ergoterapeut i Okhaldunga.

Drømmen om kafé

– Hadde det ikke vært for Helene, hadde det ikke blitt noen fredagskafé, sier Karen Elise Birkeland.
Mens Karen Elise var i California og drømte om å starte et kafétilbud for de som ikke nødvendigvis finner veien til kirken, satt Helene hjemme i Bergen og hadde akkurat de samme tankene. Da Karen Elise kom hjem og fortalte om sine drømmer og visjoner, kunne Helene nærmest fullføre setningene hennes. Begge hadde fått de samme tankene samtidig, og sammen startet de kaféen Undercover Love — en sosial arena der folk i menigheten kunne invitere med seg sine venner, med lekker servering og konserter med dyktige musikere. På det meste var nesten 100 mennesker samlet.
– Vi vokste nok mye, både Rolf og jeg, på de seks årene i Bergen, sier Helene.
– For min del tror jeg nok at jeg har blitt mye mer frimodig, spesielt i forhold til lovsangen.

Gav seg til sin nye menighet
Før de hadde rukket å pakke flyttelasset i Bergen, var en ny hjemmemenighet i Mandal på plass. Da tiden kom for å flytte tilbake til Sørlandet, var Rolf allerede engasjert som lydtekniker og Helene i lovsangsarbeidet i Norkirken Hald.
– Det var ikke noe lovsangsband i Norkirken Hald da vi kom, forteller Helene.
– Menigheten hadde jo bare holdt på et års tid.
I Norkirken Bergen hadde Helene vært med i lovsangsbandet til Mary Elizabeth Kolsrud, en amerikaner med en sterk brann for å drive misjonsarbeid i Norge. Med base i Norkirken Bergen har Mary reist rundt for å utruste og undervise menigheter og lovsangere, og har besøkt menigheter i Norge og andre land for å løfte fram nye lovsangsledere.
– Det finnes ikke mange som Mary, sier Helene, så vi inviterte henne til å holde lovsangsseminar i Norkirken Hald.
Det ble en stor suksess. Seminaret gikk over flere dager, med lovsangsmøter og lovsangsfest, og med påmeldte fra flere ulike menigheter i Mandalsområdet. Det gikk ikke lang tid før lovsangsbandet i Norkirken Hald var på plass.
– Det er stort å se at Helene og Rolf har fått sjansen til å blomstre i Mandal, sier Mary.

Hva med den fraflyttede?
– Selvsagt er det vemodig når så fine folk flytter, for de har betydd mye for fellesskapet, sier Thomas Hammer, pastor i Norkirken Bergen. 
– Men Helene og Rolf er strålende eksempler på akkurat det vi ønsker skal skje i Norkirken Bergen. Vi vil utruste og sende folk til sin hverdag i uken, og til både til Nepal, Sørlandet og verden ellers.
– Mange studerer i Bergen, og flytter igjen etter noen år. Derfor er Norkirken Bergen bevisste på at vi ikke er en endestasjon. Vi ønsker å være en sendestasjon, avslutter Thomas.