Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Jeg er feminist

Foto: Eivind Horne

Det er mulig at noen hver får kaffen i halsen av en slik overskrift. Det er ikke uproblematisk for en konservativ kristen kvinne å smykke seg med denne betegnelsen. Feminisme knyttes ofte til verdier som står fjernt fra det kristne livssynet, men realiteten er at feminismen er mangfoldig. Den er et samlet og samlende begrep for et helt spekter av ulike sosiale bevegelser som har som mål å fremme kvinners rettigheter. Ikke på bekostning av menns rettigheter, men som et supplement til dem, ut fra en grunnleggende tanke om at kvinne og mann er likeverdige. Mange av disse bevegelsene har kampsaker og uttrykksformer som fremstår dypt problematiske for mennesker som har et kristent livssyn, men disse tingene er ikke det sentrale, og heller ikke det feminismen har felles. Det sentrale er spørsmålet om kvinners og menns likeverd, og dette er også dypt forankret i vår kristne tradisjon.

Radikalt budskap

Jesus var radikal i sin samtid. I et samfunn og i en tid der kvinner stort sett var bundet til hjemmet og ikke fikk noen utdannelse eller ble tilgodesett noen rolle i religiøst liv, lot han kvinner være en del av følget sitt og underviste dem på lik linje med menn. I den tidlige kristne kirke vet vi om flere kvinner som hadde ledende roller, og Paulus sier det slik: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.» (Gal 3,28)

Gjennom tidene har ikke Jesu ideal og Paulus’ ord alltid hatt like stort gjennomslag i den kristne kirke, men misjonsbevegelsen som jeg selv tilhører har likevel mye å være stolte av. Hva hadde vi vel vært uten misjonskvinnene som i over hundre år har båret arbeidet på sine skuldre?

Kvinnenes domene

Ved inngangen til 1900-tallet var det omtrent 3500 misjonsforeninger for kvinner i Norge. Møtene ble holdt i hjemmene, kvinnenes domene. Kvinner fikk lederroller som blant annet foreningsledere og søndagsskolelærere, og gjennom pengeinnsamlingen foreningene sto for ble kvinnene selv økonomiske bidragsytere til bevegelsen. Dette gav kvinnene høyere status i bevegelsen enn det som var vanlig i samfunnet på denne tiden. Hans Nielsen Hauge hadde også et svært radikalt syn for sin tid på kvinners rolle, og han sendte ut kvinner som lekpredikanter på samme måte som han sendte menn. 

Da jeg ble generalsekretær i Normisjon og dermed første kvinne i denne stillingen, var det journalister som spurte om det føltes godt å ha «slått ut» menn i konkurransen. Det kunne jeg ærlig svare nei på. For meg handler ikke feminisme om noe annet enn at kvinner skal ha like rettigheter og muligheter som menn. Min opplevelse er at vi i Norge i dag langt på vei – om ikke helt – er kommet dit. Slik er det imidlertid ikke alle steder.

Chaupadi

Rett før jul døde Roshani, en 15 år gammel jente, i et skur i landsbyen sin i Nepal. Politiet mener hun døde av kullosforgiftning etter å ha tent et bål for å holde seg varm i vinterkulda. Hun er langt fra det første dødsofferet for den urgamle hindutradisjonen chaupadi. Under menstruasjon må jenter og kvinner holdes adskilt fra andre, for å unngå å bringe ulykke over hjemmet, matkilder og andre mennesker. Mange må bo utenfor husets fire vegger i egne uthus eller skur hvor forholdene er svært dårlige. Dette fører til at jenter og kvinner lider, og at noen, som Roshani, mister livet.

Bryt lenker

Jeg gleder meg over at vi i Normisjon er med på å jobbe målrettet i flere landsbyer i Nepal for å bekjempe chaupadi og andre tradisjoner som er skadelige og svært nedverdigende for jenter og kvinner. Det er vår plikt som kristne å forkynne hele evangeliet, også der Jesu likestillingseksempel går på tvers av den lokale kulturen og kvinner ikke har de samme rettighetene som menn.

Den eneste grunnen til at kvinner i Norge i dag har det privilegium å mene at jobben i stor grad er gjort, er at det er kvinner som har gått foran, brutt lenker og banet vei. Nå er det vår tur til å gå foran, for å hjelpe kvinner i andre land å bryte sine lenker.