Blir skredder

- Jeg har lært å sy klær og å brodere ulike sting, forteller hun og viser eksempler på hva hun har laget.

Den 15 år gamle jenta sier oppholdet har betydd mye for henne.

 

Susanna Soren viser klær hun og de andre jentene har sydd i løpet av høsten.

- Vi har lært andre ting enn håndarbeid også. Vi har hatt bibeltimer, helseundervisning, også har jeg lært å lese og skrive mitt eget språk, santali, forteller hun.

Fra før har hun fullført barneskolen, men på skolen lærer de kun det offisielle språket; bangla. Susanna og de andre jentene som får opplæring ved kurssenteret, tilhører folkeslaget santal. Det er en egen folkegruppe i Bangladesh, og santalene har sin egen kultur og et eget språk. De fleste santaler kan i tillegg bangla, men det er også viktig for dem å kunne lese og skrive morsmålet sitt. Bangla og santali er helt forskjellig og har også helt ulike skrifttegn.

 

Faren til Susanna er veldig syk.

- Han har vært syk så lenge jeg kan huske, sier hun alvorlig.

Hun vet ikke akkurat hvilken sykdom han har, men sier han er paralysert og svak og kan ikke arbeide. Familien er fattig.

- Moren min tar ulike jobber hos bøndene som bor i nærheten. Og for en måned siden reiste storebroren min til hovedstaden Dhaka for å jobbe på tekstilfabrikk, legger hun til.

Nå skal hun flytte hjem igjen til foreldrene og lillebroren sin, og prøve å hjelpe seg selv og familien ved å jobbe som skredder.

- Hun er flink, og jeg tror hun vil klare det, sier rektor ved Adompur kurssenter Sojoni Mardi.

Rektor Sojoni Mardi har tro på at Susanna skal klare å jobbe som skredder.