Vil ha like verdier

Aktuelt synspunkt av Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon.
Hentet fra Agenda 3:16 nr. 1/2012.

Elsket og sendt

Sommerens generalforsamling i Normisjon skal drøfte organisasjonens strategi fram mot 2025. Ei slik tidsramme er både sprø og spenstig. Virkeligheten i 2025 blir i mange ting sikkert annerledes enn den vi beskriver i strategien. Samtidig trenger vi av og til å dra opp de store perspektivene og se for oss hvilken retning vi skal gå og hvordan vi skal nå dit.
Sammen med Acta har vi foreslått at bevegelsens to kjerneverdier skal være «elsket og sendt». Actas landsmøte gikk for fullt inn for dette nå i januar. Vi satser på at Normisjons generalforsamling gjør det samme. Vi setter ikke de «gamle» verdiene våre på avvikling, men veldig få har maktet å huske dem, og da fargelegger de ikke det daglige arbeidet vårt slik kjerneverdier skal. La det like vel stå fast at Normisjon fortsatt skal preges av «frimodig tillit til Bibel og bønn», «nærhet til Gud og mennesker» og «mangfold i uttrykk og felleskapsformer». Hele strategiforslaget ånder av dette.

Gud er det primære
Likevel vil vi gjerne forenkle og spisse valget av kjerneverdier med «elsket og sendt». Disse to ordene summerer hovedsaken i kristen tro og misjon, det som kaller oss inn og det som sender oss ut. Gud er det primære subjektet for verdiene. Det er han som elsker og sender. Ingen steder kommer det klarere til uttrykk enn i Joh.3,16 når vi hører at Gud elsket verden slik at han sendte sin sønn, Jesus Kristus for at vi ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. I sin store kjærlighet til verden har Gud fortsatt å sende. Først sendte han Den hellige ånd. Så sendte han oss, sitt folk, med kjærlighetens ord og gjerninger til alle folkeslag og generasjoner. Gud har elsket, og Gud har sendt.
Vi er elsket og vi er sendt. Vi har et potensial til ekte kjærlighet – fordi han elsket først. Vi er i stand til å sende – etter Jesu kall om å følge Han. «Elsket og sendt» er vårt svar på Guds gjerning.

Den kristne kirkeforståelsen
Å være sendt er den kristne kirkes natur. De seinere årene har dette heldigvis fått et sterkere trykk. Kirken er ikke en institusjon men en bevegelse. Den lutherske bekjennelse har rett i at kirken er de hellige og sant troende samlet om ord og sakrament. Likevel mangler det dynamiske i denne forståelsen av Jesu kirke. Den kan lett oppfattes som tilstrekkelig i seg selv og slik bli statisk og stillestående. Som misjonsbevegelse har vi tydeliggjort det dynamiske i den kristne kirkeforståelsen. Den kristne kirke er til for misjon. Guds folk er sendt i og til verden for å vitne om Guds kjærlighet, enten denne sendelsen gjelder det lokale fellesskapets nære oppdrag til nye generasjoner eller våre felles oppdrag til nye folkeslag. Det er et primært mål i årene framover at alle fellesskap i Normisjon skal hjelpes til å forstå seg selv som sendt til å krysse ulike grenser – i Guds kjærlighets tjeneste.

Menneskets djupeste behov
Å være elsket er menneskets djupeste behov. Å være elsket av Gud er målet for menneskets lengsler. Vi finner ikke hvile før vi hviler i Guds kjærlighet. Hvilken ressurs i vår verden at vi kjenner han som er kjærlighetens kilde, for «hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss» (1.Joh.3,16). Det er den ultimate verdi. I arbeidet med strategien har vi drømt og bedt om at Normisjon skal bli en bevegelse av og for denne evige kjærligheten som vi selv har opplevd, at «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom.5,8). Ikke minst utfordrer dette til kjærlighetens gjerninger. Vi er sendt for å «elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet» (altså gjerne med sanne ord, men ikke de tomme) (1.Joh.3,18). Derfor er en styrket, fellesskapsbasert diakoni avgjørende, en kjærlig tjeneste som ikke lukker øynene når vi ser søsken lide nød. (1.Joh.3,17). Vi er sendt – fordi vi er elsket!
  
Del på Twitter

Kommentarer: