Hel eller delt misjon?

Aktuelt synspunkt av Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon.
Hentet fra Agenda 3:16 nr. 11/2011.

Debatten som bistandsministeren har reist om religion og bistand må også bevisstgjøre oss på misjonens egenart. Misjon er Guds sendelse av sitt folk til verden med evangeliet. Vi er kalt til å følge Jesus over stadig nye grenser for å kalle til tro og omvendelse, til syndstilgivelse og etterfølgelse. På dette laget kan vi ikke utstyre oss med A- og B-misjonærer. Alle som vi sender ut, har del i hele oppdraget, enten deres konkrete arbeidsoppgaver primært er i landsbyutvikling, bibeloversettelse eller lederutdannelse.

Kristen diakoni
I bunnen ligger en overbevisning om at kristen misjon aldri kan være delt (dualistisk), men bare kan være helhetlig (holistisk). Over tid har noe av retorikken vært at “diakoniens gjerninger har en verdi i seg selv”. Det er et selvsagt utsagn. Men hva betyr det, bortsett fra at alle trenger nestekjærlighet? Skal misjonens diakonale side frikobles fra evangeliet? På ingen måte. Diakonien er forankret i evangeliet og skal peke mot Jesus Kristus. Kristen diakoni er jo å gjøre Jesus Kristi gjerninger. Men er ikke diakonien begrunnet i den første trosartikkel om Gud som skaper, mens evangeliseringen er begrunnet i den andre om Jesus som frelser? Nei, det blir en splittet misjonsforståelse. Hele den kristne kirkes misjonsoppdrag er forankret i troen på den treenige Gud med tyngdepunkt i Jesu frelse.
Politikk, allment humanitært arbeid og samfunnsengasjement er forankret i den første trosartikkel. Alle mennesker har del i det, fordi vi er skapt. Derfor ønsker vi Guds velsignelse over alle som engasjerer seg for det gode, og som Jesu etterfølgere tar vi selv del i samfunnsoppdraget. Indirekte førte den haugianske vekkelsen til store endringer i samfunnet, fordi den hadde et sunt syn på det skapte, på samfunnet, på det jordiske, og derfor sendte sine folk ut som samfunnsnyttige borgere. Også det verdslige regimentet er Guds. Derfor trenger samfunnet kristne som engasjerer seg for å fremme rettferdighet og barmhjertighet. Dette er et kristent engasjement på lovens plan ut fra overbevisningen om at loven er hellig.

Åndens aksjon
Når det gjelder kristen misjon, er den Åndens aksjon for å bringe verden til lydighet mot Gud og tro på Jesus. Kristen misjon handler ikke om loven, men om evangeliet. Mens alle kan ta del i samfunnsbyggingen, er misjon et oppdrag som Gud har lagt på sitt folk alene. Når kristen misjon mottar midler fra staten eller fra bedrifter eller fra enkeltpersoner som ikke deler troen på Kristus, er det avgjørende at vi makter å holde fast ved vår selvforståelse. Vi mener at vi har et enestående apparat til å komme tett på behovene, fordi vi investerer i kultur og lang tids misjon og samarbeider med kirker og andre institusjoner som ofte er tettere på folk enn statsapparatet. Vi mener også at vi som kristne kan forstå andre religiøse kontekster langt bedre enn sekulære europeere, fordi vi erfarer å bli møtt med respekt som troende. Og vi vet at norsk misjon har svært stor følsomhet for å legge usunt press og føringer. Når vi forvalter bistandsmidler, er det selvsagt at de skal ha allmenn adresse uten diskriminering på grunn av tro. Slik forvalter vi ikke bare statlig bistand. Også den egenfinansierte diakonien i norsk misjon rettes utover menigheten. Til tider møter vi indrekirkelig kritikk fra partnerne våre for dette.
Bistandsministerens holdninger til religion og bistand er prisverdige og klartenkte, og vi vil drive god bistand med tilførte midler. Misjonens hensikt og oppdrag må likevel ikke styres av rammebetingelser fra offentlig eller privat sektor. Da redefinerer vi oppdraget vårt.