På sykkeltur fra Oussoubidiania til Balandougo.

På sykkeltur i Mali

Lillian Dombestein/Karen Ekern | 16.04.2010

Normisjons misjonær Karen Ekern hos kassonkéfolket i Oussoubidiania i Mali, inviterte årets konfirmanter med på sykkeltur til en landsby som bare har en kristen innbygger. For jentene ble dette deres aller første sykkeltur.

Misjonær for Normisjon i Mali, Karen Ekern, inviterte konfirmantene hun er leder for i Oussoubidiania med på sykkeltur. Misjonen lånte ut sykler for anledningen. Målet for sykkelturen var landsbyen Balandougo hvor det bare er en kristen. Karen Ekern forteller:

Urettferdig for jentene
- Allerede en time før avtalt tid var de to første guttene kommet for å låne sykler. Det begynner å bli varmt nå, så det var over 40 grader da vi dro av gårde, men for å rekke fram og tilbake før det ble mørkt, måtte vi dra kl 15. De tre guttene har alle syklet en god del selv om de ikke har egen sykkel. Vi var spent på jentene. Det viste seg at de ikke akkurat hadde full kontroll over syklene, men etter hvert fikk de da pedalene i riktig stilling og fikk balansert seg i gang. Det var litt problematisk å få til å bremse, men det er relativt flatt, så vi hadde ingen stygge velt. Jentene, inkludert Ingrid (lærer for norske barn) og meg, syklet i lange skjørt. Det er egentlig ganske urettferdig at guttene både kunne sykle fra før og hadde langbukser.

Påsken
Vi ble tatt godt imot av landsbysjefen i Balandougo, Mossa, den eneste kristne i sin landsby. Han er en gammel mann, men nesten hver søndag går han til kirken i Ossobidjanja. Det ble lagt to matter på gårdsplassen. Der satt vi og sang mange kristne sanger fra sangbøker vi hadde med oss. Etter hvert stod det en stor ungeflokk rundt oss, og også en del voksne. Vi snakket om påsken og leste noen vers fra Det nye testamentet. Jeg spurte om de visste hvorfor de feiret påske på Jesu tid. Mossa kunne hele fortellingen utenat om jødene som fikk dra ut av Egypt og ble reddet fordi de strøk blod av et lyteløst lam på dørstolpene. Vi sammenlignet dette med vår kristne påskefeiring og Jesus som offerlam.
(Saken fortsetter under bildet)

Misjonær Karen Ekern og konfirmantene delte sin tro med folk i landsbyen Balandougo som bare har en kristen.

Da vi hadde sunget og snakket i minst tre kvarter, kom de med et stort matfat. Vi hadde ikke regna med bevertning, men fikk deilig ris og spagetti før vi sykla hjemover. Det var tydelig at Mossa satte pris på besøket, og konfirmantene vil gjerne gjøre dette flere ganger.

Tomborongo
På hjemveien hadde vi noen stopp for å spise noe som på kassonké kalles tomborongo. På denne tida av året springer mange barn ut i bushen for å finne disse søte bærene (egentlig er det en steinfrukt som i størrelse er noe midt imellom heggebær og kirsebær) som vokser på tornete busker. De inneholder mye C-vitaminer. Det er en stor stein i midten, og nesten som et tynt lag med mjøl rundt, så en må spise ganske mange før det monner noe i magen, men godt er det. Tidligere var det vanlig å plukke og tørke frukten og bruke den i suppe eller til noe godt sammen med for eksempel peanøtter.
I Helsehageprosjektet har vi så smått begynt å pode noen tomborongobusker. Det er lovende utsikter med tanke på bedre tilgang på det en nesten kan kalle frukt. Vi tror også at muligheten for å tjene penger på frukten er ganske realistisk. Bærene blir mye større på de som er poda i forhold til de ville.

(Se bildeserien t.h)

Her kan du støtte Normisjons menighetsbyggende arbeid blant kassonkéfolket, prosjektnr 115.70.454.

Årlig budsjett for Normisjon kr 745 000.