Gir kvinnene nye muligheter

Misjonær Oddbjørg Deriaz forteller at bistandsprosjektet kom i gang i 2009, og er i stor grad rettet mot kvinner. Prosjektet samarbeider med kvinnegrupper som allerede eksisterte i bydelen.
Foreløpig leier man en bygning i bydelen til bruk i arbeidet, men man ser også på mulighetene for å kjøpe en tomt og bygge et hus.
   – Men nå i pilotfasen er det best å leie, sier hun.

Her blandes ingrediensene til dagens såpeproduksjon.

Såpe
En del av prosjektet er å gi kvinnegruppene opplæring i inntektsbringende virksomhet. Den dagen vi besøker senteret, er medlemmer fra en av kvinnegruppene i gang med å lage såpe. I dag er det såpe tilsatt shea-smør som produseres. Shea-nøtter er det mye av i Mali, og det er også et produkt som skal være godt for huden. Ingrediensene blir blandet i et stort kar, for deretter å bli helt over i en form.
   - Der må det størkne i to timer, før man kan dele det opp i såpestykker, får vi vite.
16 såpestykker gir cirka 45 kroner i inntekter. Såpe er en etterspurt vare, og det kreves heller ikke så mye utstyr til produksjonen.
Oddbjørg Deriaz forteller at kvinnene dessuten får opplæring i å sette opp regnskap, og å kalkulere pris på såpen, slik at de både får dekket inn kostnadene ved produksjonen og i tillegg sitter igjen med en fortjeneste.
  
Vesker
En annen inntektsbringende virksomhet er knytting av vesker. En av kvinnegruppene har fått opplæring i å lage slike vesker av plastikk-tråd. Veskene selges på markedet, og går unna som «varmt hvetebrød». Ofte er veskene solgt allerede før de er ferdige. Prisene varierer fra cirka 10 kroner for de minste, til 110 kroner for de aller største og fineste.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kvinnene som lager vesker av plastikk-tråd viser fram noen av produktene sine. I midten misjonær Oddbjørg Deriaz.

Helse
Normisjons prosjekt samarbeider også med det lokale helsesenteret i Ntomikorobougou.
Oddbjørg Deriaz forteller at samarbeidet skjer ved at man tar seg av de lokale helse-opplyserne - ved oppfølging og undervisning, og ved å hjelpe helsesenteret med materielle behov.
For cirka et år siden bygde man en «vaksine-hangar» ved helsesenteret, slik at vaksineringen av småbarn kan foregå adskilt fra der alle de syke er samlet.
På selve senteret har prosjektet reparert senger, undersøkelsesbord, og kjøpt inn noe utstyr som blodtrykksmålere, sakser, pinsetter, utstyr til gynekologisk undersøkelse og sentrifuge til blodprøver.
Lenge har det vært en søppelplass rett bak helsesenteret. Oddbjørg Deriaz forteller at et av målene til prosjektet har vært å få fjernet søppelplassen som innebærer en helserisiko der den lå. Lokale myndigheter har nå fjernet mye av søpla, slik at søppelhaugen er kommet lenger unna helsesenteret.
I tillegg til samarbeid med helsesenteret gis det også undervisning i kvinnegruppene, der man tar for seg alt fra viktigheten av håndvask til hvordan man skal håndtere diaré hos barna.

Dugnad
Prosjektet har også satt i gang med dugnad to ganger i uken for å rydde gatene i nærmiljøet for søppel. En aktivitet det kan være utfordrende å få gjennomslag for.
   - Det er ikke for oss dere gjør dette, men for at dere skal få det rent og fint der dere bor, presiserer jeg overfor lokalbefolkningen, sier Oddbjørg.

Alfabetisering
Voksne damer og unge hushjelper er de man ønsker å nå med lese- og skriveopplæring. Det er vanlig at hjemmene i bydelen har en hushjelp. Ofte er det unge jenter fra landet, uten særlig skolegang, som lett kan bli utnyttet. Språket det undervises i, er bambara, som er hovedspråket i Mali.
Deriaz sier at arbeidet med prosjektet har både gleder og frustrasjoner. Gledene henger sammen med de tiltak man får satt i verk og som fungerer godt. Frustrasjonen kan være at det er vanskelig å få alle gruppene og enkeltmedlemmer til å være aktive, og delta på møter og undervisning.
   - Prosjektet skal evalueres i februar, og det blir spennende å se hva den videre anbefaling blir, sier Oddbjørg Deriaz.
Normisjons direktør i Mali, Roar Flacké, sier at sensibilisering, det at folket får et eierforhold til prosjektet, er svært viktig for å få et godt resultat på lang sikt.
   - Hvis ikke det blir folkets eget prosjekt, og at de skjønner at de selv må gjøre jobben og ta ansvar, får det ikke de ønskede langtidsvirkningene. Dette er en klassisk problemstilling i alt bistandsarbeid, sier han. KPK

Del på Twitter

Kommentarer: