- Lokal forankring er avgjørende

Vi møter Flacké på misjonens kontor i hovedstaden Bamako til en prat om misjons- og bistandsarbeid. I bistandsvirksomhet snakker man gjerne om sensibilisering, det vil si det motivasjonsarbeidet som må gjøres for at folk skal få et eierforhold til prosjektet. 
Flacké tror at årsaken til at en del bistandsprosjekter i regi av store bistandsorganisasjoner ikke har lykkes, nettopp er mangelen på sensibilisering. 
   – Bistandsarbeiderne er ofte ikke lenge nok på stedet til å lykkes med sensibiliseringen. Sensibilisering kan være en møysommelig prosess. På dette punktet kan misjonsorganisasjonene ha en fordel, i og med at vi som regel er på et sted over mange år, sier Flacké.

Lokal forankring
Formen på den lokale tilknytningen er ulik i de tre store bistandsprosjektene Normisjon har drevet i Mali. Noen steder har man lagt vekt på kommunenivå og ordførere. I andre tilfeller har man brukt lokale landsbyutviklingskomiteer. Det sistnevnte kan være en krevende arbeidsform. Komiteene kan ha 15-25 medlemmer, og i Mali er det vanlig med en konsensuskultur, det vil si at alle må bli enige.
   - Ja, det er krevende, men lykkes man, er det veldig effektivt. Men man må belage seg på å bruke mye tid i hver enkelt landsby, og man må følge opp hele tiden for å sikre framdrift.
 

Et av Normisjons bistandsprosjekter er et kvinnerettet prosjekt i en av Bamakos bydeler. Her er en gruppe kvinner i gang med å produsere vesker.

Tøft å møte fattigdommen
   - Noen av det tøffeste med å være her er møtet med fattigdommen. Det er vanskelig å finne den gode balansen mellom ikke å lukke hjertet sitt, og samtidig ikke gå med åpen lommebok, sier Flacké om det å være norsk misjonær i Vest-Afrika.
   - Folk vet at jeg representerer mange penger på vegne av min organisasjon. Og samtidig har jeg også mange penger privat, sett med de fleste malieres øyne. Problemet med å gi penger til folk som ber om det, er at det er med på å opprettholde en tiggerkultur og en avhengighet. Det hensynet må igjen veies mot en relasjonskultur der alle hjelper hverandre. Derfor prøver jeg å ikke bli irritert når mennesker spør igjen og igjen om penger, sier han.
Flacké sier at dette er et vanskelig dilemma for mange misjonærer, og at man derfor har prøvd å nedfelle noen prinsipper som kan være til hjelp. Man har også definert noen områder hvor misjonærene kan ha ulik praksis. Blant annet differensierer en litt mellom storbyen og landdistriktene. Man har også en mer åpen praksis overfor enker, foreldreløse og handikappede, grupper som er «godkjent» av myndighetene til å tigge.
   - Digni (tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd) er veldig tydelig på at vi skal tenke langsiktig. Men noen ganger kan vi ikke helt lukke hjertet, vi må vise skjønn, sier han.

Bistand
Bistandsprosjektene er selvstendige prosjekter i forhold til det evangeliserende arbeidet Normisjon driver. Normisjon har i sine prosjekter vektlagt alfabetisering, brønnboring og helsehager og opplæring innen blant annet helse, ernæring og inntektsskaping.
   - Alfabetisering og brønnboring er basalt. Å kunne lese og skrive er grunnleggende for hjelp til selvhjelp, og har man ikke vann, er det ikke mulig å dyrke noe. 
I helsehagene dyrkes blant annet Moringa-busken. Den inneholder mye vitaminer, blant annet flere ganger mer c-vitamin enn appelsiner. Man kan nyttiggjøre seg både blader, blomster, frukt og bark fra busken. Man kan for eksempel tørke og knuse bladene, og bruke dem i sauser.
Kostholdet blir ofte ensidig i Mali. I helsehagene dyrker man vekster som bidrar til et mer variert kosthold. Det gir arbeid til kvinner, gir grunnlag for handelsvirksomhet og gir familiene tilgang på viktige matvarer og næringsstoffer også utenom den årlige innhøstingen av mais, ris og hirse.

Normisjon 30 år i Mali
Normisjon har drevet arbeid i Mali siden 1981. I Mali bruker Normisjon navnet Mission Protestante Norvégien. I 1992 ble det dannet en selvstendig luthersk kirke i Mali som resultat av Normisjons arbeid. Kirken og misjonen er to atskilte enheter. Flacké sier det er et godt samarbeid mellom kirken og misjonen.
Normisjon startet sitt arbeid i Mali blant folkeslaget kasonkéer, og har etter hvert også startet arbeid blant nomadefolket fulani og blant malinkéer. Flacké sier at åpenheten for evangeliet er stor blant malinkéene, og at 500-600 malinkéere er blitt døpt siden Normisjon startet misjonsarbeid blant dem for ti år siden. Normisjon driver nå arbeid i fire distrikter i Mali.
Flacké har vært direktør for Normisjons arbeid i Mali i drøyt to år, og har lovet å være i Mali ut 2012. Hans etterfølger, Therese Glendrange, er allerede ansatt. For cirka åtte år siden var Flacké vikar i direktørstillingen i en overgangsperiode mellom to direktører.
Han forteller om et godt samarbeid med de andre norske misjonsorganisasjonene i Mali, selv om de i stor grad driver sitt arbeid i andre områder. Flacké sier man også har gode erfaringer med sør-sør-samarbeid, representert ved flere misjonærer fra Kamerun.

Språk 
Normisjon har også gjort et viktig språkarbeid i Mali. Folkegruppen kassonké hadde bare muntlig språk.
   - Vi startet helt fra bunnen av med å lage et skriftspråk, og nå har kassonkéene fått hele Det nye testamentet og deler av Det gamle testamentet på sitt eget skriftspråk. Kassonké er nå godkjent som det sjuende nasjonale språk i Mali.
   - Nå er vi i ferd med å gjøre det samme med malinkéspråket, sier Flacké. I 2009 ble det også offisielt anerkjent som nasjonalt språk. Og vi har nettopp startet arbeidet med oversettelse av Det nye testamentet til malinké.

«Selvgående» disipler
Flacké sier at misjonens rolle er å bidra til å bygge opp et arbeid som folket selv kan føre videre. Han er opptatt av at den enkelte kristne må ta ansvar, både i Norge og i Mali.
   - Hjemme i Norge har vi i kristent arbeid i alt for stor grad lagt opp til å ansette folk som gjør jobben i menigheter og organisasjoner. På den måten frikjøper vi oss som kristenfolk. Jeg er opptatt av at vi både i Norge og her oppmuntrer de kristne til selv å gjøre jobben. Hvis vi ikke lykkes med å utvikle «selvgående» disipler, oppnår vi ikke resultater på lang sikt.

Godt forhold til myndighetene
   - Hvordan er forholdet til myndighetene?
   - Vi har stor frihet, og blir verdsatt av myndighetene. 
Her, som i de fleste fattige land, er korrupsjon et kjempeproblem. Kanskje det viktigste hinder for utvikling. Korrupsjon gjennomsyrer hele samfunnet. Vi i Normisjon har nulltoleranse på det. Det gjør at vi noen ganger må ta noen ekstra runder. 

Muslimene
   - Hvordan er forholdet til muslimene?
   - Det er positivt. Først og fremst i bushen. Vi besøker gjerne imamen og landsbysjefen når vi er på lokalt besøk. Jeg spurte en gang en landsbysjef om hva han syntes om at sønnen var blitt kristen. Faren syntes det var flott. Da Det nye testamentet på kassonké ble utgitt, stod en imam fram og anbefalte sine folk om å lese Nytestamentet. Men det er også eksempler på det motsatte, kanskje særlig i hovedstaden Bamako. Det finnes noen islamistiske grupper her i byen. KPK
 

Utsikt fra taket på Normisjons bygning i Bamako.

Del på Twitter

Kommentarer: