Lar dansen vise hva de føler

Ingvild Venås fra Stangvik i Møre og Romsdal er fysioterapeut, og har de siste to årene vært Normisjons utsending i Nepal. Her jobber hun ved tre ulike dagsenter for funksjonshemmede barn. Noen av barna er med på danseterapi.

Ingvild Venås

Ingvild spør ei av jentene som ikke kan snakke, men bruker tegnspråk, om hun liker danseterapi. Hun lyser opp og svarer bekreftende med tegn, før hun gjør et dansetrinn med hendene.
   - Danseterapi går ut på å la barna uttrykke seg med bevegelser, og det gir dem som ikke kan uttrykke seg med ord en mulighet til å få kommunisert det de tenker og føler, forteller Ingvild.

Stor forestilling
Terapien innebærer både fri dans og at barna lærer seg noen koreografier som de har framført i ulike sammenhenger. I fjor hadde de en stor fremføring som handlet om temaet fred i Nepal.
(se youtube-klipp)
Danseterapi på senteret ble startet opp av Sharan Pradhan. Han var også koordinator og koreograf for den store forestillingen som ble vist i fjor.  
   - Nå har Sharan Pradhan flyttet til England, og en annen danseterapeut har tatt over. Han har ikke alltid hatt anledning til å komme, så noen ganger har Keshu, en av lærerne, eller jeg hatt danseterapitime med barna. Jeg har lært mye og det har vært spennende å prøve seg på dette, siden jeg er veldig glad i dans selv, forteller Ingvild. 
Nylig opptrådte de på et ungdomsarrangement i en kirke.
   - Barna synes alltid det er like stas å opptre, sier Ingvild.

Opptrer alene
   - Ei av jentene med Celebral Parese, som ikke kan snakke, har også opptrådt alene med dans i den kirken hun går i. Hun elsker å danse, og det er en utrolig fin måte for henne å uttrykke seg på.
Ei av de andre jentene i gruppen vil også fortelle at hun liker danseterapi godt.
   - Vi får trening av hele kroppen, og også snakketrening. Også liker jeg veldig godt å danse, sier hun.

Del på Twitter

Kommentarer: