Et lite sene-gal februar

09 mars 2017

Familien Moskvil har vært på tur, familien Jøssang er back in business og noen unge menn vil gjerne høre hva Bibelen gir av svar på livets store spørsmål. Les om du vil høre mer...   

En tur til inspirasjon og samtaler om veien videre eller en tur med sukkerspinn og Løver (alt etter hvem i familien du spør)

En gang i året møtes alle misjonærene i Mali og Senegal til ei uke på «misjonærkonferanse». Dette året var det i Bamako. Siden vi nå vanligvis kommer med fly via Dakar, hovedstaden i Senegal, hadde vi ikke vært i Bamako siden 2014. Det var kjekt å være tilbake, treffe igjen alle de flotte lokale arbeiderne i Normisjon Mali/Senegal, som her kalles MPN (MIssion Protestante Norvegienne). Det var dager med lange møter, og mye «voksensnakk» i følge Oskar – men vi fikk tid til både tur i nasjonalparken og dyreparken. Og Oskar fikk flere store drømmer oppfylt: se løve og spise sukkerspinn. Ellers var det spennende dager med samtaler om hvor vi er nå i Mali og Senegal, og også veien videre i begge land. En er i ganske ulike faser i de to landene. For oss er det inspirerende å høre om og lære av både det som skjer og har skjedd i Mali opp gjennom Normisjons historie i landet – både alt vi gleder oss over, og det vi ser kunne vært gjort annerledes. Det er ikke mange misjonærer i Mali om dagen, men tilstede på konferansen dette året var vår 5-års erfaring i området bare barnemat i forhold til de andre tilstede som hadde en fartstid på 15-30 år. Altså: mye erfaringer representert å lære av for oss nykomlinger

Vil dere høre om flotte folk vi har truffet siste tiden??
Vi får lov å møte mye flotte folk på vår vei, her er noen vi har fått møte siste måneden: Forrige uke var det en hel gjeng fra Molde på teamtur her. 5 voksne og 3 gutter, en skikkelig sprek gjeng. De gjorde en feiende flott innsats med å rydde gata for søppel og ugress, overnattet i landsbyen og hadde leker og undervisning på den lokale skolen der. Ellers har de hatt fokus på bønn for malinkéene, oss og byen. En flott gjeng å bli kjent med, og ha besøk av! På vei til Misjonærkonferanse var vi en tur innom et liten landsby i Mali hvor det bor to familier og to flotte damer som jobber for NLM. Vi fikk ha noen dager sammen med gjengen her. 7 barn som snakker norsk og en storslått barnebursdag fikk noen av oss til å hoppe og danse. For andre var det supert å bli kjent og høre hvordan hverdagen er for denne gjengen.Vi har også truffet sjefen for sosialhjelp i regionen 2 ganger den siste tiden. Dette er en mann som bare har hatt 2 måneder i jobben, og som virkelig brenner for at mennesker skal få det bedre. Vi har hatt samtaler om hva vi kan bidra med. Dette er spennende samtaler, og vi kommer tilbake med mer når vi har noe konkret vi vil være med på.

Lete etter ressurser – ikke behov
Vi vil, de fleste av oss, gjerne gjøre noe for noen som trenger det. Få lov å bety en forskjell. Hjelpe noen i nød. Redde verden bittelitt. Det er lett når en kommer hit å se alle behovene. Det er mange behov. Skolen mangler ressurser, folk mangler arbeid, mange mangler nødvendig helsekunnskap, sykehus mangler gode leger osv. osv. Men hva med å lete etter ressursene? For de er det også mange av. Det er så lett at vi tenker vi er her for å gi – men det er absolutt veldig mange ganger vi får mer enn vi gir. En dag for noen uker siden hadde jeg en litt tung dag; trøtt og sliten og lite motivasjonen, men den dagen var det først noen barn i landsbyen som kom med ei tom flaske de hadde fullt med bær de hadde plukket ute i bushen. En gave. Da vi skulle dra kom ei dame med en full pose med bønner hun hadde dyrket. En gave. Tilbake i byen kom ei nabodame med et dobbelt sengesett hun hadde brodert til oss. En gave. Ikke som tilbakebetaling for noe vi hadde gitt, men bare gaver, rett og slett.  Vi er her blant et folk med ressurser, men ofte trenger disse ressursene å bli oppdaget og bli heiet frem. Noen ganger trengs det litt økonomisk støtte, noen ganger litt ny kunnskap – men ofte trengs bare noen ører som hører og noen som er tilstede og heier.  

Vi er en pakkeløsning.
Det er ofte et virrvarr av bistandsmidler i disse fattige landene. Noe penger fra the american people, noen penger får vi hører er italienske eller tyske eller engelske, WHO har noen nasjonale prosjekter – pengene kan bygge ei helsestue, et vanntårn, dele ut gratis myggnett eller gi billige malariamedisiner – MEN bare mennesker har ører som kan lytte og har mulighet til å bygge relasjoner. Og bare mennesker kan se ressursene til de som bor her.Vi er en pakkløsning. Det er ikke så kult å ha misjonsmesse for å samle inn til dieselutgifter for at vi krysser landet for å komme hit eller hver uke drar til landsbyen, eller til husbygging til misjonærer, eller lønn til nattevakten. Det er en del utgifter som ikke er så fine på plakaten – MEN vi har så lyst til å si TUSEN TAKK til alle faste givere. Som gir på en slik måte at vi kan være her. For vi tror det er utrolig viktig. Det er ikke alltid de store, pengesterke prosjektene som er de mest livsforvandlende og samfunnsendrende – av og til skjer det kanskje i møte med et annet menneske.  Har noen flere lyst å være med som faste givere så er det bare å sende en mail, så får dere en avtalegiroblankett. Og dersom noen ønsker mer informasjon om hvordan pengene i prosjekt-Senegal blir forvaltet er det bare å komme med spørsmål. Vi har godt gjennomtenkte budsjettet og trygge økonomiske rutiner. Igjen: tusen takk til alle dere som gjør det mulig at vi er her, og har tro på at relasjoner, det å ta seg tid til å se og høre, og det å gå sammen med,  er av stor betydning. Tusen takk!   

Husbygging og spørsmål om volontør

Som mange vet kommer Ingrid og Einar Amlie til høsten. Nå er huset de skal bo i kommet skikkelig i gang. Grunnmur er oppe, og en liten leilighet på tomta nærmer seg ferdig. Denne er tenkt til en volontør eller to som skal komme å hjelpe til med barnehage/førskole for norske barn til høsten. Dermed er også denne oppfordringen gitt. Om du, eller noen du kjenner har lyst til å komme hit fra sommeren/høsten 2017 og være med på dette arbeidet et år eller to hadde det vært helt TOPP. Send en mail til oss, så gir vi deg informasjonen du trenger til hovedkontoret. Da kan du også få arbeidsbeskrivelse og vite litt mer om hva det går i. Om du ikke kommer selv, så vær gjerne med å be om at noen melder seg.  

JØSSANGS HJØRNE
Så er vi tilbake. Det vil si, vi har jo allerede vært her i over en måned og er allerede nærmere hjemreisen enn utreisen, men vi har ikke vært med på nyhetsbrev siden før vi reiste hjem til jul. Det at vi reiste hjem en uke før jul, med tilhørende julestress, understreket noen av de store forskjellene mellom Norge og Senegal, både i rikdom og i kultur. Et eksempel er tempoforskjellen. Det er jo alltid litt ekstra tempo i sakene hjemme rundt juletider, så det var kanskje derfor det ble så tydelig siden vi kom rett fra et samfunn som er mer sentrert rundt relasjoner og å gjøre ting sammen, med god tid. En tenker ofte at begge kulturene kunne gått sammen og tatt litt av det beste fra hverandre, så tror jeg det hadde blitt utrolig bra! Et eksempel på en liten kulturkrasj er organiseringen rundt fotballtreninger og kamper. Vi har hele tiden blitt fortalt at trening begynner 16.00. Det vil si, 16.00 er tiden man går hjemmefra for å gå på trening. Man har ikke noe avtalt tidspunkt der treningen starter, alle må jo komme før man starter… Så har det skjedd ganske mange ganger at vi sitter i en time og halvannen før man kommer i gang – mens andre ganger er treningen startet allerede når vi kommer – og vi har ikke helt funnet ut av systemet…! Helt til jeg en dag spurte kameraten min hvorfor det så ofte var slik. Jo det var jo en selvfølge – siden mange på laget var gode venner og lagde te sammen på ettermiddagen, før trening. Og å lage te tar jo den tiden det trenger, og er ikke noe man skynder seg med, så derfor var det ofte at folk kom først etter «le troiséme» (den tredje, altså at man alltid koker opp til tre serveringer for hver gang man lager te). Apropos fotballkamerater så har vi også blitt ganske godt kjent med noen av de på fotballaget vårt – og før vi reiste hjem til jul spurte vi om de kunne tenke seg å vite mer om det vi tror på, og det hadde de lyst til. Når vi kom ned igjen var det tre stk som var klare, og vi har derfor hatt en del samlinger der vi går gjennom Bibelen kronologisk, en historie av gangen, og snakker sammen om disse utover kvelden. Fantastisk fine samtaler. Møyfrid har, sammen med en venninne i landsbyen, oversatt flere bibelhistorier til malinké og Kristian forteller historiene nesten som om han skulle være innfødt – og det er utrolig å se hvor fint det er å bli fortalt historiene på sitt eget morsmål i stedet for på fransk, som er deres «nummer to-språk». Dette er noe vi i Norge tar for gitt – men som man virkelig har grunn til å takke for! Vær med og be for det videre arbeidet med oversettelser, og for Kristian som fortsetter med disse samlingene alene etter vi reiser hjem.

Bønneemner
Husk at vi er avhengige av bønn! Hver dag er det masse bønnesvar, og noen av dem får vi se tydelig! Tusen takk for bønnene deres!

  • For prosessen med husbygging: takk for gode arbeidere, og be om en god byggeprosess videre.
  • For barna våre, at de trives sammen her i huset og trives sammen med nabobarna.  
  • For Amlie i Frankrike – for glede i språklæring og trivsel for barna.
  • For naboer, venner og nye relasjoner – at Gud møter mennesker, viser hvem han er og gir fremtid og håp!
  • Om at det må ordne seg med volontør til høsten.
  • For de unge mennene som er ukentlig hører nye bibelhistorier og grubler over livets store spørsmål.
  • Be om at det ikke skal bli et strev og ta mye tid og krefter å finne økonomisk støtte til arbeidet her. At arbeidet skal ha en økonomi som gir mulighet til et langsiktig, godt og bærekraftig arbeid, og visdom til å forvalte budsjett og penger på en best mulig måte.  

Be for oss, og særlig for barna! Be for malinkéene; for naboer og venner! Be om ledelse i arbeidet og i møte med hver ny dag vi er her! Tusen takk! 

Masse hilsener fra
Møyfrid og Kristian Moskvil
Mail: mkmoskvil@gmail.com
Instagram: moskvils