Brev i februar

09 mars 2017

Dette brevet skulle vært skrevet og sendt fra Mali, men det ble litt mye å drive med på slutten, så dette sendes rett etter hjemkomst til Norge. Nok en gjennomgang er unnagjort og vi kommer nærmere målet. Vi klarte ikke det som vi alle håpa på, fortsatt står det igjen 18 kapitler av Jesaja. Poesien i denne boka er vanskelig. Det ble også en amputert gjennomgang på grunn av sykdom. Da vi jobba med Jesusfilmen, så vi at vi kanskje måtte gjøre noe med ulike begrep som Jesus, Messias og Kristus. Vi har brukt Isa, som er kjent i kulturen via islam, og for Messias har vi de aller fleste gangene brukt Kirisita. Vi spurte konsulenten om råd og her var konsulenten klar. Hvis vi bruker Isa, må vi bruke Alimasiya, da det er nærmere hebraisk. Hvis vi bruker Yesu, må vi bruke Kirisita som da kommer fra gresk. Vi hadde altså en blanding, han mente enten det ene eller det andre og jeg er enig med ham. Isa er svært godt innarbeida og derfor må Kirisita forandres de fleste stedene til Alimasiya. Katolikken mente også at dette går greit selv om de bruker Yesu og Kirisita. Da blir det altså en ganske stor forandring, det er nok den største vi gjør i Det nye Testamentet. Jeg bever litt for å gjøre dette, men jeg tror det er rett. Vi måtte bestemme oss nå på grunn av Jesus-filmen, den spiller vi bare inn en gang. Her er det full konsentrasjon hos oversetterne.

Jesusfilmen jobba jeg mye med, det gikk tungt i starten, men vi fikk starta planlegginga av innspillinga, gjort de siste korreksjonene på teksten og fikk den trykket ut. Her står jeg med teksten i hendene. Nå er alt trykket opp, også de ulike rollene. Jeg fikk også kontakt med Campus for Christ, som sender teknikere som skal registrere alt. Jeg sendte mailer og fulgte opp med telefoner og fikk et møte hos Campus for Christ’s kontor dagen før jeg reiste hjem. Da jeg kom hjem tikka mailen inn der de søker om innspilling i begynnelsen av juni. I hele denne prosessen har spørsmålet mitt vært: «Er det noe mer jeg bør vite?» Jeg har jo ikke vært med på noen opplæring, har bare lest meg til dette og spurt folk. Vi trodde vi var i mål og så viste det seg at de må ha det på en pc når de skal øve. Jeg prøvde å legge det inn, men det gikk ikke, så de ble igjen en dag i byen og fikk en avtale på SIL (Wycliffe) hos hun som hjalp meg

 

Jeg er ute og går nesten hver dag, og jeg får en morsom hilsen hver gang jeg går i grønnsakhagen. Når jeg sier: «God ettermiddag», får jeg svaret: «God ettermiddag, gammel kasonké kvinne». Dette er en måte å ære meg på, jeg har jo litt grå hår og det er bra i denne kulturen.

Nå har oversetterne dratt hjem for å jobbe videre og de skal også trene med de 20 aktørene i Jesus-filmen og vi venter spent på når det skal spilles inn. Jeg er i Norge og fortsetter jobben min og kontakten herfra.