Aktuelt synspunkt av Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon.
Hentet fra Agenda 3:16 nr. 12/2011.
".. og mørket har ikke overvunnet det"
En av de vakre nyoversettelsene i Bibelen finnes i en av de mest sentrale tekstene. Når Johannes meddeler juleevangeliet fra ørnens høye perspektiv, skriver han at «lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det». Slik minnes vi om at verdens åndelige mørke bekjemper lyset og evangeliet, men er dømt til å tape. Mørke er jo bare fravær av lys. Lyset kan stenges ute, men mørket må alltid vike der lyset slipper til.
Også når Johannes skriver om livet, har vi fått en fin presisering i starten av evangeliet ved at et punktum er blitt flyttet: «Det som ble til i Han, var liv.» Som mørket har døden ingen reell makt. Den er bare fravær av liv. Livet derimot har sin kilde i Gud og er skapt av, ved og til Jesus Kristus. Derfor vil livet vinne til slutt.
Jesus er verdens håp
Vi trenger å holde fast flere sider ved dette. For det første er det lett å tenke at mørke, død og ondskap har fått overtaket. På samfunnsplanet har vi som norske dette året fått nær på livet hva fascistisk terror og rasistisk ondskap kan ødelegge på én dag, 22. juli. Samtidig har vi vært vitne til at viktige kristne verdier i kulturen vår som fellesskap og nestekjærlighet er blitt aktivert midt i uretten. Vi har sett onde herskere trues og styrtes i Midt-Østen. Samtidig er vi urolige for hva som følger etter dem, noenlunde rettferdige demokratier eller islamistisk undertrykkelse. Mørket slåss mot lyset, døden mot livet. Inn i dette lyser evangeliets løfte om en bedre verden hvor død og urett må gi endelig tapt. Vi tror at Jesus er verdens håp.
Kampen mot mørke og død
For det andre trenger vi ikke adressere kampen mot mørke og død for langt utenfor oss selv. Verdens urett ledes tilbake til menneskene. Det er vi som står for den. Vi lager selv de politiske systemene som garanterer uretten. Vi sørger selv for de daglige valgene som setter oss selv først og neglisjerer søsken som lider nød og død. Ei viktig side i kampen mot mørke og død er å slippe lyset inn i egne liv til forvandling og omprioritering ved at vi søker Guds rike og vår nestes beste først. Han som står for livet, er vår og verdens sanne Herre.
Det sier oss for det tredje noe om det helt enestående ved Jesus. Under fjorårets julefeiring lot en prest i Oslo lese fra Koranen om Jesu fødsel under gudstjenesten. Det hun unngikk å fortelle, var at en hovedsak i sure 19 i Koranen ikke er tilslutning til Bibelens budskap om Jesus, men benektelse av Jesu sanne guddom. «Det er ikke Allahs vis å legge seg til barn,» er Muhammeds budskap.
Nåden og sannheten
Men selve evangeliet hviler på det motsatte. Johannes forkynner med styrke om Ordet (Jesus) som var i begynnelsen og var hos Gud, ja, selv var Gud. Han bar Guds herlighet til oss da han ble menneske og tok bolig midt blant oss, en herlighet som er full av nåde og sannhet. Kan vi stole på det? Ja. Religionenes vei er bare avarter av Mose vei. Han kom med loven, og religionene representerer glimt av loven på ulike vis. Jesus, derimot, kom med nåden og sannheten, og vi kan være sikre på nettopp det, fordi han er den enbårne Sønnen, som er Gud og har vist oss hvem Gud er. Det er både troens og misjonens herlige utgangspunkt – som aldri kan overvinnes av religionenes eller ateismens mørke.
Velsignet jul!