Bambus gir nytt håp

Forholdene for steinarbeiderne er tøffe. Steinstøvet er farlig, og arbeiderne har ikke vernemasker.

Bambusprosjektet er en del av Normisjons arbeid med å bedre forholdene for de mange menneskene som nærmest lever som slaver i steinindustrien i India. I samarbeid med tre lokale aktører ønsker Normisjon blant annet å styrke arbeidernes rettigheter når det gjelder for eksempel verneutstyr og arbeidstider. De ønsker å bidra til et bedre barnehage- og skoletilbud. I dag er det mange barn som er med foreldrene på jobb i gruvene. Fra de er bitte små må de puste inn det farlige steinstøvet. Normisjon vil også skape alternative arbeidsplasser. Det er her bambusprosjektet kommer inn.

Gjennomsnittlig levealder 40 år
Basanti Tuddu og ektemannen Subhash Honsda i Dumka distrikt jobbet begge dagen lang med å hugge stein. Månedsmagasinet Yojana, som utgis av indiske myndigheter, forteller at Basanti fikk tuberkulose fordi hun daglig inhalerte støvet i steingruvene. Arbeidsforholdene gjør at gjennomsnittlig levealder blant steinarbeiderne bare er 40 år. Sykdommen gjorde at Basanti ikke kunne jobbe, og mannen måtte også slutte. ’Da de mistet jobben, og også hadde dårlig helse, var fremtiden skremmende for paret’ skriver Yojana.

Fine butikker i byene
Det er likevel en solskinnshistorie magasinet forteller. Ekteparet ble nemlig kjent med Normisjons bambusprosjekt. Subhash viste seg å ha talent når det gjaldt bambusdyrking og foredling av bambus. Han fikk god opplæring, og etter hvert fikk han også lederansvar.

Å dyrke og foredle bambus er et godt arbeidsalternativ for steinarbeiderne.

200 personer fordelt på 20 grupper er i dag engasjert i bambusprosjektet i Shikharipada i Dumka distrit. De lager skittentøyskurver, søppelkurver, pynteting og til og med møbler. Varene blir tatt inn på flere av de finere butikkene i storbyene. Det er Normisjons samarbeidspartner ESAF (Evangelical Social Action Forum) som driver prosjektet.
Yojana understreker hvor flott det er at en naturlig ressurs som bambus, som har vært en del av urbefolkningens hverdag i lange tider, blir tatt i bruk på en ny måte. Tidligere måtte mange av innbyggerne her enten jobbe i steinundustrien, eller de måtte årlig være flyktninger i tre måneder, fordi de ikke kunne dyrke jorda på hjemplassen i denne perioden. Nå har de fått en ny mulighet som har betydd en stor forbedring i deres liv, skriver bladet.