Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Leir med verdighet

Foto: Illustrasjon Shutterstock

- Kom inn! Vil dere ha te?
Vi får en varm velkomst på Heyat familiesenters leir for barn og unge med funksjonshemninger. Heyatsenteret er basert i Baku, Aserbajdsjan og ble startet opp av Normisjons bistandsorganisasjon Norwegian Humanitarian Enterprise.

Nå er 15 barn på tre dagers leir for første gang i sine liv. Frivillige og faglærte fra fire nasjoner deltar som stab på leiren.
- Vi har femten barn, femten foreldre og fjorten i staben her idag, sier leder for Heyat senteret, Nargiz Akhmedova smilende.


Foto: J. Akhundov

Farger og lek
Vårleiren foregår i et stort hus i en bydel i Baku. Det er aktiviteter både ute og inne.

- Barna er delt i to grupper, blått og grønt team. I dag har blå gruppe tegning og farger først, men grønn gruppe starter med musikkterapi. Vi har et eget tilbud til de pårørende, i dag er det et språktreningsseminar for å hjelpe dem å hjelpe sine egne barn med språkutvikling. Noen foreldre har også behov for rådgivning så vi tilbyr sjelesorg og psykologsamtaler for dem som vil ha det, forteller Nergiz.

En lang rull med papir ligger utover bordet og hvert barn får hjelp til å bruke farger og pensler av sin terapiassistent på leiren. De som jobber på leiren har OL ringer på t-skjorteryggen og den hjerteformede logoen til Heyat på brystet. På skjorteryggen står det oppmuntrende budskap til både foreldre og barn: ”Jeg er spesiell. Jeg kan klare det. Jeg er en helt!”.

- Dette har vi hentet fra en sang vi synger med barna hver dag, forklarer Anne Sihvonen, fysioterapeut og rådgiver for NHEs barne og ungdomsprogram.


Alle leirdeltagerne. Foto: J. Akhundov

Tett oppfølging
Ute på plenen går en gutt med autisme frem og tilbake sammen med sin terapiassistent på leiren.
- Hva har vært den største utfordringen på leiren så langt?
- Den første dagen var omgivelsene og mange ansikter nye for barna. Det var krevende, noen barn ble sint og fortvilet over å møte så mye nytt. De to andre dagene har vært mye bedre. Og vi gleder oss over at foreldrene er fornøyd, sier Nargiz.

- Nikon! sier en gutt og peker på kameraet fotografen holder.
- Han kunne ikke snakke da han begynte på Heyatsenteret, forklarer Anne.
Men nå…
- Nikon!

Det er mange aktiviteter både for foreldre og barn.
- Vi har for eksempel invitert en voksen som selv har en utviklingshemning til å fortelle sin livshistorie. Maleren Vladimir forteller om hvordan han begynte som kunstner som 47 åring. Budskapet er at det er aldri for sent. Vi har også en far som har et barn med downs som innleder til diskusjon i en foreldregruppe. Det er stor pågang til alle aktivitetene, sier Nargiz.


Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. (Jacobs brev 2,2)