Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Penga eller livet!

Pengejag og pengemas. Shopping, reising og dyre biler. Kan vi bruke midlene vi har, kun på oss selv? Er det «dine penger»?
Foto: Hilde Marie Grandalen

For ikke å snakke om det aller verste; telefonselgere!! De er vel kanskje de eneste som det er kristenpolitisk korrekt å skjelle ut? Så hvordan i hule heia kan jeg skrive noe fornuftig om penger uten at det blir pengemas? For hvis du som leser, oppfatter denne artikkelen som mas – da har jeg bomma!

Nyt livet
Jeg er 38 år, bor i Norge og har god inntekt. Hurra! I tillegg lærte jeg på Bibelskolen i Staffeldtsgate at det er riktig å feire med god mat av og til. Israelsfolket ble til og med i Det gamle testamentet pålagt å feire så og så mange dager i året, og da var god mat en del av påbudet. Jeg koser meg skikkelig når jeg kan spise et godt måltid sammen med familie og venner. Det er en fin ting, og det er til behag for Gud. Å bruke pengene våre til å skape gode situasjoner for oss selv og de nærmeste rundt oss, er en god ting.
I vinter møtte jeg Vernon, en skikkelig tøysekopp på 7 år. Han har vokst opp i slummen i Manila sammen med lillebroren sin. Moren er død og faren ikke i stand til å ta seg av dem. Vernon ville etter all sannsynlighet ha dødd av underernæring hvis han ikke hadde fått hjelp. For noen få år siden fikk jeg anledning til å bruke noen av mine penger på å betale for at Vernon og lillebroren skulle få medisinsk behandling, et hjem, skikkelig mat hver dag, skolegang og mulighet til å få høre om Jesus. Det var utrolig fint å se hvor bra det gikk med tøysekoppen. Han smilte og tullet med kameratene sine og så ut som en helt vanlig, sunn 7-åring. Å bruke pengene mine til å gi muligheter for barn i håpløse situasjoner, gjør veldig godt, akkurat som en god middag. Jeg er utrolig heldig som har mulighet til å gjøre begge deler.

Dropp kollekten
Finnes det noen krav til hvor mye en god, nestekjærlig, varmhjertet kristen skal gi? Noen tror at Bibelen pålegger oss tiende, altså å gi ti prosent av inntektene våre til misjons- og hjelpearbeid. Det er ikke riktig. I Det gamle testamentets Israel skulle man gi tiende av avling og buskap, men det budet er ikke gyldig for oss. Paulus sier at «Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.» (2. Kor 9,7). Jeg liker det verset. Det motiverer meg til å gi. Likevel kunne det vært greit å vite hvor mye som liksom er "riktig" å gi. Kanskje er ti prosent likevel en grei målestokk? Hos oss har vi tenkt at å gi ti prosent av bruttoinntekten vår, sannsynligvis aldri vil gjøre det vanskelig for oss å leve godt av resten. Så har det etter hvert blitt en vane å ta en kikk på givertjenesten ca. en gang i året, og se om vi har anledning til å øke prosenten. Det er befriende å se at vi trenger mindre til oss selv enn vi har trodd. Og det er fantastisk å oppdage at pengene våre faktisk betyr en reell forskjell for veldig mange mennesker!
Jeg gir sjelden kollekt i kirka eller på bedehuset. Det ser jo selvsagt fint ut å legge en 200-lapp i kollektkurven en gang i uka. Men hvor mye blir det egentlig prosentvis i løpet av en måned? Ved å ha faste månedlige trekk som jeg og fruen har tenkt nøye gjennom i ro og mak hjemme, har vi en god ordning for hvor mye vi skal gi. Faste banktrekk merker en dessuten mistenkelig lite til. Og de pengene som er igjen, kan vi bruke akkurat som vi vil. Kanskje legger vi en femtilapp i en kurv eller kjøper gatemagasinet av en av de hjemløse av og til. Men vi kjøper ganske mye sjokolade også – bare fordi det er så utrolig godt!

Rikdom
Så hva blir konklusjonen? Postmoderne nok, blir vel svaret at enhver selv må finne ut av hva som er riktig for seg. Men post-umoderne nok vil jeg legge til at det er supersmart å la Gud være med på å avgjøre hva som er svaret. Og jeg tror alle rådene Han gir oss gjennom Bibelen, er råd som er til det beste både for oss selv og vår neste. Når Jesus sier: «Penga eller livet!», eller mer riktig sitert: «Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» (Matt 6,24b), så er det fordi Han vet at det beste for oss, er å dele. Det finnes få eksempler på at en egoistisk pengebruk har ført til virkelig rikdom. Men som vanlig, lar Han oss velge selv. Vi kan beholde alt det Han har gitt oss, eller vi kan velge å gi noe av det tilbake til Ham.