Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Gud fikk komme nær og berøre

Fornøyde damer bak litt av frukten vi fikk fra Bunnpris i Storgata
Foto: Foto: Elisabeth Østergaard

Å øse ut urolige hjerter
Man ble møtt med bibelvers og røde hjertesjokolader på rommene, og i matsalen ventet varm og god taco-suppe, før man fikk sette seg ned til "kveldstanker" av Kari Olafsrud. Frænabu var nyvasket og pyntet med vandrere mot korset, og Jesus som med åpne armer tok imot. Det var også det viktige i teksten om Emmaus-vandrerne, som fikk lov til å øse ut sine urolige hjerte for Jesus. Etterpå kunne Jesus gi dem ord om hvordan alt henger sammen, at det som så så vanskelig og fortvilende ut, var en del av en fantastisk plan.
- At Jesus som var død og borte for dem, faktisk gikk sammen med dem, og var levende!
- At Gud har kontroll på det hele, og han vil få det siste ordet. 

Tur i klart høstvær
Lørdagen startet med sol og klart høstvær. Gruppen med damer forberedte seg på tre turer: Stemshesten, Aslak-steinen og Farstadstranda.


Gerd Huse, Arna Karin Remen og Ingrid Margrete Winter-Hjelm på vei opp Aslak-steinen. Foto: Elisabeth Østergaard

Hjelp til å vokse og få større selvinnsikt
 Men før damene gikk ut på tur, fikk de lære om medvandring; "en gjensidig og avtalt relasjon der en deler tro og liv for å oppmuntre hverandre i liv og tjeneste". Det å ha en medvandrer, kan hjelpe en til å gå med flere ting til Jesus, for ofte glemmer vi å fortelle det vi står midt oppe i til Ham. Karis medvandrer brukte å spørre henne: - Har du fortalt dette til Jesus? Medvandrere kan spørre hverandre hvordan det går,  snakke sammen om det en strever med, og lese i Bibelen sammen. Det blir en hjelp til å vokse nærmere Gud, til å ta livet på alvor og få større selvinnsikt. 

Et klarere fokus
På lørdagskvelden var temaet "Disippelliv i praksis". Da delte Elisabeth Østergaard fra sin vei mot et liv preget av større etterfølgelse. - Jesus vil at vi skal gjøre godt, sier Elisabeth, - og det kan vi alle gjøre. Ved å ha et klarere fokus på at vi kan gjøre en forskjell for andre, vil vi også se mer de muligheter og behov som ligger foran oss. Vi kan starte med det som kjennes trygt for oss, og utfordre oss selv etterhvert. 
Ingrid Margrete Winter-Hjelm og Elin Frisvoll bidro med solosang og ledet lovsangen under hele helga. Det løftet sangen og gav en opplevelse av å få være med i noe større enn en selv - noe hellig.  Og Gud fikk komme nær og berøre, slik hver enkelt trengte det. 

Jesus-meditasjon og festmiddag
På flere rom på Frænabu, var det pyntet og lagt opp til å gå for seg selv og være sammen med Gud. Her kunne man tenne lys, sette på rolig musikk, og se på bibelvers og refleksjoner som var hengt opp og lagt fram. Eller man kunne gå utenfor til klagemuren. Mange benyttet seg av disse rommene, hvor de også kunne kjenne etter hva som lå dem på hjertet, og "lage hjertet sitt" med farget ull.  Rommene ble også brukt under det populære tilbudet: Jesus-meditasjon. Her fikk alle utdelt en felles tekst de skulle lese for seg selv. Etterpå var det delerunde hvor man kort sa litt om hva man oppdaget, eller ble opptatt av i teksten. Det ga mange vinklinger på samme tekst, og kan gi nye tanker og oppdagelser rundt teksten.
Så var det tid for festmiddag, hvor festkledde og feststemte damer ble plassert etter hvilken måned de var født i. Og praten gikk godt sammen med noen man ellers kanskje ikke hadde fått en prat med. 

Ny tro på at Jesus går med
På søndagen var det tid for nattverdsmøte og "matpakke" med på veien videre. Kari snakket om at historien om Marta om Maria egentlig handler om vår hjerteinnstilling til Jesus. Har vi valgt å la vårt hjerte være lydhørt og stille, eller fyller vi tankene våre med de mange ting som opptar oss. Jesus kan vi spørre om råd. Da finner vi kanskje ut at alt det vi ville nå, kan være mer enn nødvendig. -Vi har alle tid til å lytte hvis vi vil, sa Kari. Og etter en god middag med steik og grønnsaker, og sjokolademousse til dessert, reiste mette og fornøyde damer hjem til hverdagen og de mange oppgaver og utfordringer som den bringer. Men med seg hadde de kanskje en ny tro på at Jesus går med, og at vi alle kan være noe godt for hverandre.