Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Oppbyggelig

Høsten er moden


Blikket måtte løftes ennå høyere – inn i Guds råd – for å se at i åndelig betydning er innhøstingstiden her allerede. Det er ikke alltid sant at én sår og en annen høster. I vanlig jordbruk høster man gjerne det man selv har sådd. Men i dette tilfellet, er det de gode nyhetene at vi kan gå rett på innhøstningen av det Gud har forberedt. Såmannsarbeidet er allerede fullbrakt. Nå gjelder det å høste.

I disippelflokken var det mange som var vant med å høste det de ikke hadde sådd. De var fangstmenn og ikke oppdrettere. Også tolleren Matteus levde av å fiske noen prosenter av andre produsenter. Fra nå av skulle de fiske mennesker.

Personlig liker jeg også denne type innhøsting. Fisk, vilt, bær og sopp – jeg går bare rett inn i høsten uten forarbeid. Gud har i sin skapte natur lagt det ferdig foran oss. Som Peter fikk høre på hustaket i Joppe som preludium til sin første evangeliseringstur til folkeslagene: «slakt og et».

Da jeg var gutt, var det synd å fiske på søndag. Selv om det stimet med makrell, burde vi vente til mandag. I fjor kom en bok om hverdagsevangelisering som heter «Endelig mandag». Menneskefiske viser seg mest passende på hverdager, ettersom vi ikke treffer så mange ufiskede på søndag. Få unådde går nemlig i kirke eller bedehus. Det er lett å bli mismodig av tomme forsamlingsbenker. Men løft heller blikket. Mandagen kommer med stim av unådde. De fleste vil ikke bite. Men flere enn vi aner, har Gud allerede bearbeidet (som Kornelius), slik at de er åpne for gode nyheter om fullbrakt forsoning. Det vil nappe hyppigere enn vi tror.

Løft blikket. Eller som vi synger i misjonsnasjonalsangen: «Hjelp meg å skue med ditt blikk». Høsten er moden. Det er håp i hengende snøre.