Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

En uke etter jordskjelvet

Noen har mistet alt. Mange venter fremdeles på hjelp.
Foto: Liv Wendel

En blanding av takknemlighet og sorg. Takknemlighet for at det har gått så mye bedre enn mange fryktet; veiene inn og ut av Kathmandu er fremdeles kjørbare, flyplassen fungerer, alle sykehusene i byen er uskadet, og de aller fleste hus står støtt og uskadet fremdeles. Og samtidig sorg over alle de som har mistet noen. Hus og hjem. Jord. Eller alt. Ikke minst i distriktene. Og at mange fremdeles venter på hjelp.

Folk reiser fra byen i hopetall. Foto: Liv Wendel 
 
Gatene er merkbart stillere, folk har reist fra byen i store mengder. Mange for å hjelpe sine slektninger andre steder, mange for å ikke bli en del av en fryktet epidemi her. Det har vært mange rykter om både nye jordskjelv og om epidemier og hva vet jeg. Samtidig er det forunderlig hvordan ting sakte kommer tilbake til en slags normal. De fleste teltene er ryddet sammen og folk har flyttet inn igjen. Noen telt står igjen her og der, hva skal man ellers gjøre om huset sitt ikke er trygt lenger.. 
Her er vann og strøm ( i alle fall i den grad det var det fra før), mange butikker har åpnet igjen, frukt og grønnsaker kan man til og med få kjøpt, gatefeierne er tilbake, folk vil i gang igjen. Og alle hilser, spør hvordan det går, hvordan det går med familien, med huset... Hvordan har du det, lillesøster? 

Et tempelområde i Patan, Kathmandu er fullstendig ødelagt. Foto: Liv Wendel 

Så føles det som det ikke kan bli helt som før likevel. Man ser jo at det har vært et jordskjelv; murer har rast sammen, noen gamle hus har helt kollapset, andre står så vidt oppreist fremdeles, som et puslespill. Fremdeles skvetter man av større lyder, som når noen åpner eller lukker garasjebutikken sin, eller noen mister noe i gulvet. Selv bikkjene er mer skvetne enn før. Og mange er slitne etter en uke med veldig lite søvn, og etter å ha vært veldig redde. Nå holder det, var det ei som sa. Nå vil vi rydde opp og arbeide igjen. 

Nepalesiske styrker tar seg tid til et lite pusterom. Foto: Liv Wendel

Var i kirken på lørdag. Gudstjenesten var på en fotballbane, trygt på bakken. Forrige uke var alle samlet til gudstjeneste i fjerde etasje i et av de trange husene i Patan, og barna var oppe i femte etasje da jordskjelvet kom. Det er utrolig at det har gått bra, at alle kom seg ut. Så denne lørdagen var det naan og curry for å feire at alle overlevde. Snakket med ei av damene der som er fra Gorkha-distriktet. Hele hennes familie har overlevd, men de har mistet alt annet - ikke et hus står igjen i landsbyen. Det er voldsomme historier. Det er vanskelig å ta inn over seg alt sammen. 

Men livet går videre.

STØTT ARBEIDET MED Å HJELPE JORDSKJELV-RAMMEDE: 
1. Send NEPAL til 2160 for å gi 200kr
2. Benytt konto 1503 02 13537 og merk beløpet "Jordskjelv i Nepal"
3. Gi med kort her!