Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

I Aserbajdsjan for 8. gang

Foto: Synnøve Aandstad Baghirova

Ingjerd Johnsen har bakgrunn som lærer og kirketjener. Hun ble nylig pensjonist, men også før det har hun pleid å avse en måned i året til å reise til Aserbajdsjan for å arbeide på barnehjemmet for funksjonshemmede barn i Merdekan sammen med teamet fra Normisjon. Det har blitt en slags tradisjon for Ingjerd at hun kommer til Aserbajdsjan om høsten.

- Det finnes mange meningsfulle ting man kan gjøre og mange steder man kan reise, hvorfor akkurat Aserbajdsjan?
- Jeg besøkte Aserbajdsjan for første gang i 2009. Jeg hadde allerede da kjennskap til Normisjons arbeid i landet. Ei venninne hadde deltatt på påsketur til Aserbajdsjan tidligere og anbefalte dette. Så jeg bestemte meg for å være med på påsketuren i 2009, forteller Ingjerd. Denne turen innbefattet også et besøk på barnehjemmet i Merdekan. Hun fortsetter ivrig: - Den siste kvelden vi var i landet, spurte Terje Holmedahl, som da var direktør for Normisjons arbeid i Aserbajdsjan, om jeg kunne tenke meg å komme og arbeide som volontør på barnehjemmet for en periode. Jeg svarte ikke ja med en gang, men etter å ha bedt over det, fikk jeg bekreftelse på at det var dette jeg skulle, og jeg reiste ut som volontør i 3 måneder den høsten.

- Men det ble jo ikke med den ene gangen? Hvordan har det seg at du kommer igjen og igjen?
- Ja, siden da har jeg pleid å komme for en måned i året, smiler Ingjerd. - Det har mest med det å gjøre at jeg er veldig glad i unger. Jeg ser forholdene barna lever under på barnehjemmet, og jeg ønsker å gi dem omsorg og kjærlighet, oppmerksomhet og kontakt, og bidra til at de blir sett. – I tillegg til dette, fortsetter Ingjerd, har jeg blitt veldig godt ivaretatt og fulgt opp av Normisjons ansatte gjennom årene jeg har vært her, så jeg føler meg veldig velkommen.
Og mange i Aserbajdsjan er blitt glad i Ingjerd også. Det er ikke bare barna på barnehjemmet, men også tidligere ansatte i Normisjon, og andre som hun har blitt kjent med gjennom de mange besøkene. Tilbake i Norge er Ingjerd også blitt en ivrig Aserbajdsjan-ambassadør; hun forteller gjerne videre til andre om opplevelsene i Aserbajdsjan. Selv om hovedfokuset er arbeidet på barnehjemmet, sørger hun for at det også blir turer ut i regionene og besøk til så mange ulike prosjekter som mulig.

- Hva gjør mest inntrykk på deg når du kommer til Aserbajdsjan?
- Kontrastene i landet, svarer Ingjerd uten å tenke seg om. - Det er bleiemangel på barnehjemmet, og samtidig ser jeg hva som blir brukt av penger på fantastiske bygg, veier og parker. Det er vondt å se hvor lite de funksjonshemmede barna blir verdsatt. Normisjons team på barnehjemmet gjør en viktig jobb.

- Hvordan var høstens opphold i Baku?
- Jeg har hatt et kjempefint opphold denne gangen også, forteller Ingjerd glad. - Ungene på barnehjemmet er viktigst, det er de som gjør at jeg kommer igjen og igjen. Men det å treffe gamle venner og det å bli kjent med nye mennesker og å lære kulturen mer å kjenne, er også veldig givende. – Det gir også en del perspektiver å komme hit, fortsetter hun. – når man ser forholdene særlig barna på barnehjemmet lever under. Men også andre ting i samfunnet gir grunn til ettertanke.

- Vil du anbefale andre å reise ut på denne måten? Er dette noe som andre kan gjøre?
Ja! Spreke pensjonister som er glad i barn kan gjerne gjøre dette!

- Planlegger du å komme igjen?
- Ja, det håper jeg å gjøre, smiler Ingjerd igjen. - Jeg tenker allerede på når jeg kan ha mulighet til å komme igjen.