Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Tid for julefeiring

Foto: Synnøve Aandstad Baghirova.

Også her i Aserbajdsjan nærmer det seg jul og nyttår. Gater og butikker er pyntet med lysende lenker og dekorasjoner, nisser og kunstige grantrær i alle regnbuens farger. Det minner på mange måter om julepynten i Norge, men det er nyttårspynt. Da Aserbajdsjan var en del av Sovjetunionen ble den storstilte nyttårsfeiringen innført, med «Bestefar Frost» og «Snøjenta» som kommer med gaver til de snille barna, med nyttårstrær som man gjerne skulle gå rundt og synge nyttårsanger – også nyttårsgavene under treet. Det er ikke mange som vet hva julens budskap er her i landet, men en voksende minoritet feirer Jesu fødsel – også her, og det er flott å være med på å se nye tradisjoner ta form. 

Hjemme hos oss er julebaksten det norske innslaget, med pepperkaker, brune pinner og koriander. Og om et par dager er det tid for å sette opp plasttreet igjen. Så blir det jul i Baku også...

I dag var det tid for jule- og nyttårsfeiring på barnehjemmet. Vi hadde fått med oss Normisjons direktør med familie, samt en finsk familie som tidligere var involvert i arbeidet på barnehjemmet. Mor til ei på teamet vårt hadde hjulpet til med å lage mat til barna – kjøttkaker og potetmos med agurk- og tomatsalat, og vi hadde fått donert julegaver til alle de 40 barna på «vår» avdeling. 

Normisjonsteamet som jobber på barnehjemmet var på plass allerede kl 8 for å hjelpe å pynte barna og pynte ferdig avdelingen. Da vi kom kl 10 satt flere av barna der med kostymer, klare for fest. Vi hadde med litt frukt og søtsaker til alle de 178 barna på barnehjemmet. En av gjestene ble utkledd som julenisse og gikk rundt til alle avdelingene med dette. Imens gjorde teamet og noen av barna seg i stand til dramatisering. Vi hadde valgt å ikke dramatisere juleevangeliet, men hadde isteden valgt eventyret om de tre geitekillingene og ulven (en lokal variant av de tre små griser), som barna kjente fra før. Tre av jentene på avdelingen var utkledd som geitekillinger, og ei av de friskeste jentene, med Downs syndrom, fikk være ulven. 

De tre geitekillingene

Så var det tid for å avsløre hvem som var Snøjenta. To av de større jentene hadde fått det oppdraget, og det ble sprayet kunstig snø i lufta – for den ekte snøen kan vi foreløpig se langt etter. 

Ei av snøjentene - i godt humør

Og så var det julenissen, Bestefar Frost, som måtte ropes fram. Han kom til slutt, og øynene til barna lyste da han kom inn i kjent rød nissedrakt. Hver av dem – både de som satt oppe og de som lå i sengene sine, fikk hver sin gavepose, hvor det var frukt, godteri til de som klarte å spise det, en leke, samt ullsokker og luer fra Norge. Det er ikke så ofte disse barna får gaver, så for de som skjønte hva som foregikk, var det stas. Det var også stas å få høre på julesanger på både finsk, engelsk og aserbajdsjansk – og nyttårssangen som barna har hørt mange ganger før, på melodien til «Bjelleklang». 

Stas med lue fra Norge - og en kjærlighet på pinne 

Til slutt hjalp alle de besøkende til å mate barna; de fleste kan ikke spise selv – og kjøttkakene gikk unna.. Selv om denne markeringen ikke var så profilert, var det allikevel mye som vitnet om Han som ble født som et lite, sårbart barn – og som kjenner hver enkelt av disse barnehjemsbarna ved navn. Og barna fikk oppleve glede og omsorg fra de besøkende – og litt julestemning... 

 

Så ble det tid for kjøttkaker - med matehjelp fra ei av de besøkende

 

Med dette ønsker jeg dere alle en velsignet julehøytid!