Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Årets første

Et av mange besøk for å hilse på besøket.
Foto: Møyfrid og Kristian Moskvill

Selv om forrige mail ble merket «JULSEMAIL fra Senegal» (ved en liten feiltagelse) har faktisk ingen kommentert det eller laget vitser av det, og alle svar vi har fått tilbake har veldig fint vært merket med «JULEHILSEN FRA OSS I ..». Ingen har sendt en liten «julsehilsen» tilbake! Selv om det bare hadde vært morsomt med en liten vits om «julsekakene var gode», om vi hadde fått oss «julsebesøk» som hadde med «julsemiddag» eller et eller annet – så er vi generelt takknemlig for stor takhøyde for både skrivefeil, dårlige formuleringer, ukloke ting vi kan finne på å skrive eller lignende – vi prøver å dele litt av hverdagen vår, og vi prøver å være ærlige på det vi skriver – og tusen takk for at dere tar oss i «beste mening».

Inn i et nytt år kjenner vi mest av alt på TAKKNEMLIGHET. Det er så mange av dere vi gjerne ville takket med navn; for oppmuntringer, julekort, julemailer, julehilsener, forbønn, økonomisk støtte!! Det blir ikke plass til alle navn, men til alle dere: TUSEN TAKK! Det betyr så masse!!!!
Og så er vi veldig takknemlige for så mange flotte ledere vi har! Både i Norge og her på kontinentet! Så Therese, Marianne og Dag Håkon med resten av gjengen: Tusen takk!

O jul med din glede
Har dere lyst å høre litt om jula vår?? Vi har hatt en veldig gledelig jul med veldig gledelig besøk av alle fire foreldrene våre. Jula har inneholdt både pinnekjøtt og et juletre med blinkende røde lys, et ukjent antall marsipangriser, freia melkesjokolader og brunost. Så vi har kooost oss!


Mange mil i bil for å komme hos hit vi bor. 


Kveldsstund i landsbyen vår.

Folksom pepperkakebaking i landsbyen. 

Det er noe med forholdet til og respekten for den eldre (beklager kjære mor, far og svigers) generasjonen som finnes her, men som vi har mistet mye av i Norge. Generasjonene over en selv settes høyt både på grunn av det de har gjort og de erfaringene og dermed kunnskapen de har fått gjennom levd liv. De kan ta det med ro med æren i behold, og trenger ikke lenger bidra og prestere i fellesskapet som de yngre! At foreldrene våre skulle komme har vennene våre her sett på som en stor ting (det var det jo for oss også altsåJ) – og mange har stukket innom for å hilse på og på den måten «vise ære» til dette flotte besøket! Vi overnattet alle sammen i landsbyen, vi har vært på besøk og fått besøk, lekt med barna og nabobarna, har vært i den katolske kirka, gått på marked.. – ellers har vi kjørt bil mange, mange mil og hatt noen feriedager ved sjøen før julebesøket tok flyet hjemover igjen. Og så har vi alle sammen jobbet litt innimellom..

En ting som er veldig ulikt i Norge og her, er skillet mellom jobb og fritid som vi har i Norge. Nabodama som sover, bor, lager mat, slapper av og jobber i sin 1-roms butikk med åpningstid fra 7 -22 med en liten siesta kl. 13, har ikke akkurat et tydelig skillet mellom jobb og fritid. Slik er det for de fleste – og slik er det for oss også når vi er her. Vi prøver å ha en dag i uka som er hviledag – men ellers går det litt om hverandre både dag og kveld – og slik har det vel vært denne juleferien også.

Tomtekjøp og planlegging av bygg til "The Amlies"
Som mange har fått med seg har vi prøvd å finne tomt for å bygge hus til familien Amlie som kommer til høsten, siden mars i fjor. Det var ikke lett, men da vi tilslutt hadde bestemt at «NÅ er det SISTE tomta vi prøver på» – da gikk alt i boks. Så i begynnelsen av desember ble det kjøpt tomt, deretter fikk vi opp mur rundt eiendommen, forrige helg fikk vi nøkler og de tidligere eierne flyttet ut og i dag har muren fått finfin rød port. Så driver vi med tegning og planlegging, spør om råd fra erfarne byggere (tusen takk til dere som tar dere tid til å svare og hjelper oss så masse!!!) og prøver å finne gode løsninger for det videre byggearbeidet. Det er ikke til å komme bort i fra at vi kommer til å bruke en del tid og krefter på husbygging de neste månedene – men det er spennende, og vi ønsker virkelig at det skal stå et godt hjem ferdig til høsten!! Be gjerne om at det skal gå i orden – en byggeprosess kan jo by på utfordringer av ulik art..



Brann i landsbyen
En dag vi var i landsbyen «vår» satt vi på tunet og spiste middag. Helt utenom bønnetidene ropes det høyt i moskeminareten (høyttaler som lager mye lyd). Det snakkes så fort at vi har vanskelig for å få med oss hva som sies, men det gjør resten av gjengen. Alle reiser seg og springer i en gitt retning. Tidsnok finner vi ut at det brenner. Vi tok ikke bilde av det, men hele veien er full av damer og menn med 20 liters dunker vann på hodet. Når vi kommer bort var det ikke et hus som hadde tatt fyr, men et gjerde tett ved en husklynge. Med en del vind kunne det for blitt veldig farlig, men heldigvis for husene fikk vi kontroll på brannen. «det er godt å ha flaks noen ganger også» snakkes det om på vei tilbake fra den utbrente plassen.

Sittetribune under kveldsvasken
Tenk deg; klokka er halv 7 på kvelden og barna skal vaskes etter en lang dag. Du tar som vanlig ut badebaljene og aner fred og ingen fare. Noen veldig fare ble vi da heller ikke utsatt for, men likevel. Så kommer det en gjeng med barn inn på tunet og rigger seg opp med stoler og tar plass bare for å overvære severdigheten. Snakker om å bli heiet fram i det daglige livet. Når den store begivenheten er over tusler alle hvert til sitt.

Bønneemner

Husk at vi er avhengige av bønn! Hver dag er det masse bønnesvar, og noen av dem får vi se tydelig! Tusen takk for bønnene deres!

  • For prosessen med husbygging; at planleggingen av hus må være god og at vi må finne gode arbeidere.
  • For barna, både Moskvil-barna og Jøssang, som har vært friske så lenge, men som har hatt litt mange runder med sykdom den siste tiden.
  • For Amlie i Frankrike – for glede i språklæring og trivsel for barna.
    For brønnbygging som er i gang i landsbyen – og alle damene som er i full gang med grønnsakshagen, men som snart må avslutte på grunn av vannmangel.
  • At Jøssang får en trygg og god reise tilbake hit nå snart, og glede og motivasjon mens de er her.
  • For naboer, venner og nye relasjoner – at Gud møter mennesker, viser hvem han er og gir fremtid og håp!

Be for oss, og særlig for barna! Be for malinkéene; for naboer og venner! Be om ledelse i arbeidet og i møte med hver ny dag vi er her! Tusen takk!

Masse hilsener fra
Møyfrid og Kristian Moskvil

Mail: mkmoskvil@gmail.com // Instagram: moskvils // Normisjon.no