Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Team fra Møre til Senegal

Teamet fra Møre (f.v): Oddvar Husby, Johannes Husby, Torgeir Frøvik Frøsøye, Matheo Frøsøye, Synnøve Risan, Harald Husby, Kjell Nyland og Mattis Bårnes
Foto: Privat foto

Hva skal vi spise? Hvor skal vi bo? Og hvordan går man egentlig i gang med å nå et nytt folkeslag? Mange spørsmål surret rundt i hodene på åtte reiseklare fra Møre, grytidlig om morgenen på Gardermoen, 18. Februar. Reisefølget består av våre reiseledere; Kjell Nyland og Synnøve Irene Risan. De har tidligere vært misjonærer i nabolandet Mali og har også besøkt arbeidet i Øst-Senegal ved tidligere anledning. Med oss er også regionleder Torgeir Frøvik Frøsøye, sammen med hans eldste sønn, Mattheo, som er 10 år. Oddvar Husby er medlem av eldsteråd i Molde-fellesskapet og har med seg sine to eldste sønner, Johannes (11 år) og Harald (9 år). Undertegnede er også med, Mattis Bårnes – leder for Acta i Møre og Romsdal.

Humpete tur fra Vest til Øst

19. Februar har vi ankommet hovedstaden Dakar. Her overnatter vi og starter neste dag på en lang kjøretur til fra Vest til Øst. Sjåføren har forsovet seg, men kommer etterhvert. Vi kjører i rundt tretten timer. Stoppene er noen ganger litt utfordrende, spesielt for barna som for første gang på turen opplever andre barn som tigger, på en litt pågående måte. Siste del av turen går på veldig humpete vei og vi bruker lang tid per kilometer, men vi kommer fram. Det er det ikke alle som har gjort om man skal dømme etter trailerne som står i veikanten med varseltrekant, og som noen ganger til og med har veltet.

Når vi kommer fram blir vi møtt av en høy, lyshåra og blid kar ved navn Kristian Moskvil. Sammen med kona Møyfrid og deres to barn har de valgt å gå med evangeliet til Malinkèene her i Øst-Senegal, utsendt av Normisjon. Vi er i en by med i overkant av 17 000 innbyggere. Vi har kommet til den fattigste delen av Senegal, men de kommende dagene opplever vi ikke tigging eller store ubehageligheter. Vi møter smilende mennesker som hilser på fransk, barn som leker sammen og et yrende gateliv med kjøp og salg. Vi er i et muslimsk land og venner oss etterhvert til bønneropene som flere ganger i løpet av dagen blir kringkastet ut gjennom høyttaleranleggene til moskeene. Her er det veldig få kristne. Av Malinkèene som Kristian og Møyfrid jobber inn mot har de bare funnet en person som kaller seg selv kristen.

Bønnerop og dugnad

På dag to og én dag senere i oppholdet får vi sjansen til å være med på å rydde og brenne søppel i gata utenfor Moskvils hus. De ønsker at barna i nabolaget skal kunne spille fotball her. Relasjonsbygging er viktig for Kristian og Møyfrid og å spre godhet er en god vei inn i relasjon med mange mennesker. For øyeblikket har Moskvils med seg en voluntør-familie som har valgt å ta permisjon fra jobben i Norge og være her sammen med de en periode. De heter Kari og Andres Jøssang og har med seg tre barn. Andres og Kristian møter en til to ganger i uka tre karer de har møtt på fotballtrening. De går igjennom bibelen kronologisk og snakker rundt hver historie. Det er spennende å høre om engasjementet i samtalene. Bibelen er ei bok med mye kraft i og samtalene i etterkant er gode.

Gutta deler fra Norge

De neste dagene reiser vi til landsbyen som Moskvils bodde i før de flyttet inn til byen. Her får vi Senegalesiske navn og blir ”innlemmet” i forskjellige familier. Vi kjenner på gjestfriheten som er enda tydeligere her i landsbyen enn i byen. Ei dame kommer på eget initiativ med mat til oss, både på kvelden og neste morgen. Vi besøker også noen skoleklasser. De tre gutta deler fra sin hverdag i Norge på glitrende måte. Etterpå har vi noen leker med barna. Lek er universelt og skaper glede på tvers av språk og kultur. Vi er også på hilserunde rundt i mange tun i landsbyen. Kjell og Synnøve snakker på våre vegne. Vi andre kan ikke så mye fransk, og det er veldig få som snakker engelsk her.

Sammen i bønn og lovsang

Gjennom dagene som går er vi flere ganger sammen i bønn og lovsang med Jøssang og Moskvil. Vi ber for familiene som er her og for visdom og utholdenhet i arbeidet. Vi takker Gud for at han har en plan for Malinkéene og det som skjer her i Øst-Senegal. Til høsten kommer en ny familie til Øst-Senegal; familien Amlie. Bygging av hus til de er i gang, og det søkes også etter voluntører som kan ta seg av barna for begge familiene. Vi som er på besøk kjenner oss privilegerte som får lov til å få et innblikk i og ta del i arbeidet. Etter litt over ei uke reiser vi tilbake til Dakar og kjenner på gleden av å gå fra over 40 varmegrader til behagelige 25 grader. Vi sitter igjen med åtte forskjellige sett av inntrykk. Selv sitter jeg igjen med mye inspirasjon, kanskje aller mest på grunn av de som velger å gå med evangeliet til nye folkeslag, utenfor komfortsonen, inn i en ny kultur med et annet språk og et annet klima. Til folkeslag som ikke har hørt evangeliet enda. Misjonærene er på plass og nå er det vår oppgave å fortsette å be og støtte arbeidet på de måter misjonærene ønsker. La oss gjøre det sammen!