Livstegn fra Dhaka

02 februar 2018

Jeg har nå bodd her i Dhaka i 25 dager, og i morgen begynner min fjerde arbeidsuke som kontaktlærer i femte klasse på Grace International School.  

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente før jeg begynte, bare at jeg likte barn, likte Dhaka og hadde en ro for å ta jobben. Men jeg er altså på permisjon fra masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og er ikke utdannet lærer. Å ta på meg en slik jobb uten faglige kvalifikasjoner, er ganske langt utenfor min komfortsone. Så langt balanserer jeg mellom å stole på Guds veiledning, å samarbeide med resten av staben og å benytte meg av et etterutdanningstilbud alle lærerne får. Aller mest lærer jeg selvfølgelig av elevene mine, og undervisningen blir lettere etter hvert som vi lærer hverandre å kjenne.

To bibelvers som har vært veldig viktig for meg de siste ukene er Ordspråkene 3,5-3,6: «Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne.»  Med alle forandringene det innebærer for meg å jobbe som lærer og å bo i Dhaka, er det både godt og utfordrende å hvile i at Gud er større enn meg, og at Han har kontrollen.  

Kjærligheten min for Bangladesh begynte med at jeg hadde praksis på Martin Luther College i Dhaka som del av bibelskoleåret mitt på Gå Ut Senteret. På colleget fikk jeg og mine tre team-mates undervise i Spoken English og Computer Course, og vi fikk ha bibelseminarer. Vi ble tatt helt fantastisk imot; vi ble matet med fingrene, vi ble invitert hjem, vi ble opplært i kurong og bangla og dans. Størst av alt var det å se og kjenne på kroppen hvordan det kristne fellesskapet overgikk språkbarrierer og kulturforskjeller.

Noe av det vakreste jeg vet, er nettopp det å lovprise Gud på tvers av kulturer. Det har jeg virkelig muligheten til på jobben, men også som volontør for Normisjon.

I skrivende stund er Normisjon særdeles godt representert i denne støyende, fargerike, forurensende, hjertevarme og spennende byen. I tillegg til de lokale, de norske og indiske familiene som bor her fast og meg, er det to grupper som er på besøk. På gjesterommet mitt sover Marte Brennsæter og Linda Bakke, som er gode venner av meg fra Storsalen og Normisjons bibelskole Gå Ut Senteret. I tillegg til å besøke meg, har de blitt spurt om å hjelpe til både på Grace og i kirken jeg går i. Vi har også fått møte tre GUS-studenter som har praksis her.   Sammen skal vi seks ha ansvaret for Dhaka Youth Fellowship om to uker. Dhaka Youth Fellowship er møter for tenåringer og unge voksne, med en stor andel elever fra Martin Luther College. Det gleder jeg meg veldig til.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hverdagen på Grace, og kommer til å gi mer detaljerte beretninger etter hvert. Foreløpig nøyer jeg meg med å si at det er en stor velsignelse å få undervise på en åpen kristen, veldig multikulturell skole. Nesten alle «barna mine» har engelsk som andrespråk, og det er et harmonisk læringsmiljø i klassen. Her hjelper man hverandre med språket, og respekterer hverandre. Samtidig er det en utfordring å tilpasse undervisningen, og det føles til tider som om man må planlegge timene tredobbelt for å nå fram til alle.  Da hjelper det godt at elevene mine har fransk, bangla, kunst og håndverk, gym og bangla med andre enn meg, mens jeg hjelper sjette klasse med Guided Reading. Jeg underviser i engelsk, Guided Reading, naturfag, kristendom, musikk og samfunnsfag.

Grace er mer enn bare en skole, og vi har et holistisk syn på elevene og de andre i samfunnet vi tjener. Som konsekvens av dette, arrangerte skolen Fun Fair med karuseller og utsalg av varer til gode formål. Det ble en veldig vellykket dag, med glade barn, og masse mingling og foreldrekontakt for meg.

Jeg er utrolig glad for alle som ber for meg, Normisjons arbeid her, skolen min og elevene mine. Jeg ba Storsalen be om at det skulle bli en fin oppstart i en ny rolle i et nytt land. De første møtene med både byen, kolleger og elever ble veldig fine, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg takker også Gud for at den bangla-en jeg lærte meg for 3 år siden har kommet veldig fort tilbake, og jeg allerede lærer meg mer.

Be gjerne for:

  • At Gud skal jobbe i relasjonene med kolleger og elever.
  • At Gud skal lede meg i alle de små og store beslutningene jeg må ta som lærer hver dag.  
  • At Gud skal holde elevene mine trygge, gi dem gode venner og følelsen av å være elsket og, kalle dem til seg.
  • At jeg skal lære meg engelsken jeg trenger i undervisningen, og gode undervisningsmetoder.
  • Martin Luther College; elevene og lærerne der.
  • At Gud skal være til stede på Dhaka Youth Fellowship, og åpne hjertene til tenåringene så de kan møte Han og vokse i tro. Særlig samlingen vi skal lede.