Brev nr. 1 2018

20 mars 2018

(Red.anm.: Ved en feil har dette og en rekke andre blogginnlegg blitt liggende upublisert. Vi beklager dette!)



Ny jobbøkt i Mali. Denne gangen var det småprofetene som vi jobbet med. Fordi det er den første Bibelen noen gang på kasonké, er det viktig å tenke på at de som skal lese dette, ikke kjenner denne boka fra før, derfor lager vi introduksjoner til alle bøkene i Bibelen. Opp igjennom disse åra som vi har drevet med oversetting har disse måtene å gjøre det på forandra seg en del, så nå har vi landa på en måte å gjøre det på. Dette har oversetterne lært på kurs i Bibelselskapet, jeg har ikke vært med der. Så her må jeg stole på at oversetterne klarer det. Det er jo 12 småprofeter, så det tar en del tid å komme igjennom hver enkelt introduksjon før vi går i gang med teksten i hver profet. Vi må også skrive de gamle introduksjonene på nytt, for å ha samme standard. Det er ganske mange små detaljer som må på plass nå etter hvert, det er ikke det meste spennende arbeidet vi gjør, men det må gjøres. Vi kom igjennom flere av småprofetene, men noen står fortsatt igjen og den siste store boka som venter er Esekiel. Om vi klarer å bli ferdige med teksten dette året vet vi ikke ennå. Jeg hadde trodd vi skulle kommet lenger i småprofetene, men de var vanskelige og det gikk det saktere enn jeg hadde tenkt. Vi klarte 8 av dem, en har vi tatt fra før, så de 3 siste i Det gamle testamentet står igjen.

Endelig ser det ut til at vi har kommet i mål med ordet for vold, vi lager et sammensatt ord, «danmantanibi kewalolu», som vi kan oversette med «overgående gjerninger». Ordet skal også testes ut, så vi vet ikke helt om det blir godtatt. Men det er fortsatt ord som vi strever med, noen vil vi kanskje finne, mens andre omskriver vi med en setning eller flere ord. En oversettelse kan du hele tiden forandre på og en gang må vi si stopp.

Siste brev skrev jeg om lydopptak av Jesusfilmen, i januar kom den redigerte versjonen tilbake, vi kom med tilbakemeldinger og nå er den helt klar på internett og kan søkes opp. Jeg regner med at de kommer til å vise den påskeaften i landsbyen, selv om den offentlige markeringa ikke er gjort ennå. Den vil de ikke vente på, det forstår jeg godt, vi får håper det ikke varer for lenge før det skjer. Det blir spennende å høre om tilbakemeldingene uansett.

Nå drar vi hvert til vårt, de i bushen for å feire påske der og vise Jesusfilmen og jeg til Norge. Fram til neste gjennomgang i september er det nok å gjøre, helst skal resten av teksten være ferdig forberedt. Jeg er glad jeg drar til kjøligere omgivelser, denne varmen var ganske slitsom denne gangen. Kroppen fikk et lite sjokk med rundt 50 graders forskjell.

Hilsen Guri




y jobb økt i Mali. Denne gangen var det småprofetene som vi jobbet med. Fordi det er den første Bibelen noen gang på kasonké, er det viktig å tenke på at de som skal lese dette, ikke kjenner denne boka fra før, derfor lager vi introduksjoner til alle bøkene i Bibelen. Opp igjennom disse åra som vi har drevet med oversetting har disse måtene å gjøre det på forandra seg en del, så nå har vi landa på en måte å gjøre det på. Dette har oversetterne lært på kurs i Bibelselskapet, jeg har ikke vært med der. Så her må jeg stole på at oversetterne klarer det. Det er jo 12 småprofeter, så det tar en del tid å komme igjennom hver enkelt introduksjon før vi går i gang med teksten i hver profet. Vi må også skrive de gamle introduksjonene på nytt, for å ha samme standard. Det er ganske mange små detaljer som må på plass nå etter hvert, det er ikke det meste spennende arbeidet vi gjør, men det må gjøres. Vi kom igjennom flere av småprofetene, men noen står fortsatt igjen og den siste store boka som venter er Esekiel. Om vi klarer å bli ferdige med teksten dette året vet vi ikke ennå. Jeg hadde trodd vi skulle kommet lenger i småprofetene, men de var vanskelige og det gikk det saktere enn jeg hadde tenkt. Vi klarte 8 av dem, en har vi tatt fra før, så de 3 siste i Det gamle testamentet står igjen.

Endelig ser det ut til at vi har kommet i mål med ordet for vold, vi lager et sammensatt ord, «danmantanibi kewalolu», som vi kan oversette med «overgående gjerninger». Ordet skal også testes ut, så vi vet ikke helt om det blir godtatt. Men det er fortsatt ord som vi strever med, noen vil vi kanskje finne, mens andre omskriver vi med en setning eller flere ord. En oversettelse kan du hele tiden forandre på og en gang må vi si stopp.

Siste brev skrev jeg om lydopptak av Jesusfilmen, i januar kom den redigerte versjonen tilbake, vi kom med tilbakemeldinger og nå er den helt klar på internett og kan søkes opp. Jeg regner med at de kommer til å vise den påskeaften i landsbyen, selv om den offentlige markeringa ikke er gjort ennå. Den vil de ikke vente på, det forstår jeg godt, vi får håper det ikke varer for lenge før det skjer. Det blir spennende å høre om tilbakemeldingene uansett.

Nå drar vi hvert til vårt, de i bushen for å feire påske der og vise Jesusfilmen og jeg til Norge. Fram til neste gjennomgang i september er det nok å gjøre, helst skal resten av teksten være ferdig forberedt. Jeg er glad jeg drar til kjøligere omgivelser, denne varmen var ganske slitsom denne gangen. Kroppen fikk et lite sjokk med rundt 50 graders forskjell.

Hilsen Guri

Ny jobb økt i Mali. Denne gangen var det småprofetene som vi jobbet med. Fordi det er den første Bibelen noen gang på kasonké, er det viktig å tenke på at de som skal lese dette, ikke kjenner denne boka fra før, derfor lager vi introduksjoner til alle bøkene i Bibelen. Opp igjennom disse åra som vi har drevet med oversetting har disse måtene å gjøre det på forandra seg en del, så nå har vi landa på en måte å gjøre det på. Dette har oversetterne lært på kurs i Bibelselskapet, jeg har ikke vært med der. Så her må jeg stole på at oversetterne klarer det. Det er jo 12 småprofeter, så det tar en del tid å komme igjennom hver enkelt introduksjon før vi går i gang med teksten i hver profet. Vi må også skrive de gamle introduksjonene på nytt, for å ha samme standard. Det er ganske mange små detaljer som må på plass nå etter hvert, det er ikke det meste spennende arbeidet vi gjør, men det må gjøres. Vi kom igjennom flere av småprofetene, men noen står fortsatt igjen og den siste store boka som venter er Esekiel. Om vi klarer å bli ferdige med teksten dette året vet vi ikke ennå. Jeg hadde trodd vi skulle kommet lenger i småprofetene, men de var vanskelige og det gikk det saktere enn jeg hadde tenkt. Vi klarte 8 av dem, en har vi tatt fra før, så de 3 siste i Det gamle testamentet står igjen.

Endelig ser det ut til at vi har kommet i mål med ordet for vold, vi lager et sammensatt ord, «danmantanibi kewalolu», som vi kan oversette med «overgående gjerninger». Ordet skal også testes ut, så vi vet ikke helt om det blir godtatt. Men det er fortsatt ord som vi strever med, noen vil vi kanskje finne, mens andre omskriver vi med en setning eller flere ord. En oversettelse kan du hele tiden forandre på og en gang må vi si stopp.

Siste brev skrev jeg om lydopptak av Jesusfilmen, i januar kom den redigerte versjonen tilbake, vi kom med tilbakemeldinger og nå er den helt klar på internett og kan søkes opp. Jeg regner med at de kommer til å vise den påskeaften i landsbyen, selv om den offentlige markeringa ikke er gjort ennå. Den vil de ikke vente på, det forstår jeg godt, vi får håper det ikke varer for lenge før det skjer. Det blir spennende å høre om tilbakemeldingene uansett.

Nå drar vi hvert til vårt, de i bushen for å feire påske der og vise Jesusfilmen og jeg til Norge. Fram til neste gjennomgang i september er det nok å gjøre, helst skal resten av teksten være ferdig forberedt. Jeg er glad jeg drar til kjøligere omgivelser, denne varmen var ganske slitsom denne gangen. Kroppen fikk et lite sjokk med rundt 50 graders forskjell.

Hilsen Guri

Ny jobb økt i Mali. Denne gangen var det småprofetene som vi jobbet med. Fordi det er den første Bibelen noen gang på kasonké, er det viktig å tenke på at de som skal lese dette, ikke kjenner denne boka fra før, derfor lager vi introduksjoner til alle bøkene i Bibelen. Opp igjennom disse åra som vi har drevet med oversetting har disse måtene å gjøre det på forandra seg en del, så nå har vi landa på en måte å gjøre det på. Dette har oversetterne lært på kurs i Bibelselskapet, jeg har ikke vært med der. Så her må jeg stole på at oversetterne klarer det. Det er jo 12 småprofeter, så det tar en del tid å komme igjennom hver enkelt introduksjon før vi går i gang med teksten i hver profet. Vi må også skrive de gamle introduksjonene på nytt, for å ha samme standard. Det er ganske mange små detaljer som må på plass nå etter hvert, det er ikke det meste spennende arbeidet vi gjør, men det må gjøres. Vi kom igjennom flere av småprofetene, men noen står fortsatt igjen og den siste store boka som venter er Esekiel. Om vi klarer å bli ferdige med teksten dette året vet vi ikke ennå. Jeg hadde trodd vi skulle kommet lenger i småprofetene, men de var vanskelige og det gikk det saktere enn jeg hadde tenkt. Vi klarte 8 av dem, en har vi tatt fra før, så de 3 siste i Det gamle testamentet står igjen.

Endelig ser det ut til at vi har kommet i mål med ordet for vold, vi lager et sammensatt ord, «danmantanibi kewalolu», som vi kan oversette med «overgående gjerninger». Ordet skal også testes ut, så vi vet ikke helt om det blir godtatt. Men det er fortsatt ord som vi strever med, noen vil vi kanskje finne, mens andre omskriver vi med en setning eller flere ord. En oversettelse kan du hele tiden forandre på og en gang må vi si stopp.

Siste brev skrev jeg om lydopptak av Jesusfilmen, i januar kom den redigerte versjonen tilbake, vi kom med tilbakemeldinger og nå er den helt klar på internett og kan søkes opp. Jeg regner med at de kommer til å vise den påskeaften i landsbyen, selv om den offentlige markeringa ikke er gjort ennå. Den vil de ikke vente på, det forstår jeg godt, vi får håper det ikke varer for lenge før det skjer. Det blir spennende å høre om tilbakemeldingene uansett.

Nå drar vi hvert til vårt, de i bushen for å feire påske der og vise Jesusfilmen og jeg til Norge. Fram til neste gjennomgang i september er det nok å gjøre, helst skal resten av teksten være ferdig forberedt. Jeg er glad jeg drar til kjøligere omgivelser, denne varmen var ganske slitsom denne gangen. Kroppen fikk et lite sjokk med rundt 50 graders forskjell.

Hilsen Guri

Brev nr. 4 2017

04 desember 2017

Jeg rakk ikke skrive fellesbrevet fra Mali denne gangen, men her kommer det. De siste ukene ble begivenhetsrike og travle. Vi fikk med oss lanseringa av Jesusfilmen på Kita-malinké, før vi selv gjorde lydopptakene til Jesusfilmen. Det har vært store utfordringer og mye jobb for å få det til, jeg våga nesten ikke tro at det før jeg hørte at teknikerne var på vei.

En av aktørene spurte meg etterpå om jeg var redd det ikke kom til å bli noe på kasonké, og jeg måtte innrømme at jeg var det. Men alt gikk bra og nå snakker Jesus kasonké også på film.  Det var maliske teknikere, de var flinke og gjorde en god jobb. Jeg gjorde damene på kjøkkenet forskrekka da jeg kom kjørende fra gjestehuset til bibelskolen kl.6 første morgenen, men teknikerne skulle starte opp med lydopptak kl.8 og da måtte ha tid til å sette opp utstyret i studioet som vi har der. To aktører har mye å lese og vi sendte han som skulle være Jesus inn først og så satte en av oversetterne og jeg meg ned med de andre aktørene for å trene.


Alle de 24 aktørene kom fra ulike landsbyer og vi fikk ha 4 fine dager sammen. Her sitter de med arka og øver, de var litt flaue og grua seg nok litt, de skulle jo spille en rolle. De som hadde vært inne prøvde å gjøre de andre mer nervøse. Det var så moro å se dem komme ut, de smilte og sa at dette var stort, litt stolte var de nok også. Jeg var spent på om vi hadde fått til en god tekst, jeg hadde jo måttet lese meg til det, men det var lite å forandre på, så det var oppmuntrende for oss i oversetterteamet. Noen barn kom ned fra landsbyen, for der vi var snakker ikke barna lenger kasonké, jeg var med barna inn og de var så flinke. Det var spennende å se hvordan de jobba.

På torsdag ettermiddag skulle alt vises, for å være sikker på om alt var med. Alle som var der var så begeistra, nå forstod de alt, dette var stort. Etterpå ble det taler og flere sanger, ja det tok helt av slik at taket nesten løfta seg da de sang «Han er oppstanden» på kasonké. Alle bobla over av glede over at endelig var det deres tur til å få filmen på deres språk, jeg tror at det var det eneste språket som mangla i vest-Mali.  

Nå er filmen sendt til USA til finredigering og vi får den tilbake for å se igjennom om alt er riktig, vi skal spesielt høre om stemmene kommer godt nok fram. Jeg gleder meg til å se den igjen. Dette blir enda et godt redskap i å nå folket med evangeliet.

Med dette ønsker jeg dere alle ei fin adventstid, ei god jul og et godt nytt år.

Hilsen Guri

Brev nr. 3 2017

20 november 2017

(Red.anm.: Ved en feil har dette og en rekke andre blogginnlegg blitt liggende upublisert. Vi beklager dette!)

Det er godt å være tilbake i Mali. Vi trodde at stemmene på Jesus-filmen skulle spilles inn i juni, men det ble det ikke noe av. Så nå er vi i gang med gjennomgang med konsulenten. Det ble en ganske «trang» start. Vi skulle oppdatere til en ny versjon av programmet vårt Paratext, til versjon 8 og det ikke så enkelt med den lave internetthastigheten vi har her. Jeg hadde prøvd å laste det ned og gjøre litt i Norge, men fikk det ikke til og det viste seg at jeg ikke hadde gjort registeringa riktig. Min pc er også administrasjons pc-en i programmet og den måtte laste ned alt først, siden kunne de andre ta fra den på usb-penn. Men dette ble vanskelig, vi ble stoppa 3 ganger uten å ha kommet halvveis og det blokkerte alt. Da vi hadde starta installeringa, var det ingen vei tilbake. Jeg gikk til slutt inn til administratoren og lurte på det er noe sted jeg kan gå for å laste ned som har større hastighet enn vi har. Han kontakta han som hjelper oss med pc-er og jeg fikk komme dit, det er rett ned i gata her. Han smilte godt da jeg kom og det vi hadde strevd med i 4-5 timer, gikk på 30 min hos han. Det går altså an å ha brukbart internett her i Mali også!

Endelig kom vi i gang og jeg var spent på om de hadde jobba bra og det har de gjort. Etter flere skuffelser, både med Jesusfilmen og at det ikke ble noen tur til Israel i september fordi de ikke fikk visum, var motivasjonen ikke så stor. Nå fikk vi en kontrabeskjed i slutten av september om at det blir innspilling av stemmene til Jesusfilmen nå i november allikevel, og det snudde alt. Første uka ble vi ferdige med Jesaja-boka som vi har strevd mye med. Vi kom bort i mye spennende, f.eks i Jes 55.13 der det står at i stedet for tornekratt skal det vokse sypresser og i stedet for nesle skal det vokse myrt. Et vers som jeg syns er flott og som gir mening for meg. De forstod ikke dette med og at det er kontrastene her. Tornekratt, det forstår de, men sypress er det verre med, det ble til sipire. Så har vi ordet nesle, som vi strevde lenge med. Vi prøvde å finne kontraster som vi kunne bruke, men vi fant ikke noe og endte opp med en plante som klør og mirite. Dette verset taler nok ikke slik til dem som til meg. På den annen side har jeg mange ganger i kirka lurt på hva de kan finne i den teksten som blir lest som utgangspunkt til prekenen, men det blir som regel en fin preken. Det er jo dette som er så spennende, vi leser jo med vår kulturelle bakgrunn og våre erfaringer, og jeg lærer mye her i Mali.

Det gikk greit å jobbe igjennom Ordspråkene, ja vi kom også gjennom Høysangen, selv om den var krevende. Nå har vi kommet enda nærmere målet, det er litt å rart, og fint å tenke på at vi om ca. 2 år kanskje er ferdige med hele Bibelen på kasonké.

Nå drar vi i bushen, først blir vi med på lanseringa av Jesusfilmen på malinké, dialekten vi jobber med, deretter drar vi videre og det blir innspilling til dubbingen av stemmene på Jesusfilmen til kasonké 20-25.11. Spennende uker ligger foran oss, mye arbeid blir det, men vi gleder oss til dette.  Det blir heller ingen gjennomgang med konsulent i desember, så jeg kommer hjem i begynnelsen av desember.

Hilsen Guri

Brev i februar

09 mars 2017

Dette brevet skulle vært skrevet og sendt fra Mali, men det ble litt mye å drive med på slutten, så dette sendes rett etter hjemkomst til Norge. Nok en gjennomgang er unnagjort og vi kommer nærmere målet. Vi klarte ikke det som vi alle håpa på, fortsatt står det igjen 18 kapitler av Jesaja. Poesien i denne boka er vanskelig. Det ble også en amputert gjennomgang på grunn av sykdom. Da vi jobba med Jesusfilmen, så vi at vi kanskje måtte gjøre noe med ulike begrep som Jesus, Messias og Kristus. Vi har brukt Isa, som er kjent i kulturen via islam, og for Messias har vi de aller fleste gangene brukt Kirisita. Vi spurte konsulenten om råd og her var konsulenten klar. Hvis vi bruker Isa, må vi bruke Alimasiya, da det er nærmere hebraisk. Hvis vi bruker Yesu, må vi bruke Kirisita som da kommer fra gresk. Vi hadde altså en blanding, han mente enten det ene eller det andre og jeg er enig med ham. Isa er svært godt innarbeida og derfor må Kirisita forandres de fleste stedene til Alimasiya. Katolikken mente også at dette går greit selv om de bruker Yesu og Kirisita. Da blir det altså en ganske stor forandring, det er nok den største vi gjør i Det nye Testamentet. Jeg bever litt for å gjøre dette, men jeg tror det er rett. Vi måtte bestemme oss nå på grunn av Jesus-filmen, den spiller vi bare inn en gang. Her er det full konsentrasjon hos oversetterne.

Jesusfilmen jobba jeg mye med, det gikk tungt i starten, men vi fikk starta planlegginga av innspillinga, gjort de siste korreksjonene på teksten og fikk den trykket ut. Her står jeg med teksten i hendene. Nå er alt trykket opp, også de ulike rollene. Jeg fikk også kontakt med Campus for Christ, som sender teknikere som skal registrere alt. Jeg sendte mailer og fulgte opp med telefoner og fikk et møte hos Campus for Christ’s kontor dagen før jeg reiste hjem. Da jeg kom hjem tikka mailen inn der de søker om innspilling i begynnelsen av juni. I hele denne prosessen har spørsmålet mitt vært: «Er det noe mer jeg bør vite?» Jeg har jo ikke vært med på noen opplæring, har bare lest meg til dette og spurt folk. Vi trodde vi var i mål og så viste det seg at de må ha det på en pc når de skal øve. Jeg prøvde å legge det inn, men det gikk ikke, så de ble igjen en dag i byen og fikk en avtale på SIL (Wycliffe) hos hun som hjalp meg

 

Jeg er ute og går nesten hver dag, og jeg får en morsom hilsen hver gang jeg går i grønnsakhagen. Når jeg sier: «God ettermiddag», får jeg svaret: «God ettermiddag, gammel kasonké kvinne». Dette er en måte å ære meg på, jeg har jo litt grå hår og det er bra i denne kulturen.

Nå har oversetterne dratt hjem for å jobbe videre og de skal også trene med de 20 aktørene i Jesus-filmen og vi venter spent på når det skal spilles inn. Jeg er i Norge og fortsetter jobben min og kontakten herfra.

Fornøyde oversettere

17 februar 2017

Selv om oversetterteamet til kasonké har oppholdt seg på ulike kontinenter i januar, skjedde det viktige ting på begge steder. Oversetterne hadde revisjonskomité, som det kalles. Det er ei gruppe mennesker på rundt 15 personer som ser på det språklige, om de forståelig, om det er rett kasonké. Det er kvinner og menn, unge og gamle, de som har lite utdannelse og de som har en del utdannelse, de både fra den lutherske kirka og fra den katolske kirka.

Det er spennende dager og denne gangen leste de igjennom hele Jeremia og Klagesangene. Jeg ringte de opp på slutten av 4. dagen og da var de akkurat ferdige, de var så fornøyde. Denne gangen var oversetteren til Jesusfilmen sammen med dem, han trengte å bli bedre på å lese og skrive kasonké. Dagene etterpå skulle de lese igjennom manuskriptet til Jesusfilmen, den jobba han og jeg med før jeg reiste til Norge i november. Jeg ringte de opp etter vel 2 dager og da var de akkurat ferdig denne gangen også. Jeg møtte en oversetterne som var svært fornøyd i telefonen, nå var det godkjent og de hadde til og med klart å gjøre stavelsene enda mer lik originalen, rett antall stavelser er viktig når det blir dubbet. Sjelden jeg har hørt han så begeistra, så dette var moro.

 

Selv var jeg da på et kurs i Paratext hos Det norske Bibelselskapet i Oslo. Paratext er det programmet vi bruker i bibeloversettinga over hele verden. Denne gangen lærte vi mye om den siste sjekkinga og det passa så godt for meg, for vi har mange bøker som er klar for dette. Jeg fikk friska opp noe jeg hadde hørt og lærte mye nytt, samtidig var det kjekt å møte en del av bibeloversettelsesfolka i Norge.

I begynnelsen av februar dro jeg til Mali, de vi første skulle ha Misjonærkonferanse og etterpå gjennomgang med konsulent. Det ble gode dager med godt felleskap, forhandlinger der vi snakka mye om veien videre. De kom fra Senegal der de er i oppstartsfasen og i Mali var flere av oss som er på kortere reiser med, så vi ble en god gjeng dette året. Vi må tenke nytt nå da vi er så få. Noe arbeid går sin gang, slik som bibeloversettinga til kasonké og malinké, men når vi er så få må vi tenke over hva vi vil prioritere videre.

Litt ulike aktiviteter var det også. Søndagen tok vi en lettere dag og var i parken og dyreparken. Det var godt å komme ut og det er en ganske fin dyrepark her, flere dyr å se. Her har vi noen av dem.

Nå er det det gjennomgang med konsulenten de neste to ukene og planlegging av inn spilling av Jesusfilmen som står på programmet.

Hilsen Guri

Utfordringer for første generasjons kristne

22 november 2016

Det var godt å være noen uker i landsbyen, der kjenner jeg mange og det er roligere enn i byen. Vi oversettelsesteamet fikk flere dager sammen der vi fikk retta opp uttrykk og feil, og lagt planer for tida framover. Neste konsulentkontroll blir en gang på nyåret, når vet vi ikke ennå.

Å være første generasjon kristne er ikke like lett, spesielt ikke for en jente. Å finne en kristen ektemann er ikke like lett, de finnes, men ofte er de ikke fra samme samfunnslag og da går det ikke. Tradisjonene står over dette ser det ut til. Vi har nå hatt flere tilfeller der jenter er blitt gifta bort til muslimer og der de ikke får lov til å gå i kirka lenger. Her blir de mannens eiendom og det er han som bestemmer. Det siste var ei jente som ikke ville være med på dette, hun protesterte på sin måte, hun ba menighetsrådet hjelpe seg, men ingenting hjalp. Både forlovelsen og bryllupet gikk svært fort for seg. Da jeg besøkte henne i påska i fjor hadde hun det svært vanskelig, og dette er helt vanlig for jenter som blir gifta inn i en familie. 

Tvangsekteskap er ikke uvanlig, slik det var i dette tilfellet. Fordi hun hadde vært lite villig, skulle de vise henne hvem som bestemte, de tok fra henne alle goder og rettigheter. Faren, som er kristen, var redd hun skulle komme hjem, han tok fra henne det Nye Testamentet (NT) og nekta henne å gå i kirka. Hun måtte lage mat hver søndag, mannen gjorde hva han ville og de var ikke snille mot henne. Da jeg kom tilbake nå, hadde hun forsona seg med livet i den nye familien, de virka mye hyggeligere mot henne, men faren nekte henne fortsatt på gå i kirka. Jeg gav henne et nytt NT og gjorde det jeg kunne for å hjelpe henne, som kvinne kan jeg hjelpe kvinner. Da jeg var hos henne siste gangen før jeg reiste, fortalte hun med et stort smil at nå hadde faren sagt at hun kunne gå i kirka. Nå er det første hindret borte, nå er det den nye familien som står igjen. Tror det skal gå, fordi det ble sagt i forlovelsen at hun skulle fortsette å gå i kirka. De godtok det da og etter tradisjonen så kan de ikke nekte. Tradisjoner er sterke ser vi her.

Da jeg begynte å lese igjennom manuskriptet til Jesusfilmen til kasonke, oppdaga jeg at her var det mye å gjøre, det var ikke så ferdig som det ble sagt. Det virka som hele prosjektet stod i stampe, så siste uka brukte jeg sammen med oversetteren til dette manuskriptet for å klargjøre dette for godkjennelse. Det var en ganske krevende prosess, det er mye likt vår måte å jobbe på, men her må en hele tida tenke muntlig språk og tenke på stavelser. Stavelsene skal stemme med antallet på den originale, som er på engelsk. Oversetteren hadde bare fransk på pc-en og den følger ikke antallet hele tida den heller. Dette er vanskelig, men det er mulig. Så nå går jeg inn for å lede dette prosjektet videre igjennom de ulike etappene. Det vil gå saktere, for det må koordineres med bibeloversettinga, men det er bedre at det blir et godt produkt som vi kan bruke i mange år.

Nå reiser jeg til Norge og jobber derfra og kommer tilbake til Mali i begynnelsen av februar. Jeg vil med dette ønske dere alle ei god adventstid og ei fin julefeiring.

Hilsen Guri

Enda en gjennomgang avsluttet

17 oktober 2016

Enda en gjennomgang er avslutta, to intense uker er ferdige og vi kom noen skritt videre. Vi er så heldige at vi stort sett kan se resultater av jobben vår. Det er ikke bestandig disse prosentene viser så mye, for noen ganger finner vi ord på noe vi har strevd med lenge og da må vi gå tilbake og rette dem opp. Denne gangen tror jeg vi kom i mål med ordet for festning, det har vi strevd med i flere år. Det var lenge siden vi hadde vært borte i uttrykk for måleenheter, men det skjedde denne gangen, det er noe av det vanskeligste vi jobber med, vi får nesten samme diskusjon hver gang. Skal vi bruke hebraiske uttrykk som de ikke kjenner eller vestlige som de ikke kjenner noe særlig til? De har lite vi kan bruke her, spesielt vanskelig er det for store enheter. Sist gang endte vi opp med å transkribere hebraiske navn med en note under. Så må vi tenke, leser folk notene? Dette er ikke lett. Vi kom i havn med Jeremia, Klagesangene og begynte på Jesaja, så nå har vi under 20 % igjen av GT, 81 % er nå ferdig.

Vi har en person på pastoropplæring og denne familien kommer stor sett forbi her hver gang vi har gjennomgang. Nå har de vært hjemme i sommer og var på vei til skolen øst i landet igjen. I fjor var hele familien sjuk av malaria, og jeg fant ut i vår at de ikke hadde myggnetting. Jeg fikk tak i det til hele familien og se for en flott gjeng. Bare faren hadde vært sjuk nå rett før de dro, ellers var alle friske og raske. Det er en billig forsikring å kjøpe myggnetting, under 100 norske kr til denne familien, medisinene er jo mye dyrere og de har ingen ordning her at de bare betale en viss del av dem. Nå er de på plass og i gang, på vanlig skole for barna og på utdanning for både han og kona. Disse barna snakka bare bambara da de kom forbi her i sommer, men nå var det kun kasonke som gjaldt, jeg prøvde å si at de må snakke kasonke hjemme, slik at de holder det ved like.

Nå drar vi alle hjem til bushen, det skal bli godt å komme dit igjen. Jeg vet at det dessverre ikke kom nok regn i vårt område, de sier at maisen ble det ikke noe av, de som har sådd hirse som trenger mindre vann får avling, mens de som sådde vanlige sorter får lite. Vi vet ikke hvordan det går med peanøttene, de sier at det kan bli svært vanskelig å få opp peanøttene, fordi jorda er for hard. Regnet kom sent og stoppa for tidlig i vårt område.

Hilsen Guri

Siste kontroll med oversetterne før ferietid

13 juli 2016

Jeg kom fra nord og oversetterne fra vest for å jobbe sammen med konsulenten vår med nok en kontroll nå i juni/juli. Uka før vi møttes hadde de revisjonskomite på hele Salmenes bok, de brukte ei uke på å lese igjennom alle de 150 salmene. Det var en stor jobb, men de kom i mål. 

Han som er på pastorskole sammen med familien sin kom innom på vei hjem. Det var fint å se familien igjen. Sjåføren minna meg på hvordan det var da de reiste forbi her i oktober i fjor. Han sa: «Guri, tenk om vi ikke hadde fått dem hit i fjor». Jeg svarte at det tør jeg ikke tenke på en gang. Hele familien var sjuke med malaria og noen av dem ganske dårlige. Nå var det full fart og friske barn og voksne. Jeg prata en del sammen med dem og spurte jenta om hun gleda seg til å komme hjem. Hun rista på hodet. «Men hvorfor det da», sa jeg. «Det er ingen søndagsskole der», sa hun. De bor 20 km fra kirka, og jeg sa at hun måtte få faren sin til å ha søndagsskole for dem, men det var visst ikke det samme, skjønte jeg. Senere da jeg snakka med kona, spurte jeg om de hadde myggnett og da sa hun at de var for gamle og ødelagte. Så da var det ikke vanskelig å vite hva jeg måtte gjøre. De reiste hjem med nye myggnettinger til hele familien og oversetterne og sjåføren gikk i oppgave å passe på at disse blir brukt. Sjåføren ville fortelle dem hvordan han gjør det, og i den familien er de flinke til å bruke myggnetting

Vi har nå godkjent 77 % av det Gamle Testamentet, Salmene ble avslutta og vi kom halvveis i Jeremia, vi er godt fornøyde alle sammen. Men det er ikke bare vi i teamet som gjør en jobb, det er mange som står bak. Hun som jobber på kontoret gjorde en svært god jobb for oss. Hun var aleine på kontoret, alle andre var på ferie, så hun hadde mange funksjoner, hun administrerte, hun vaska og rydda på gjestehus og kontor, hun kom med varmt og kaldt vann og hun orda mat til oss. Dagen etter festen så kom hun og sa at hun som laga mat ikke hadde noe. Men bare 15 minutter etter kom hun og sa at maten var klar. «Er det manna fra himmelen?» kom det fra en av oss. Hun fortalte at det var elektrikeren som pleide å komme med mat dagen etter festen. Det var god mat og vi fikk en god arbeidsøkt etter det.

Nå er det ferie for oss alle, vi reiser hjem hvert til vårt og møtes igjen midt i oktober til nok en gjennomgang. Jeg ønsker dere alle en god sommer.

Hilsen Guri

"Språket vårt er jammen rikt "

18 april 2016

Sist mail slutta jeg med at vi skulle ut og kjøre, og vi kom oss fram. Som venta var det lang kø med store lastebiler ved ferja. Det er to muligheter der, enten helt over dette elvemøtet eller over den ene elva på andre siden fra der vi var. Vi var heldige, alle de andre skulle helt over og vi skulle sammen med lastebilene videre til hovedstaden. Så vi fikk kjøre om bord da første ferja kom tilbake. Bare en lastbil omgangen, og det forstod jeg fort, hele ferja bevega seg da den kjørte om bord, jeg likte det ikke. Vel, de staka i vei og den ene oversetteren fikk vist sine gamle kunnskaper, han vokste opp ved elva.

Vi kom fram og dagen etter var vi i gang med gjennomgangen med konsulenten vår. Det ble en treg start, men det er vanlig, det bedra seg litt, men jeg hadde nok håpa vi skulle kommet lenger. Oversetterne har nå fått klar beskjed fra konsulenten hvordan de skal jobbe fram til neste gjennomgang i juni. 20 % av Salmene står ennå igjen, så dette er ei vanskelig bok.

Det er ganske innholdsrike dager vi har der bibelen utvider horisonten vår, som konsulenten sier. Vi kom bort i ordet villesel, det finnes da ikke sa oversetterne. Joda, det finnes både villelser, villhester og villgeiter. Dette var helt nytt for dem. En annen morsom sak, i Norge sier vi at fuglene synger, på kasonke sier de at fuglene snakker og på bambara sier de at fuglene gråter. Noen ord strever vi fortsatt med, ordet for vold er vanskelig, de vil skrive drepe, men det trenger ikke være det. De kom med andre forslag, og da er det godt å ha en konsulent fra nabospråket, for han kunne si at de var for omfattende eller ikke riktige. Så kom vi bort i ordene for frekk, arrogant og hovmodig. Da begynte de å ramse opp ord, både på kasonke og bamabara, dette har de mange nyanser på. Så smiler de og sier at språket vårt er jammen rikt.

Vi jobber nå med å få Jesusfilmen på kasonke. Oversetterteamet hadde ikke mulighet og det skulle vært to personer, men det ble bare en, broren til en av oversetterne. De hadde opplæring når vi hadde gjennomgang, så vi var der en tur. Det var fint å få en innføring av de som hadde kurset og snakke med vår mann der. Jeg fikk se og høre hvordan de har laget teksten med basis i Lukasevangeliet og skapelsen. De gjør teksten litt kortere og muntlig. Innspillingen skjer antagelig til høsten, spennende. Dette gleder vi oss alle til, da får kasonkeene også den på hjertespråket.

I dag tidlig dro oversetterne på kurs i Bibselselskapets regi til Kamerun og jeg drar til Norge, og så møtes vi igjen i slutten av juni til ny gjennomgang med konsulenten.

Hilsen Guri

Påskefeiring i Mali

02 april 2016

Jeg kom til Mali rett til misjonærkonferansen dette året, den hadde vi i øst-Senegal. Vi er ikke så mange lenger, 3 kvinner i Mali og et ungt ektepar med to barn i Senegal og lederen for landstyret i Normisjon kom en tur. Noe av arbeidet går av seg selv, som Bibel-oversettinga, men hva gjør vi nå og hvordan gjøre det i Senegal der vi starter opp, var noe av det vi snakket om.


Deltagerne på årets misjonskonferanse, Therese Glendrange, Tormod Kleiven, familien Moskvil (Oskar, Kristian, Møyfrid og Rakel), Karen Ekern og meg selv. 

Jeg reiste rett til Mali for jeg ville ha påska i landsbyen der jeg har bodde i mange år. Det ble en lang tur og jeg tenkt mitt da jeg kryssa brua over Senegal-elva (i Mali), rett ved en sementfabrikk. Det er ei gammel bru som franskmennene lagde i sin tid og det er bare en kjørebane, elva er bred der, så den er ganske lang. Asfalten var helt bløt og jeg var redd det tok opp i under bilen. Jeg visste ikke da at bare dager etter skulle brua knekke. Sjåføren var en tur til byen der i øst for å fornye vognkortet, og da møtte han guvernøren og en gjeng med folk som skulle se på dette, brua er nå stengt i to måneder sier de. Hvordan de da skal få ut sementen de lager er en annen sak (til dere som er kjent er fabrikken flytta til nordsiden av elva). «Men, ferja da», spurte jeg sjåføren, «har den motor eller staker begge ferjene nå?» «Begge staker», var svaret. Da er jeg glad for at vi skal reise ned i morgen når det er offentlig fridag, for lastebiler med sement på ferja har jeg ikke tro på. Men ellers er folk her flinke til å finne løsninger og livet går videre, om brua er knekt eller ferja må stake!

Påska ble feira her med program på landsbyplassen på påskeaften, det var mye sang, en kort tale og så ble Jesus-filmen vist. Uheldigvis hadde de ikke tatt med nok batterier, så siste time av filmen fikk de ikke se. Det var mye folk og folk fulgte godt med, barna dansa til sangen. Gudstjenesten 1.påskedag er alltid en opplevelse, men festkledde folk, full kirke, sang som nesten løfter taket. Det er flott å synge «Han er oppstanden», den ble sunget til og med to ganger, med en litt artig vri. På versene sang mennene ei linje og kvinnene hver sin linje, alle sammen på refrenget. Siste gangen vi sang sangen bytta vi på. Dette er en sang som kommer fra Afrika, er oversatt til norsk og så oversatt til kasonke, og det er en av de sangene som folk her i menigheta liker best. For en sangglede de viser da. Her er bilder av mange festpynta folk.


Folk har pyntet seg til fest under årets påskefeiring. 


Her har vi alle navnesøstrene sammen. 

Heldigvis fikk hun som nettopp er gifta bort i en muslimsk familie komme. Jeg er kristen sier hun, jeg tror på Jesus og det kan ingen ta fra meg. Jeg vil fortsette å tro ham, sier hun. Det er ikke lett å være jente her når du blir gifta bort, da er det svigerfamilien som bestemmer.


Selv om hun er gift muslimsk, forteller hun selv at hun fortsatt er kristen. 

God påske!

Hilsen Guri

En tur ut i bushen

12 desember 2015

Jeg avslutta forrige brev med å si at jeg skulle reise i bushen. Det ble litt av en tur, men mer vann enn jeg ønska. Vi fikk vite at det kom godt med regn dagen før vi skulle reise og tenkte da på å overnatte underveis, men vi ville alle hjem. Da vi var på ferja ringte vi å sa at nå kommer vi. «Men det regner jo», sa han som tok telefonen. «Be sjåføren komme oss i møte», så jeg. Vi kom opp ura og jeg så at det var mørkt framfor oss, men det gikk vestover. Første landsby der oppe visste jeg var vanskelig. Midt i landsbyen var det mange folk, de reparerte veien og ville ha oss til å teste det. Vel, slik gikk det. Ingen sak når det er mye folk, så vi kom oss videre med 4-hjulstrekkeren på. De fikk en leksjon i hvordan de skal legge greiner og kviter før de legger på steiner og grus av den ene oversetteren. Vi var ute og gikk flere steder, men vi kom over. Da jeg så den hvite bilen komme mot oss var jeg glad og vi kom omsider fram.

 

En av de første gåturene jeg hadde var til en nabolandsby, der bor den eldste kristne i kirka vår. I alle år har han gått 4 km til kirka hver søndag, men nå er han nesten blind, hører dårlig og beina er ikke som før. Han lyste opp da jeg kom. Før har han gått rundt med kassettspiller og spilt evangeliet og fortalt det videre, nå er han landsbysjef der han bor. Jeg så alle de fine åkrene på denne turen. Folk holder fortsatt på med innhøstning, så det er gode avlinger i år, så gledelig.

Jeg var en tur i Norge på grunn av et dødsfall i familien, og kom ut igjen rett før gjennomgangen med konsulenten. Den ble litt annerledes enn før. Første dag satte han oss i gang med harmonisering, dvs. å gjennomgå tegnsetting og mye mer, og så dro han på møter. Han var nesten ikke der første uka, men denne harmoniseringa er også en del av vår jobb, det er både kjedelig og slitsomt. Oversetterne har nesten ikke villet gjøre det nå, for de gjorde det på NT til slutt. Nå tror jeg de er overbevist om at vi må gjøre det samtidig som vi jobber med oversettelsen. En dag ringte han oss opp og sa at vi skulle jobbe over nettet.

 

Vi gikk inn på Paratext live, de vi ser hverandres markør og ser forandringene som blir gjort. Vi snakka da på skype. Nettet er ikke så bra, så etter hvert fikk vi problemer, han spurte om jeg hadde Viber, en «app» der vi ringer gratis. Jeg fikk lasta det ned, og så fortsatte vi. Han leste på pc-en og snakka inn i telefonen min der jeg hadde på høyttaleren, men lyden ble svakere. Etterpå skjønte jeg at han hadde trykket på volumknappen. Dette var ganske utfordrende, litt vel mange ting på en gang og da hans egen telefon ringte, var forvirringa fullkommen. Vi fikk gjort mye denne gangen også, om vi ikke ser så mye på prosentene (4 % videre), harmoniseringa vises ikke. Salmene er virkelig en utfordring, så dette går mye saktere enn forventa, men det er viktig at det blir bra. Mange gleder seg til dette blir ferdig.

Jeg reiser nå til Norge og jobber videre. Med dette ønsker jeg dere alle ei god jul og et godt nytt år.

Hilsen Guri

64% av GT

06 november 2015

 

Jeg er tilbake i Mali og vi har gjennomført andre gjennomgang dette året med konsulenten vår. Her har vi gjengen som denne gangen kom et godt stykke videre, nå er 64 % av GT ferdig. Vi starta med resten av Daniel, gikk igjennom Job og Forkynneren og så starta vi på Salmene. Det starta bra, selv om konsulenten måtte melde avbud flere dager og hadde ulike møter han var på. Dette er vi vant til, så vi bare jobber videre med vårt. Jeg trodde at Jobs bok skulle være vanskelig, men den gikk overraskende greit, men da vi kom til Salmene bli det bråstopp. Dette var vanskelig, men vi kom da i siget etterhvert om enn i et mye saktere tempo. Jeg hadde snakka til dem Salmene og sagt at her kunne de ikke se så mye på nabospråket, bambara, for de hadde ikke vært så heldige i oversettelsen, det er også en oversettelse fra 1963. En av dem innrømte etterpå at de nok ikke hadde forstått hva en Salme er og hvordan oversette det. Nå fikk de i hvert fall erfare det. Det er ikke lett heller, det er skrevet i en hebraisk kultur, det skal oversettes så det blir forstått i kasonke-kulturen og jeg har jo min norske kultur med meg, som jeg må tenke på ikke skal influere dette. Jeg har alltid likt Salmenes bok og kommer da med det inn i denne prosessen og de er ikke vant til å lese dem i det hele tatt, ikke rart det kan bli noen utfordringer.

Noe vi har diskutert i oversetting i flere år er hva vi skal bruke for gud/guder, med liten forbokstav. De har vært klare på at det ikke går an å skrive ala med liten bokstav. Vi har hittil oversatt det med tilbedelses ting, men det blir ikke riktig i alle sammenhenger, så denne gangen ble de overbevist om at vi må gjøre som de nå gjør på bambara (nabospråket), nemlig å skrive det med litenbokstav ala/alalu, uvant i starten. Så kom også dette med Yawe opp, i stedet for Herre, på kasonke Marigi. Jeg er ikke overbevist om det er rett, men ser at vi har problemer noen ganger i Salmene, oversetterne er overbevist om at konsulenten har rett, og vil skrive det. Vel det er dem som skal bruke oversettelsen, vi har ennå tid til å jobbe med saken.

 

Når jeg blir sittende så mye stille så er det godt å ut og gå, her er jeg på tur i nabolaget. Gatene er slik som de pleier å være her, litt annerledes enn norske forhold, enn jeg er vant til det.

Nå reiser oversetterne og jeg i bushen, der vi håper å ha fire uker med god jobbing slik at resten av Salmene er klare til ny gjennomgang i desember.

Jeg gleder meg til å komme ut i det grønne flotte landskapet, alle snakker om denne gode regntida og alle åkrene som står så fine. Det er et stort takkeemne og vi gleder oss alle sammen over det. At veiene da har blitt noe ødelagt er en del av det. Vi må kjøre en annen vei, vel 200 km av asfalten der vi pleier å kjøre er bare hull, så vi tar en annen vei, men den er ikke så god som vi er vant til, vi må også bruke ferje et lite parti, så det blir en litt spennende tur da vi ikke kjenner deler av den. Håper det ikke er for mange våte partier.

Hilsen Guri

Forskjellen på en ås og et fjell

21 mai 2015

Oversetterne har vært på kurs i Bibelselskapets regi og da har de lært mye. Jeg må smile litt, for det de kommer har jeg nevnt for dem før. De må innrømme at joda, dette tok jeg opp tidligere. Nå hadde det vært flere konsulenter der og de oppdaga at disse ikke alltid var enige, og dermed at vi ikke trenger å gjøre alt som konsulenten vår sier. Så nå blir det forandringer, nå blir det ikke lenger hetende Rødehavet, men et ord som ligner mer på Sivsjøen som den nye norsk oversettelsen bruker. Det var Moses som førte folket igjennom Sivsjøen i Mosebøkene. En av dem spurte meg da vi kjørte hjem til bushen: «Hva er forskjell på en ås og et fjell?» Jeg forklarte det. Så kom det at en av konsulentene hadde sagt at Bergprekenen ikke skjedde på et fjell, men på en ås. Når jeg tenker etter, så er jeg enig, jeg har vært der. Men som han sier det betyr ikke noen forandring på kassonke, for der har vi bare et ord. Ja, og så var det et vanskelig ord, egennavnet på Gud. Jeg snakka med dem i starten om det, og konsulenten gjorde også det, men jeg skjønte at de ikke forstod hva vi snakka om, men nå var det annerledes. Vi bruker på kassonke, Marigi, med stor forbokstav. Jeg ser at i den nye norske har de valgt HERRE, med bare stor bokstaver, slik mange engelske versjoner gjør. Dette er ikke så lett, for jødene kan ikke si navnet på Gud, det er hellig for dem, derfor uttales det annerledes enn det skrives, og det har fult med oppover i bibeloversettelsen. Nå mente vår konsulent at vi kan begynne å skrive Yawe, altså mer lik det uttales. Han gjør det på bambara, jeg er ikke helt sikker, her vil jeg snakke med andre kollegaer først. «Ja men, vi hører ikke om det er forskjell på stor eller liten bokstav når vi leser det», sier oversetteren. Han har et poeng der, men vi hører jo aldri om det er stor eller liten bokstav når det blir lest opp uansett. Vi får se hva det blir til.

Den siste tida i bushen ble brukt til å forberede revisjonskomite i juni, der blir tekstene lest igjennom, det er en test. Det er spesielt språket de er oppmerksomme på. Vi måtte gjøre det på soverommet mitt, aggregatet på oversetterkontoret var ute av drift, men det kom igjen siste dagen før jeg reiste.  Her trykker vi opp 17 eksemplarer av Esra, Nehemja, Ester, Daniel og Forkynneren. Jobs bok skal de trykke og sende ut litt senere. Så nå er de snart fordelt rundt i ulike landsbyer og folk kan begynne å lese.

Det skjer ting i landsbyen, nå bygger de bro over elva, Sigiri, det skal bygges vei ned til asfaltvei til Kayes, 60 km er nå valsa ned av bulldoser. Nå lager de bruene først og begynner i landsbyen der jeg bor. Det tar nok en par år til vi kan kjøre på veien, det blir en grusvei. Uansett så vil det åpne opp landsbyen for mye nytt, de vil ikke lenger være avsondra i regntida, det vil være transport dit året rundt.

Jeg reiser nå til Norge, nå håper vi alle i oversetterteamet på en god arbeidsperiode der vi kan få forberedt mye nytt til gjennomgang med konsulenten vår i oktober og desember. Det er alltid spennende hvor langt vi kommer, vi håper at Salmenes bok kanskje kan bli ferdig dette året. Ikke alt er like lett, jeg ser at poesi er en stor utfordring på kassonke, Jobs bok og Salmenes bok er vanskelige, men vi står på.

Hilsen Guri

Workshop i ordbok

17 april 2015

Påska ble feira med program på landsplassen på kvelden, med teaterstykke av ungdommene. Det var så populært, denne gangen var kjærlighet teamet. Et ektepar har en venn som mister alt i brann og han får bo i huset til broren som er i Frankrike. Denne kommer så hjem med brask og bram og så sier han klart at de kan få bo der, det som han eier, eier også broren. Dette viser noe som nok ikke er en selvfølge, jeg har bl.a. sett flere familier der ei kvinne har mye mat og den som koker ved siden av nesten ikke har noe, men den som har mye deler ikke med den som har lite.

Søndagen var det flott gudstjeneste i kirka.

Jeg klipper fra en artikkel som jeg skrev på Normisjon.no. Begge oversetterteamene som Normisjon har i Mali har vært på workshop i ordbok. Vi har et team på malinke til Kita-dialekta og et på kassonke. Disse temaene hadde helt ulike utgangspunkt, malinke oversettelsen begynte vi på i 2012, og de har ingen ordbok ennå. Mens kassonke er et språk Normisjon har arbeidet med siden 1986. De har ei lita ordbok fra 1993. I tillegg har en tidligere misjonær jobbet med en utvidelse. 

 

Det var SIL (Wycliffe Bibeloversettere) som arrangerte dette og her var det flere team men vi fra vest-Mali var denne gangen i flertall. I tillegg til våre to team var også en person som arbeider med Kenieba-malinke med. Dette språket har 90 % likhet med kassonke, men kan ikke bruke det, de er malinkeer og ikke kassonkeer.

Oversetteren til malinke hadde skrevet ned flere eventyr på sitt språk som de skulle jobbe med. Vi fikk først opplæring og jobbet noe i et eksempel-prosjekt, men ganske fort gikk vi alle over til å jobbe med våre egne prosjekter. Jeg liker slike workshop der vi får litt undervisning og der vi kan jobbe og komme inn i programmene. I dette nye programmet som kalles FLEx kan vi analysere setninger, om det er verb, pronomen, substantiv, suffikser osv. Når vi klikker på rette sted legges både ordene og kategoriene inn i ordboka. Så malinke-teamet satt der og analyserte og la inn og var svært så fornøyde.

 

Kassonke-temaet fikk lagt inn den tidligere ordboka med utvidelsene på pc-ene sine, og da var det bare å sette i gang.  Det er en del å forandre, for de grammatiske gruppene og betegnelsene er noe annerledes her, likeså er det med de semantiske områdene. Men det som var gjort før hjelper oss i å finne kategoriene i dette programmet. Vi har vel rundt 5000 ord i denne ordboka nå. Dette nye programmet er koblet sammen med Paratext som vi bruker i oversettinga. Vi kan kopiere inn tekster derfra og analysere og dermed legge inn nye ord. Vi kan også klikke på ord i Paratext og så kommer det opp i FLEx. Ja, her er det mange flere muligheter, dette er bare litt av det. Det var den siste uka jeg virkelig opplevde å kunne jobbe og fikk tak på det, det er moro. En av oversetterne sa til meg, Guri, dette kan du gjøre når du er i Norge, for nå ligger du jo så langt foran oss.

Vi har hatt en drøm i mange år om ny ordbok på kassonke, i perioder er det flere som spør etter den. Den lille boka vi har er en av de bøkene vi har solgt mest av. Nå er det håpet kommet nærmere. Kassonke–fransk er det første vi skal trykke. Det har vært spørsmål om det motsatte, fransk-kassonke, men vi har alltid fått høre at det er for komplisert, men med dette programmet er det ikke noe problem.

Hilsen Guri 

Flere bøker klare

27 mars 2015

Denne måneden starta med misjonærkonferanse, her er hele flokken, vi er ikke så mange lenger. Rart å tenke på at da jeg kom hit 1995 var vi 25 voksne pluss barn. Nå er vi 5 stykker som bor fordelt på 3 steder.

Da jeg kom hjem var det bare å flytte ut, varmen var i ferd med å komme. Det er mye mer behagelig å ligge der ute og etter hvert sov jeg godt der. Men jeg fikk ikke mer enn ei uke, før ferden gikk mot hovedstaden og gjennomgang med konsulenten. Vi skulle etter planen ha to uker med han, men tirsdagen i siste uka sa han at han kanskje skulle drar til Europa samme kveld. Han har mange ulike oppgaver og som en av de religiøse lederne er han med i ei gruppe av sivile som jobber med dette problemet i nord. De ville at deres mening også skulle komme fram. Vel, han ringte fra flyet og sa at han reiste, så det ble bare 7 dager med han denne gangen. Allikevel er vi fornøye med det vi fikk gjort, 7 % på disse dagene er bra. Nå er flere bøker klare, resten av 2 Krønikebok, Esra, Nehemja, Ester og Daniel 1-2.

 

Et ord som skapte mye hodebry var ordet eksil. Det kan være tvungen eller frivillig. De hadde brukt et ord som betyr å ta til fange, men det dekker ikke nok. Et nabospråk har å bli tatt som slave, men ingen av dem har dette med å bli tatt med til et annet land å gjøre. Så her har vi en jobb å gjøre, de har en ide, men den må testes ut.
Ja, det var flere nye ord vi kom bort i her, ordene for skatt, toll og avgifter. De har ett ord her, sagalle, men hva gjør vi så? Sette sammen flere ord, slik vi av og til gjør? Finnes det noe annet ord? Vi spør alle kassonkeer vi møter om dette nå? En kassonke som er professor på universitet ble oppringt, han kom måtte han ringe andre, for dette var vanskelig.

Ordet ovnstårnet er brukt i GT som et navn og her var vi heldige. Det finnes et navn på kassonke og bambare på en tradisjonell ovn som vi kan bruke mener de, singo. Nå må det testes ut i revisjonskomitéen før vi vet om det kan brukes.
Nå reiser vi hjem til bushen for å feire påske.

Ønsker dere alle ei god påske.

Flystriper, bibeloversettelse og vann

27 februar 2015

Det mye forskjellig som misjonen eier, også ei flystripe her i bushen. Den har ikke vært rydda de siste åra, men nå mente arbeiderne at det måtte til, så her er den rydda og fin. Små fly kan lande der og det har vært en sikkerhet for oss. Før, mens MAF var her brukte vi den flere ganger i året, og da kunne vi være her opp i regntida. Det har blitt for dyrt for oss etter at MAF reiste, det er nok nesten 10 år siden sist vi brukte denne flystripa.

Oversettinga går sin gang, oversetterne har vært på kurs i Kamerun og her forbereder de seg, det tok litt tid å viser dem hvordan jobbe slik på nettet, og de kunne fortelle at de var de eneste som visste hvordan de skulle gjøre det. Der møtte de team fra andre fransktalende land. Nå forbereder vi gjennomgang med konsulenten i slutten av mars. Det blir spennende å se hvor langt vi kommer denne gangen.

Livet består av mange overraskelser her, hushjelpa mi fikk ei jente for noen uker siden og etter ei uke var det barneraking, dvs. de raker av håret til barnet og gir det navn. Vi ansatte troppa opp der klokka 7 om morgenen slik vi skulle og da tida kom til at navnet ble sagt høyt, var det Guri hun skulle hete. Jeg ante ikke noe og bare begynte å le. Så fikk jeg beskjed om å gå inn i huset og jeg satt der det meste av dagen med andre damer og vesle Guri. Der fikk vi all den maten vi trengte. Mannen kom og spurte hvordan det skulle skrives, for han regna med at det uttales litt annerledes og det stemmer, her heter jeg Giri.

Jeg kom hjem i middagspausa en dag og der stod aggregatet ute. Neida, bare service, sa en. Vel, det er nok litt mer, sa en annen. Viftereima var for slitt og vi hadde ingen i reserve. De ringte til i vest og sør til noen som var på reise for å få dem til å kjøpe rett type. Jeg tulla med dem og sa at nå er det deres oppgave å hente vann på hodet, for det har aldri jeg lært. Jeg tok ut tønnene mine og sa at der står dem klare til å fylles, de bare lo. Men før vanntanken gikk tom, kom viftereima opp. Jeg hørte godlyden til aggregatet på lang avstand og det satt noen svært fornøyde menn i stolene da jeg kom hjem, de kunne stolt fortelle at nå var det ingen ulyd der. Vanntanken var full og nå ble det kopiert på kontoret som bare det.

Trengsel for å se Jesusfilmen

12 januar 2015

Endelig fikk jeg feire jul her i bushen, det var lenge siden sist. Det ble en fin julefeiring. Juleaften med den store markeringen på landsbyplassen. Ungdommene og barna hadde laget et teater og de gjorde det svært bra, alle hørte og de var flinke til å bruke mikrofonen.

De minste skolebarna var sauer, noe de spilt godt, med en av ungdommene som gjeter. De sang også flere sanger der ungdommene selv var solister. Det var så mange der, så da de skulle vise deler av Jesusfilmen, trengte folk seg helt fram på begge sider, de klarte ikke flytte dem, og da de stoppa midt ute i filmen, ville folk se mer.


1. juledag var det full kirke, barna sang og folk kom pynta til fest. Vi måtte sette fram alle stoler vi kunne oppdrive i tillegg til alle benkene, det er gledelig.

3.juledag er den store dagen for barna, da skal de på leir.


Det kom to biler fra et sted lenger inn med rundt 20 barn og like mange reiste herfra.

Det var en spent og ivrig gjeng som reiste, det gikk for seg på tunet mitt da.


Porten ble gjort om til fotballmål, en forbipasserende kunne fort få en ball på seg, men det gikk bra.

Noen hjalp til, det var nok å holde styr på. Det var en atskillig trøttere, men svært fornøyd gjeng som kom tilbake nyttårsaften.

Da jeg kom hjem i pausa en dag satt dattera til hushjelpa mi og leste i nytestamentet mitt som lå på pulten. Jeg merka at hun klarte det, hun hadde vært på leir og var svært ivrig, der hadde hun fått et nytestamentet, men det var på fransk.

Jeg sa at hun kunne komme innom meg på kontoret, så skulle hun få på kassonke. Hun kom, tok imot, smilte godt og var så glad. Jeg sa hun måtte lese for mora si. Slikt er oppmuntrende for oss i oversetterteamet.

Før jul drev vi med harmonisering, ikke akkurat det morsomste vi gjør, til tider ganske kjedelig og slitsomt. Det var mye å ta tak i etter revisjonskomiteen, ofte må vi gå inn på enkeltord som vi måtte forandre, sammenhengen det står i avgjør hvilke ord vi kan bruke. Hvis det da finnes over 100 ganger, noe vi hadde mange av, er det et godt stykke arbeid.

Etter leiren kom en bil tilbake uten nøkkel til dørene og dieseltankene, og med svært lite drivstoff på. Nøkkelen var knekt. Jeg kontakta kontoret i hovedstaden og de skulle prøve å sende opp en nøkkel med en transport, kanskje den passa.


Imens begynte sjåføren å jobbe litt på egenhånd og så sier han til meg: «Guri kom her, jeg har noe å vise deg.»

Der stod bilen med begge drivstofftankene oppe. Jeg tenkte at det må være Jan (en tidligere misjonær) som har lært han det, og det stemte.

Nøkkelen som kom opp stemte også, noen ganger er vi heldige.

Hilsen Guri

Godkjente Kongebøkene og Krønikebøkene

15 desember 2014

Jeg er tilbake i bushen og det er tid for julebrev. Temperaturen datt plutselig ned mange grader, 11 grader i dag tidlig, da er det godt med sokker og jakke. «Kulda» er et tegn på at jula nærmer seg her.

Vi hadde i en måned to studenter fra det kristne studentlaget her, to flotte unge voksne, de studerte matematikk og medisin.


De skulle jobbe med ungdommene og gjorde mye bra, blant annet fikk de i gang bibelgruppe for ungdommen
.

Her reiser jo barna bort når de må på videregående, så de er ganske unge. Resultatet av dette er at nå sitter de sammen etter gudstjenesten og leser bibelen. De fikk bibler på fransk, men det blir alltid lest på kassonke også og de snakker om teksten. Karina var innom her forrige søndag, og hun lurte hva dette var, det lå bibler på benkene der de unge satt. Etterpå så hun at de leste sammen, det er fantastisk Guri, sa hun. Da jeg kom tilbake fra hovedstaden og så dette, ble jeg så glad og oppmuntra, da gir det mening å jobbe med bibeloversettelse. Disse skal få bibelen på kassonke om noen år håper vi. Nå leser de på fransk og det er også bra, de vil også lære fransk og mer fra bibelen på denne måten, flott.

I går avslutta vi ei uke med revisjonskomite.


Her er de fleste av oss. Malinke-teamet var også med oss noen dager, for å lære og de likte seg godt. De sa, at vi har en flott gjeng, de snakker jo til og med fransk alle sammen
.

Vi leste 11 % av GT, det vil si begge Kongebøkene og Krønikebøkene. Komiteens oppgave er å se til at språket er godt og at det er forståelig. Det ble mange heftige diskusjoner, men så nyttig for oss som jobber med oversettelsen daglig. Så nå er språket blitt enda bedre, men det er ikke like lett å finne gode løsninger hele tida som alle mener riktige. Det er flere ulike dialekter og kirker presentert her, fra den katolske kirke og fra vår kirke, ja også en muslim var med en av dagene, han ønsker det selv.

Et ord som skapte mye diskusjon og latter var ordet for fat eller det er jo mange ulike fat og boller i tempelet, de er av sølv og gull. Noen mente vi kun kunne bruke «kalebass», mens andre syns «taaso» var greit.


Her har de funnet fram mange ulike fat/boller/kopper som de alle kaller for taaso eller felingo på kassonke
.

Vi kom nok ikke helt i mål med det, men det var en livlig diskusjon. Vi tok også inn folk fra gata når vi skjønte at det var dialektforskjeller eller når de var litt usikre. Bare for å vise at to ulike måter å kalle kornsot: dixinmo eller dixinbo. Begge blir brukt og forstått.

Det ble ei flott uke med et godt fellesskap på alle måter, vi var jo sammen hele tida og hadde alle måltidene sammen.

Jeg blir her og feirer jul med menigheta her i landsbyen, det er flere år siden sist, så jeg ser fram til det.

Ønsker dere alle ei God Jul og et Godt Nytt År.

Hilsen Guri

Søndagens tekst i praksis

28 november 2014

Vi har her i Oussoubidiagna i en måned hatt to studenter på fra det kristne studentlaget i Mali. De skulle jobbe med ungdommene. Det var to flotte unge menn, den ene studerte matematikk og den andre har ett år igjen på medisin. De kom en tur til meg på søndags ettermiddag for å si adjø, da de skulle reise på mandag morgen.

Denne søndagen var teksten det ble preka over i kirka fra Matt 25,31-46 der jeg Jesus sier hvordan det skal være i dommen. Jesus snakker om de som var sultne og tørste fikk mat og drikke, de som var fremmede ble tatt imot, de som var syke ble sett til osv. Han som talte brukte mor Theresa som eksempel.

Mens vi satt der og snakka sammen kom det noen vi kjenner inn med noen fremmede. Etter hvert kom de fram med ærendet sitt, denne gutten som satt midt i blant oss, han var vel 7-8 år, hadde blitt bitt av en slange, beinet vår sært hovent. Vi spurte dem ut og fant ut at det var 5 dager siden han ble bitt. Da skjønte vi at det ikke nytta med noe serum og at gutten antagelig kom til å klare seg greit, men han hadde mye smerter. Mora til gutten var med, de kom fra en liten dyrkningsgrend helt i utkanten av kommunen, rundt 25 km herfra, i uveisomt terreng og de kom med gutten på ei eselkjerre. De hadde vært innom flere tradisjonelle helbredere og gutten hadde flere tråder rundt beinet og halsen. Vi sa at kunne be for ham hvis hun syns det var greit. Hun syns det var fint, men vi måtte forklare at da måtte hun ta trådene av gutten. Det ble gjort, ja en måtte vi klippe av med saks. Vi ba for gutten.

Etterpå sa legestudenten at han hadde tatt med seg noen medisiner, han ville gå og hente dem. Han kom tilbake og gikk i gang med å vaske og rense såret på en forsiktig og fin måte. Han gav gutten disse medisinene som skulle dempe hevelsen og ta bort smertene. Dette brygget han måtte drikke smakte ikke noe godt, så det noen tårer måtte til før han klarte å få ned alt.

De gikk hjem til dem de bodde hos, en nabofamilie som er kristen. Neste dag spurte jeg hvordan det gikk, joda, det var mye bedre, men trådene vår på igjen på gutten. Menighetslederen tok en tur innom og spurte mora hvem hun trodde hadde helbrede gutten, denne tradisjonelle helbrederen i en nabolandsby eller bønnen og medisinene. Hun måtte innrømme at det var bønnen og medisinene som hadde virka, så da tok hun av trådene igjen. Det jeg vet videre er at det gikk fort framover med gutten, han klarte å sitte selv og så vidt stå og hevelsen gikk ned. De sa at han spiste svært godt, det er et godt tegn her. En morgen dro de hjem igjen, hun kom for at gutten skulle bli frisk, da trengte hun ikke være her mer, sa hun. Hun fortalte at hun trodde mannen satt hjemme og gråt fordi han trodde gutten var død. Da må det ha vært litt av en overraskelse da de kom hjem med en nesten frisk gutt.
Denne dagen så vi prekenteksten i praksis.

Jeg ble overraskende forlover

19 november 2014

Livet er ofte full av overraskelser her, det er ikke kjedelig.

Kirka der jeg bor hadde bestemt seg for å sende en kandidat på pastorutdanning, vi kaller ham Brema. Han avslutta i vår den 3-årige bibelskolen som vi har. Det er første gang kirka selv tar initiativ og de vil selv betale utdannelsen hans.

Et av kriteriene for å begynne på pastorutdanning på en pastorskole i Mali er at de har papirene på at de er sivilt gift. Dette er det svært sjelden at noen har i vårt område, de er kun gift tradisjonelt. De må dra til kommunesenteret og mange gjør det ikke for de syns de må love for mye, samtidig er det for langt for de fleste og de vet ikke noe om at det kreves.

Han og kona hadde ikke papirene på at de var gift, så da måtte dette ordnes. De bor i en annen landsby 20 km unna og han tok med seg kona og kom på en mandag, de trodde det skulle ordnes på en dag. Nei da, det gikk ikke, dette måtte offentliggjøres 14 dager før, men i og med at de skulle reise om ei uke, så kunne de komme igjen på fredag.


De kom igjen begge to, han på sykkel og hun til beins. Jeg skulle være for å ta bilder, for alle syns vi dette var litt morsomt, de har jo fire barn, de to eldste går på skolen.


Da jeg kom inn der, så ble jeg plutselig et av vitnene eller det vi på norsk kaller forlover.

Den ene oversetteren til mannen og jeg til kvinna, så bibeloversetterteamet var sterkt representert. Må jo ta med at Brema er med i revisjonskomiteen til bibeloversettinga også.

Så der satt vi da, sekretæren leste opp og oversatte mye av det som står skrevet til kassonke og la alvoret inn over mannen, han er ansvarlig for å skaffe mat og alt som hører med, hun skal lyde ham.

Midt oppe i opplesninga kom barna til sekretæren inn og avbrøt, de trengte penn og kladdebøker til skolen.


De måtte skrive under, ja det måtte vitnene også, jeg brukte mitt maliske etternavn, og alderen til oss alle ble behørig skrevet ned.

Ordføreren måtte også skrive under og jeg sa jo til han da vi gikk inn at de har jo fire barn og han lo hjertelig. Etterpå ble de kalte de «nygifte».

Nå har vi hatt vår tredje gjennomgang med konsulenten i det Internasjonale Bibelselskapet for året og det gikk svært bra. Vi er nå kommet opp i 49 % av det Gamle Testamentet som er godkjent. Det ble jobbing tidlig og sent.


Her er to av oss i gang med forberedelser til neste dag
.

Denne gangen var det 1.Kongebok 12-22, 2.Kongebok, 1.Krønikebok og 2.Krønikebok 1-6 som ble ferdig. Det bød på litt av hvert av utfordringer, spesielt alle navn i Krønikebøkene. De bruker en adaptasjon av et nabospråk, og vi fant en del felles feil. Det stod faktisk motsatt av det som det skulle noen ganger, det stod bl.a at Pinas er far til Elasar, men det skal være motsatte, Pinhas er sønn av Elasar. Ikke så teologisk vanskelig akkurat, men det er jo greit å få det riktig, så disse slektstavlene tok en del tid.

Turer blir det en del av, jeg trenger det når det blir mye stillesitting i jobben.


Her er Karen og på tur med mange flere, et nydelig sted, der vi gikk under mangotræne opp til denne fossen.


Vi har også funnet små veier mellom hagene her i nærområdet, fredelige lommer i en trafikkert og bråkete by.

Bibelarbeidet trenger gode biler og aircondition

20 oktober 2014

Endelig et livstegn fra meg i Mali, jeg kom til landet i begynnelsen av måneden og før ei uke var gått var jeg på plass i bushen.

Det ble litt av en tur, heldigvis kom sjåføren med en bil og møtte oss oppe ved asfalten og kjørte foran. Jeg så hvordan det mørkna til etter hvert og tenkte at her får vi regn. De siste 14 km kjørte vi i striregn, veien var ei elv. Jeg gjorde akkurat som sjåføren gjorde foran meg, kjørte der han kjørte, jeg visste at han kunne veien. Det snirkla og slang seg fram. Da vi kom over siste gjørmeområdet og opp fra siste elveleie og jag visste at det bare var noen km igjen, tenkte jeg at nå klarer vi det.


Nå forstår jeg hvor god denne bilen er og at vi trenger slike biler.

Jeg spurte sjåføren neste dag om han var sliten, og fikk til svar at det var han ikke, han var som en soldat sa han. Vel, det er ikke jeg! Noe bilde underveis ble det ikke, jeg hadde nok med å få bilen framover. Vi fikk da vaska bilen underveis!


Det var og er flott å se åkrene. Hirsen står høy og fin, maisen er moden, jeg har fått mange grilla mais, det er nydelig.


Det er dyrka rundt på tomta mi også.

Regntida nærmer seg slutten fikk vi merke i går, da snudde for første gang vinden på ettermiddagen og kom fra nord, dermed ble det ei kjøligere natt, men det er fortsatt svært fuktig og vi håper at det kan komme litt mer regn.

Det er like spennende hver gang om alt fungerer. Jeg satte meg til på oversetterkontoret, vi starta opp aggregatet da jeg trengte strøm og skulle sette på air-condition, men der var det mange rare tegn og den ville ikke starte. Det viste seg at den mauren som kalles «sukkerspiser» hadde hatt festmåltid der og ødelagt ganske mye.


De tok en del fra en annen air-condition, som vi bruker lite og satte delen inn og fikk den i gang og fortsatt faller det mauregg ned på pulten min hver gang den går.

En annen air-condition, der oversetterne sitter når de jobber sammen, ville ikke kjøle ned og der var en annen del gått, ser ut som det har blitt for mye vann på den. Denne gangen fikk de alt i gang, vi må kjøpe nye deler når vi snart skal til byen der vi skal ha gjennomgang med konsulenten vår.

Oversetterne jobber på alt de kan for å få 2 Krønikebok klar til gjennomgang og det ser ut som det går. De kom inn på kontoret mitt i går og lurte svært på dette med røkelsesalter, var det fast eller slik som de har i den katolske kirka?

Jeg fant et bilde på pc-en og da ble det klart for dem at det var nok noe annerledes enn slik den ene oversetteren kjenner til, slike røkelseskar de har i hans kirke, slike som de svinger med. Dette er mer fast, men ikke så stort og har bærestenger slik at det kan flytte, men det var nok firkanta og ikke rundt. Så da fant de ut hva vi skal kalle det, det er forskjell på om det er fast eller ikke.

Brev fra Guri Enger Nr.3 april 2014

03 april 2014

Jeg fikk en tur inn til der jeg bodde de første åra mine her i landet. Nå bor det tre misjonærer der og det ble ei kjekk helg. Jeg fant veien også og det er et fint terreng innover der.



Hushjelpa mi sa en dag at nå er navnesøstra di kassonke, hun hadde fått en skikkelig kassonkefrisyre, ikke ofte vi ser slikt lenger. Det var smedene som hadde laget denne.
Vi har hatt vår andre gjennomgang med konsulenten.

En av oversetterne og jeg hadde en mål om at vi skulle bli ferdig med 40 % av Det gamle testamentet. Jeg våga ikke si det så høyt, men vi klarte det. Vi ble ferdige med resten av 1. Samuels bok , 2. Samuel og 1 Kongebok 1-11. Konsentrasjonen er på topp hele tida. Det var nok å bryne seg på denne gangen også. Rett og rettferd står det på norsk. Det er to ulike ord på hebraisk, men vi har oversatt dem med samme ord på kassonke. Hva gjør en når de kommer sammen? Ja det var ikke rett. Det første ordet kan ha noe med rettsinstans/domstol å gjøre, mens det andre har mer med relasjoner å gjøre. Vi endte opp med sant/riktig og rettferd.

I 1 Kong 10,12 blir det brukt lyre og harpe. Instrumenter er jo svært ulike rundt om i verden. Så fikk en av oversetterne høre at det ene hebraiske ordet var kinor. Men, vi har jo et lite instrument som lages av en kalebass som vi kaller kinoro. Vi hadde funnet ett ord og nå var det andre på plass. Slikt er morsomt.

Et ord som jeg har nevnt mange er ordet for soning. Her har vi prøvd mange ulike ord, men vi har ikke vært fornøyd med noen av dem. I utgangspunket hadde vi et ord som bare blir brukt i begravelser hos muslimene. Nå er vi tilbake til det ordet, kafari. Så får vi heller forklare det. Litt morsomt er at det er samme konsonanter her og på herbaisk, k f r (kipper). Dette kommer fra arabisk, det er mange linker mellom disse språka, spesielt når det gjelder religiøse termer.

Oversetterne drar nå hjem til bushen og jeg drar til Norge og lander langfredag. Det blir litt av en overgang fra 40 grader her i landet til kalde nord.

Hilsen Guri

Brev fra Guri Enger Nr.2 mars 2014

01 januar 1900

En av oversetterne utbrøt nettopp: «Tida går fort»; det har jeg aldri hørt at han har sagt før. De sier som regel her i Afrika at tida kommer. Men jeg vet at han har telt dagene fram til vi skal til hovedstaden og ha en ny gjennomgang med konsulenten i Bibelselskapet. Det er bare to uker til og det er mye som må gjøres før den tid.

Vi hadde seminar i kirka helga som var i distriktet vårt og det ble fullt hus. Ja, søndag var kirka helt full, vi la matter på golvet for at barna skulle sitte der. Rektor på bibelskolen kom på besøk med sine elever og det var populært, spesielt siden dette distriktet har to elever der. Selv om seminaret var for voksne var også barn og ungdom med, slik er det her. Det var mye sang og mye liv.



Søndag var det dåp av fem personer, blant dem var ei jente som jeg vil fortelle litt om. Hun har vært med bestemor si på søndagsskolen siden hun var lita jente. For noen år siden ble faren også døpt. Faren fortalte meg for ei stund siden at denne jenta samla familien til lesing av Bibelen, sang og bønn hver torsdag.

For noen år siden hadde vi slike samlinger på torsdager der familier som bodde i nærheten av hverandre kunne samles, men jeg trodde det var helt slutt. Pastoren sa under gudstjenesten at han hadde hørt at det ikke var samlinger i familiene, men at han hadde hørt om ei jente om som samla familien sin, og at hun kanskje kunne være et eksempel for de andre familiene til å ha bønn i hjemmene. Da hun skulle døpes sa han som fortok dåpen, at dette er denne jenta presten snakket om. Det var ei glad jente som satte seg ned etterpå. Da jeg snakka med henne senere fortalte hun at hun hadde kommet på 7.plass på den kvartals vise prøva på skolen, det er svært bra, sikkert 50-70 elever i 5.klasse der hun går (et annet skolesystem enn det norske). Det er litt av ei jente.



Normisjon har to oversettelsesteam her i landet, til kassonke og en malinkedialekt. Denne uka fikk vi besøk fra malinke-land og det ble to gode dager sammen, der vi fikk snakka sammen og utveksla ideer. Teamet vårt, kassonke, har ca. 25 års erfaring og da er det klart at de andre som begynte for noen år siden, spurte og grov. De fikk mange tips om programmer til pc-en som er til god hjelp og jeg skal treffe dem i byen slik at jeg kan hjelpe dem mer med det. De tok også med seg mange kommentarer til det Nye testamentet som de jobber med, vi er ferdige med det. Vi fortsetter jobben med det Gamle testamentet og det går framover. Det blir spennende hvor langt vi kommer ved neste gjennomgang.

Ønsker dere alle en fin vår.
Hilsen Guri