{"id":2455,"date":"2020-11-10T11:44:54","date_gmt":"2020-11-10T10:44:54","guid":{"rendered":"https:\/\/www.normisjon.no\/ostfold\/?p=2455"},"modified":"2020-11-13T14:09:46","modified_gmt":"2020-11-13T13:09:46","slug":"slutt-etter-142-ars-virksomhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.normisjon.no\/ostfold\/2020\/11\/10\/slutt-etter-142-ars-virksomhet\/","title":{"rendered":"Slutt etter 142 \u00e5rs virksomhet"},"content":{"rendered":"
\n

<\/p>\n\n\n\n

Lahellemoen Indremisjon (n\u00e5 Normisjon) ble stiftet 15. september 1878. N\u00e5 er foreningen dessverre lagt ned, etter 142 \u00e5rs drift. Og bedehuset skal selges.
– Det er b\u00e5de vemodig og rart, sier Asbj\u00f8rg \u00d8rebech som har v\u00e6rt med i ledelsen av foreningen de siste 50 \u00e5rene.
– Vi f\u00e5r takke for alt som har v\u00e6rt og ta vare p\u00e5 de mange gode minnene. \u00abAlt har sin tid\u00bb, som det st\u00e5r i Bibelen. N\u00e5r en d\u00f8r lukkes, s\u00e5 \u00e5pnes kanskje en ny, legger hun til.
Tidlig foreningsstart<\/strong>
Allerede lenge f\u00f8r stiftelsen i 1878 var det kristen virksomhet i omr\u00e5det. Hans Nielsen Hauge talte i et hus like ved Lahelle 3. juledag 1797, med den f\u00f8lge at han ble arrestert og f\u00f8rt til fengsel i Gamlebyen. Flere lekpredikanter fulgte i Hauges fotspor og vekkelsen spredte seg. Fra 1850 reiste Erik T\u00f8nnessen i Fredrikstad-omr\u00e5det og i 1856 ble \u00abMisjonsforeningen for Fredrikstad og Glemminge\u00bb stiftet. Dette dannet grunnlaget for et omfattende indremisjonsarbeid i byen og distriktet.
Mannsforeningen<\/strong>
Flere foreninger ble dannet, deriblant Lahellemoen Indremisjon, med Johannes Berntsen som formann. Foreningen ble den f\u00f8rste tiden kalt \u00abMannsforeningen\u00bb. \u00abForeningens form\u00e5l er at virke for Indre og Ytre misjon og Guds riges fremme. Bestyrelsen p\u00e5legges at orden og ren l\u00e6re alltid f\u00f8res, og efter tur skaffe predikanter, eller forest\u00e5 andakter selv, ved at lese i en av Kirkefedrene de fastsatte tider, og sammenkalde medlemmene til m\u00f8de s\u00e5 ofte det er forn\u00f8dent. Til medlem utfordres at de f\u00f8rer et Kristelig liv. Det blir b\u00f8nnem\u00f8te hver helligdag klokken halv \u00e5tte morgen. S\u00f8ndagsskole settes i gang snarest. Likes\u00e5 en Kvindeforening\u00bb, st\u00e5r det \u00e5 lese i protokollen.
Stor oppslutning<\/strong>
Det ble leid stue og kj\u00f8kken hos Johan \u00abH\u00f8vler\u00bb Pedersen. Dette ble \u00abbedehuset\u00bb frem til 1894, da grosserer Hans T. Ki\u00e6r tilb\u00f8d seg \u00e5 \u00e5pne Kapellet, som var et par \u00e5r gammelt, til m\u00f8ter for indremisjonsforeningen. Et par ovner ble kj\u00f8pt inn, som ble plassert ved hver sin spyttbakk! Til den f\u00f8rste festen ble det kj\u00f8pt inn 50 kopper og sk\u00e5ler til en sum av kroner ni.
Organist var Anton Johannesen, kalt \u00abBlinde Anton\u00bb, som spilte i hele 34 \u00e5r. Virksomheten gikk sin gang med m\u00f8ter og fester. Det var ikke s\u00e5 mange innskrevne medlemmer, men p\u00e5 festene var 250-300 mennesker samlet.
I 1905 ble det en stor vekkelse ved emiss\u00e6r Paul Gerhard Sand som taler. Flere av de nyomvendte gikk inn i foreningen. I 1910 ble Glemmen Bl\u00e5korsforening stiftet av Indremisjonens medlemmer.
Vekkelsestider<\/strong>
Vekkelsestider fortsatte og flere unge kom med. 13. april 1911 ble Fredrikstad og Omegn Indremisjons Ungdomsforening stiftet. En avdeling under denne fortsatte sitt arbeid p\u00e5 Kapellet og Lahellemoen inntil 1940, da den tok navnet Lahellemoen Indremisjons Ungdomsforening (IUF).
Friluftsm\u00f8ter ble arrangert p\u00e5 store \u00e5pne prammer og overfor Bingedammen. De sistnevnte kunne samle hele 7-800 mennesker. Pastor Halvor Midtb\u00f8e i Glemmen var en av talerne som ble benyttet mye i indremisjonsarbeidet.
Hus kj\u00f8pt<\/strong>
I 1924 ble Glemmen Ungdomsforenings lokaler til salgs. Kj\u00f8per var Ki\u00e6r og de tre foreningene: Indremisjonen, IUF og Bl\u00e5korsforeningen. Huset hadde i flere \u00e5r v\u00e6rt i bruk for hjeml\u00f8se etter brannen p\u00e5 Guldbergsiden i 1918, da 72 hus brant ned. Det nyinnkj\u00f8pte huset ble p\u00e5kostet kroner 8000 og fikk navnet Lahellemoen Misjonshus. Foreningene flyttet dermed etter 32 \u00e5r ned fra \u00abTabor\u00bb, som var navnet p\u00e5 Kapellet, til \u00abNasaret\u00bb som ble det bibelske navn p\u00e5 Lahellemoen Misjonshus. 31. oktober samme \u00e5r ble det holdt en stor innvielsesfest under ledelse av formannen Fredrik Eriksen. En ny forening med navn \u00abBien\u00bb, som skulle arbeide for huset, ble ogs\u00e5 stiftet samme \u00e5ret.
Sang og musikk<\/strong>
Det har v\u00e6rt en stor virksomhet i Lahellemoen Misjonshus gjennom \u00e5rene. Sangkor og musikklag har ogs\u00e5 preget den rike virksomheten.
I 1940 ble det imidlertid m\u00f8teforbud p\u00e5 grunn av \u00abmunn og klovsyke\u00bb. Misjonshuset ble ogs\u00e5 en tid beslaglagt av tyskerne, men m\u00f8tene ble holdt i andre lokaler. Mot slutten av krigen ble det igjen vekkelse. Sekret\u00e6r Skansen og bibelskolel\u00e6rer Thorleif Fink var de redskap som Gud brukte.
Foreningen har siden starten i 1925 deltatt aktivt i \u00abFellesm\u00f8tene\u00bb, f\u00f8rst sammen med Frikirken, Bethel, Seiersten og Ki\u00e6r Kapell. Ofte var 1000-2000 mennesker samlet i Arbeiderforeningen, hvor byens fellesm\u00f8ter ble holdt.
For menn og kvinner<\/strong>
Siden 1930 ble Lahellemoen indremisjon felles for menn og kvinner. Tidligere var det mennene som sto for hele virksomheten i foreningen, til og med i festkomiteen! P\u00e5 50-60 tallet ble sommerm\u00f8tene lagt til snuplassen for bussen p\u00e5 Lahellemoen. Da ble krakker tatt med opp, kaffe ble kokt og h\u00f8yttalere rigget til.
Rundt 1960 ble det gravd ut til peisestue i kjelleren, slik at ungdommen fikk sitt eget sted. Ole Sandhaug og Kjell Refsli var drivkreftene bak dette tiltaket. Peisestua ble ofte for liten, da det kom ungdommer ogs\u00e5 fra andre steder, skriver Kai \u00d8rebech i boka \u00abBedehus i \u00d8stfold\u00bb.
Mange m\u00f8teuker<\/strong>
\u00d8rebech forteller ogs\u00e5 at det ogs\u00e5 ofte var m\u00f8teuker i bedehuset, som ble fylt av mennesker hver kveld, av og til i flere uker etter hverandre. Det hendte ogs\u00e5 at m\u00f8tene ble holdt ute p\u00e5 gressplenen. Da ble mikrofon og h\u00f8yttaler tatt med for at naboene skulle f\u00e5 h\u00f8re!
Mot slutten av 70-tallet ble bedehuset pusset opp, med ny garderobe og toaletter i kjelleren. Arbeidet p\u00e5 Lahellemoen misjonshus har fostret flere ledere i Indremisjon: Hans Pedersen jr. ble kretssekret\u00e6r i Indremisjon i Arendal krets 1926-51 og hans bror, Otto Pedersen, hadde samme stilling i Hamar krets i perioden 1923-50. Kai \u00d8rebech var ansatt i barne- og ungdomsarbeidet i Santalmisjon og Indremisjon i \u00d8stfold, f\u00f8r han senere ble rektor p\u00e5 Haugetun folkeh\u00f8yskole 1997-07.
Mange foreninger<\/strong>
Flere foreninger har vokst frem fra Lahellemoen Indremisjonsforening. Ikke bare s\u00f8ndagskole, kvinneforening, Bl\u00e5kors- og husforening, som allerede nevnt. Men ogs\u00e5 Konfirmantforeningen og Guttelaget, som senere fikk navnet \u00abYngres for piker og gutter\u00bb. Videre: Barneforeningen \u00abDuen\u00bb, Santalmisjonsforeningen, IUF sangkor, Bl\u00e5korskoret senere Bl\u00e5kors musikklag, Lahellemoen musikklag og ikke \u00e5 forglemme et barnegospelkor og \u00abToppers\u00bb.
Som s\u00e5 mange andre steder, har det over tid v\u00e6rt vanskelig med rekruttering og foreningene har etter hvert lagt ned sin virksomhet. Til sist var det kun Lahellemoen Normisjon som hadde virksomhet p\u00e5 bedehuset med s\u00f8ndagsm\u00f8ter og hyggekvelder, samt b\u00f8nnesamling torsdagene. Og en torsdag i m\u00e5neden var det formiddagstreff sammen med Glemmen Bl\u00e5korsforening.
Avslutningsfest<\/strong>
I h\u00f8st vedtok \u00e5rsm\u00f8tet i Lahellemoen Normisjon \u00e5 legge ned sin virksomhet. En lang epoke er over. 1. november hadde Lahellemoen Normisjon sin avslutningsfest, som ble ledet av Asbj\u00f8rg \u00d8rebech. Boe Johannes Hermansen talte og Sverre Fjeldberg sang og hilste fra region \u00d8stfold, som n\u00e5 overtar bedehuset. Salget av huset er \u00f8remerket Normisjonsarbeid i Fredrikstad-distriktet og Sauevika leirsted.

Boe Johannes Hermansen
<\/p>\n\n\n\n