Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Kom og se!

Foto: AdobeStock

Jeg kan enda huske begeistringen, jeg ropte bort tanter og besteforeldre, «kom og se!» Kanskje var det Nord-Europas fineste sandslott som nettopp hadde reist seg der i vannkanten.

Et lite regnskyll, og begeistringen ble kortvarig. Det er lite som forblir; forandringer av alle slag kringkastes direkte på Facebook. Arbeidslivet omstilles, skolene reformeres. Vi ser etter nye næringer for å ha et bærekraftig velferdssamfunn også i fremtiden. Det skjer nå, hev hodet, hold pusten, heng med!

Følelser i sving
Påsken minner oss likevel om at det heller ikke i tidligere tider gikk rolig for seg. Det må ha slått ut i både øvre og nedre del av følelsesregisteret disse dagene; undringen når Jesus én dag forteller noe ingen forstår, begeistringen når vi en annen dag legger palmegrener på bakken for Kongen som kommer ridende, sinnet på vei opp til Golgata – og fortvilelsen ved foten av korset. Vi aner kanskje bare konturene av det hele, før vi innser denne utrolige overraskelsen, som ikke utenkelig går over i lettelse, etter hvert som vi innser at Jesus ikke er i graven lenger. Han har stått opp – Han lever!

Tusen takk, Gud, for at du inviterer til disse store hendelsene. Takk for at du sendte engler til markene for å hente gjeterne, kom og se, der i krybben ligger Jesus som sant menneske. Takk for at du lot kvinnene med blomster i hendene først få se at graven er tom, ja, kom og se! Her starter Normisjons historie. Vi samles med kvinnene rundt graven i undring over at Han sto opp igjen den tredje dagen. Han lever, kom og se!

Varig byggverk
Sandslottet jeg bygde var mitt eget verk, det er for lengst jevnet ut i sanden. Tross skiftende tider, er likevel noe konstant. Av Guds nåde tror vi på korsets gåte, et budskap som har stått fast i 2000 år. Ja, for Gud tenker heldigvis langsiktig, og jeg er takknemlig for at jeg kan peke bort fra mitt eget, bort til påskeunderet når jeg inviterer mennesker til å komme og se. Fordi Jesus lever, og vi ser det også i 2018, løfter vi blikket utover og sier «kom og se!»

Slik fasten har vært opptakten til påsken, vil (uten sammenligning for øvrig) denne nå avløses av at vi tramper opp takten til Normisjons Generalforsamling. Dette gjør vi ikke kun fordi det er lovpålagt, ei heller i hovedsak for å slikke sol i Grimstad til sommeren. Nei, vi samles for å forene våre stemmer slik at ropet kan bli enda høyere: «Kom og se, se hva vår Gud har gjort!»

Elsket og sendt
Kjærligheten, hjertegløden, sterkere var her enn døden! I dag står vi ikke lenger rundt graven og undres, nei, vi er i parker og gater, på skoler og arbeidsplasser, vi vil være der Jesus er.

Derfor gleder vi oss over, 10.-15. juli i Grimstad, å få anledning til å være med og forme hvilket redskap Normisjon skal være de neste årene. Vi er nemlig gitt ressursene, vi vet hva jobben vår er, men vi trenger å være sikre på at vi bruker dette redskapet på en måte som gjør at flere får anledning til å kjenne seg elsket av Jesus, og sendt til å fortelle dette til nye generasjoner og folkeslag.

Vi gleder oss, og du er hjertelig velkommen!

Kom bli med, kom og se! GOD PÅSKE!

(Hør sangen fra Storsalen, «Kom og se», her: http://ensang.no/sanger/kom-og-se-av-storsalen-united/ )