Vår, tralala vår...

02 april 2018

Så er våren her. Løvet spretter, frukttrær står i blomst og det har kommet fram vårblomster i blomsterbedene. Jeg får lyst til å synge med De Lillos: «Ja, nå har det blitt vår (...) Vår, tralala vår, tralala vår...». Mars måned kalles blant folk for «gale mars», for temperaturene kan svinge veldig – fra strålende sol og noen og 20 grader en dag, til nede i 4-5 grader og kald vind den neste.Men uansett vær, feires vårens komme i mars. Det som vel kan sies å være den eldste høytiden her i landet er Novruz, med spor tilbake til før-islamsk og før-kristen tid, da profeten Zaratustra kom til Baku og man tilbad den brennende ilden på Absheron-halvøya og natur-elementene. Siden da har Novruz, som også kalles persisk nyttår, blitt feira ved vårjevndøgn.

Dette er tiden da man baker sju ulike slag kaker, noen med stjerne-form, noen med måne-form og noen med sol-form. Man markerer fire tirsdager i forkant av Novruz, i navnet til de fire elementene: jord, luft, vann og ild, og i den forbindelse tenner mange bål. En av tradisjonene er å hoppe over bålet når det nesten er brent ned – og det var fra gammelt av en renselseshandling; man blir fri fra gamle synder i det man hopper over ilden. Novruz er også en tid da relasjoner blir gjenopprettet; har man blitt uvenn med noen, blir man venner igjen. Med andre ord – det er en høytid full av symbolikk, og med mye til felles både med juletradisjoner og påsketradisjoner vi har i Norge. Kanskje vil elementer fra Novruz-feiringen på sikt bli overført til en kontekstualisert påskefeiring?

Et Novruz-bål, snart klart til å bli hoppet over 

I forbindelse med Novruz, skjer det mange festligheter, og man får en uke Novruz-ferie. Novruz er anledningen til å samle folk og arrangere fester, invitere på besøk og gå på besøk. Og det har vi gjort.

Først ute, var Novruz-festen på barnehjemmet, hvor Normisjonsteamet hadde øvd inn et rollespill med Novruz-dikt sammen med noen av barna. Det var underholdning ved to unge gutter fra det nyåpna kulturhuset i nabolaget, samt dans og Novruz-kaker. Men høydepunktet var nok da volontør Laila kom inn som «vår-jenta,» «Bahar qızı.»

Vår-jenta Laila med et tradisjonelt brett med hvetegras, bakst og søtsaker 

Like før Novruz, benytta vi også anledningen til å ha en norsk fest, for de få nordmennene som finnes her i Baku. Vi var en gjeng på rundt 20 samla hjemme hos oss – og det var over halvparten av nordmennene som for tida bor her i landet.. Men det var da stas, både for voksne og barn.

I Novruz-uka hadde vi naboer på besøk og gikk på besøk til naboer, og på selveste Novruz-kvelden ble jeg invitert på besøk til kollega Vefa, sammen med mine norske kollegaer, volontørene Sigmund og Laila. Bordet var fullt av ulike typer mat og søtsaker – alt hjemmelaget og nydelig. Aserbajdsjansk gjestfrihet på sitt beste!

Ferie betyr også tid til utflukter. I palmehelga tok vi turen ut av byen sammen med Laila og Sigmund, til det hellige fjellet Beş Barmaq, som betyr fem fingre, et fjell som ligger en times kjøretur nord for Baku, med spisser som minner om en hånd. Hvorfor dette stedet er hellig, har jeg ikke fått med meg, men det er et av stedene folk drar på pilegrimsferd til, og av den grunn, har man laget trapper fra foten av fjellet helt til toppen. Det var også flere der som både solgte «hellige suvenirer» og som tigget om penger mot noen setninger med velsignelser. Vi var nå ikke der for velsignelsens skyld, men var glade for å se litt natur og spise matpakkene våre i det fri.

​Laila, jeg og jentene mine på vei opp til toppen, mellom de fem fingrene

Mars har hatt varierende vær. De siste par ukene har vi skrudd varmen på og av i huset. Dagen da vi var ved Beş Barmaq var en av de kaldeste i vinter, med bare 4-5 grader, men bare noen få dager etter hadde vi strålende vårsol. Mars avsluttet imidlertid med stiv kuling, og den siste fredagen i mars holdt skolene i Baku stengt av den grunn. Men på folkemunne sies det at etter at russerne har feiret påske, da kommer våren for fullt – og nå på søndag er det ortodoks påske, så nå ser vi fram mot varmere tider...