Agenda1 i Kambodsja

Tekst/bilde: Steve Bruns

Tusenvis av kambodsjanere tar imot Jesus. Hvordan kan vi hjelpe dem å vokse som kristne? Mange finner svar i Agenda1.

Vekkelse

2332 har sagt ja til Jesus! Rapportene strømmer inn fra Kambodsja. Enda et under! I løpet av fire dager med aksjoner, er det tusenvis av menn, kvinner og barn som tar mot Jesus og registrerer seg med de lokale pastorene. Jeg kjenner at jubelen stiger opp. Samtidig må jeg be en bønn: – Kjære Jesus, må hver enkelt av disse bli ivaretatt og få vokse som din etterfølger!

Teamet av over 50 nordmenn og enda flere kambodsjanere reiser hjem fulle av sterke inntrykk og gleder seg over det de har vært med på. Men for de nye kristne, er dette bare begynnelsen. Hva skjer når de kommer hjem til sine landsbygder? Hvordan får de hjelp til å vokse som kristne og forlate deres gamle tro?

Jeg husker godt hvor overveldet jeg var den første gangen jeg var med på en slik aksjon i 2011 og så tusenvis ta imot Jesus. Jeg satt hjemme i Stavanger og tenkte: – Vekkelsen er i gang i Kambodsja! Hvorfor er vi her?

Oppfølging med Agenda1

Heldigvis stopper ikke arbeidet når nordmennene reiser hjem fra aksjonene. Vi har bygget opp et team av dyktige og overgitte nasjonale arbeidere som hjelper lokale menigheter med å disippelgjøre nye kristne, trene opp ledere og plante nye kirker. Ett av de viktigste redskaper vi bruker er Agenda1.

Mange kjenner til Agenda1 menighetsnettverk i Norge. Over 100 menigheter og fellesskap deltar i ett av mange lærefellesskap som er startet over hele landet. Et Agenda1 lærefellesskap består av lederteam fra flere menigheter og fellesskap som treffes to ganger i året og arbeider aktivt sammen for å hjelpe hverandre til å nå ut til flere med evangeliet.

Hjertet i Agenda1 er misjonsbefalingen fra Matteus 28,18-20. Jesus forteller sine disipler: – Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler.

I Norge, er vår største utfordring å komme oss ut av våre kirker og bedehus og føre nye mennesker til Jesus. På de stedene i Kambodsja der tusenvis kommer nå til tro, har vi en annen utfordring. Hvordan skal vi ta vare på de nye? Svaret til begge utfordringer finner vi i misjonsbefalingen. Vi må gjøre mennesker til disipler, til etterfølgere av Jesus.

Kirken i Kambodsja har blitt preget av en vestlig tankegang om at målet deres er å få mennesker til å be frelsesbønnen og så få dem til å gå i kirken. Men dette fungerer ikke alltid så bra. Det finnes ikke alltid nok kirker for de nyfrelste å gå i, og det er fremmed og uvant for disse å gå i kirken. Hvorfor skal de det?

Agenda1 hjelper menighetsledere til å se viktigheten av å bygge relasjoner med de nye. De engasjerer hele menigheten i dette, ikke bare evangelister og pastorer. De får hjelp til å starte nye fellesskap og huskirker. De lærer hvordan de kan disippelgjøre nye kristne og, i neste ledd, hjelpe dem til å gjøre flere til disipler.

Jeg husker godt lederteamet fra Pursat på en av de første Agenda1 samlingene. De hadde flere dyktige evangelister og fortalte glødende om alle de nye som hadde kommet til tro. Men de hadde også en stor utfordring. Disse nye kristne ville ikke komme i kirken. Etter hvert har de forstått at deres oppdrag var å gjøre disipler og ikke bare frelse mennesker. Og de har forstått at de trenger hele menigheten til å gjøre disipler. Nå ser de stor vekst gjennom disipler som gjør disipler og gjennom planting av nye huskirker.

Å gjøre et folkeslag til disipler?

Kan en nasjon bli forvandlet av Jesus? Klart det! Og når vi i Normisjon jobber med å istandsette kirken i Kambodsja til å lede sin egen varig vekst, ser vi for oss at det kan skje. Menigheter fra de fleste av landets 25 provinser har deltatt i Agenda1 og bruker det nå lokalt. Vi er i gang nå med regionale Agenda1 i fire provinser og flere er klare til å starte.

Et team fra Norkirken Sandnes ledet av Tracy Rishton, og jeg, Steve Bruns, reiser regelmessig til Kambodsja for å trene og støtte vårt nasjonale team. De fire unge ledere som bodde i Stavanger i fjor: Sokhom, Dara, Sopheavy og Manaet, deltar nå med å lede Agenda1 videre og ser store muligheter til å forvandle både kirken og landet gjennom dette arbeidet.