Takk Modgunn!

Tekst: Kørner Høie

Modgunn Brynjelsen går ved nyttår av med pensjon etter nær 40 års tro og god tjeneste. Da er det til for takk!

22. november fylte Modgunn Brynjelsen 67 år. Hun har sin siste ordinære arbeidsdag i regionen 31.desember. Læreren fra Røvær har vært ansatt i misjonen siden 1978. Det er ei allsidig og aktiv dame som nå blir pensjonist. Hun er kjent for sin grundighet og kreativitet. Som kollega husker jeg henne for solide bibeltimer og gjennomtenkte meninger. I mange år ledet hun sykkelleirene som gikk stadig nye veier i Rogaland. En tid var hun husmor på Stemnestaden, en periode i byggekomiteen når hovedbygget på leirplassen vokste opp på slutten av 80-tallet. Mange husker henne fra den store årlige påskevandringen for skoleklasser. Andre vil trekke fram leirene for PUH som hun har vært en pådriver for. En periode var hun kvinnearbeider og redigerte Broderhelsing. Og hvem husker vel ikke  den grå Corollaen som kom til de mange bedehus og kirker der sjåføren spratt ut med bibel, tusjpenner og et fotoapparat i veska? Modgunn kjenner mange. Hun kjenner de som gav sine beste år i misjonen. Og hun har fortsatt å følge mange av dem i deres stuer og sykehjem. Modgunn har høye idealer. Hun kan være bestemt og er aldri redd for en debatt om hun ser det nødvendig. Takk gode kollega for mange år og høy kvalitet på det du har gjort. 

Så er det tid for å si takk for meg

En ny epoke i livet banker på. Noe skal forlates, noe nytt tar til. Nesten hele mitt yrkesaktive liv ble i Normisjon region Rogaland. Oppgavene har vært mange og varierte, fra barnearbeider til distriktsleder, leirleder for barn til voksne, utallige besøk til lag, foreninger og bedehus. Jeg kjenner på en stor takk til alle jeg har fått møte, alle varme ord og oppmuntrende smil, til dere som inviterte til kveldsmat og kaffe, gav husrom og seng.

Vissheten om at mi oppgave var å så Guds Ord, via forkynnelse og undervisning har ligget i bunnen av min tjeneste. at bare Gud ved Den Hellig Ånd kan gjøre ordet levende og berøre hjertene, var det som gav meg trygghet i tjenesten. Jeg er glad for at jeg fikk møte Ingrid Hellingsrud og Elna Kvellestad de første årene. Deres ord styrket meg i troen på kallet til å gå med Guds ord. Det at noen ble satt fri, fikk ny frimodighet og ny innsikt, at nye dører ble åpnet ved det de hørte, har gjort meg ydmyk for ordets og Åndens makt og trygghet i at jeg skulle være meg og ingen annen.

Jeg ser barn i dyp konsentrasjon og med åpne ansikter som suger til seg bibelfortellingene. Jeg ser barn på påskevandring i undring og forventning. Jeg ser voksne som med takk og glede tar imot, ansikter som åpner seg. Jeg kjenner på den dype takknemligheten over de gangene vi var på hellig grunn og Ånden så mektig nær.

De siste ti årene av min tjeneste ble annerledes enn hva jeg så for meg, plutselig var helsa og arbeidskapasiteten redusert. Da er det godt å kunne si: Vi har en stor Far og en omsorgsfull Frelser som ikke verdsetter sine medarbeidere etter arbeidskapasiteten. Jeg er verdifull fordi jeg er barn, det er du også. Det har vært et privilegium å ha en så raus arbeidsgiver, Han så og visste alt og krevde aldri mer enn han gav. Han lot meg vokse med og i oppgavene og lot meg aldri i stikken. Han vil fortsatt ha oppgaver som passer.

Takk gode medarbeidere for det dere ga ved det dere var og sa.

Takk for tjenesten og tilliten.

Modgunn Brynjelsen