Dugnad

Torunn Fjelde Hansen og Lena Schaal

Vidar Aarstad, Espen Klingsheim, Charlotte Skogen og Daniel Tytland.

Handler dugnad bare om salg av dopapir til en skoletur, loppemarked til korpset eller???

Jeg kommer til Vaulali litt utpå formiddag en mandag i april. Det er dugnadsmandag. Hver mandag i oddetallsukene møtes disse mannfolka til dugnad. I dag er det 7 som er der, men totalt på gruppen er de 10-12 stykker. Utenom denne dugnadsgjengen er det også andre gjenger som tar seg av plenklipping, blomster etc.

Historien fra Nehemja  er det som slår meg når jeg tar en runde på plassen. En fikser på rampen som tilhører zip-linen, en maler karmer ute, en vasker vinduer, en maler på rom 105…. I Nehemja bygget de Jerikos murer. I kapittel 3 står det om alle plassene de kom fra, hvem de var sønner til og hvem de jobbet ved siden av. På Vaulali er det folk fra Forsand, Jørpeland, Heia, Årdal, ja til og med Rauland, de har den samme himmelske Far og de vet hvem de jobber ved siden av. De fikser ikke murer, de fikser Vaulali. De bygger Guds rike.  

Daglig leder Espen, har laget til lunsj til gjengen. Det er tydelig at drøsen og det sosiale er noe av det viktige i pakken som følger med det å være på dugnad. På spørsmål om de har vært på leir selv er det tydelig at det har de aller fleste, enten som barn, ungdom eller voksne.  Noen har også vært på leir i godt voksen alder, både som bestefar og som deltaker på seniorleir.

Hva driver dere? Jeg kan ikke la være å spørre spørsmålet. «Greit å ha noe å gjøre», kommer som ett svar, etterfulgt av ett smil. En svarer: «Jeg er ingen taler. Forkynnelse er ikke mi greie. Men her kan jeg få bruke hendene». Flere følger på: «Amen til det!» Stikkord som anledning, helse og takk kommer også opp. En nevner også at det er lærerikt. Han har lært å bruke utstyr som han før ikke kunne.

Hvordan er det mulig? «Børge…», og når de sier Børge mener de Børge Berge. Børge selv er litt mer tilbakevendt: «Nja… jeg bare sender ut noen SMS-er.» Jeg tenker med meg selv at det ikke er bare det han gjør. Det er tydelig at han har god oversikt over hva som skal gjøres, og det er en viktig oppgave. Det er nemlig slik at når folket kommer for å gjøre en dugnad, så vil de gjøre noe fornuftig. Da er det viktig at slike som Børge har god oversikt.  

Roligheten? Jeg har fått med meg at det er kommet en ny plass. Hvordan ble den til? Joda, det var noen som snakket i sammen og som tenkte det hadde vært kjekt med en sti nede langs vannet. Nå er busker og kratt ryddet, 60-70 tonn med steinstøv lagt og stien bort til Roligheten er klar. Her har folk stillet med maskiner og masse gratis! Så får vi håpe at Roligheten blir en god plass å være for våre gjester.

Det er pr dags dato ikke noen damer med på disse mandagsdugnadene, men mannfolka forvisser meg om at de er hjertelig velkomne. Om de ikke har lyst til å bruke hammeren, så skal de alltids finne oppgaver som de har lyst på. Det er bare å ta kontakt.

Gjengen ønsker at jeg skal formidle ett ønske, og det har jeg ikke problemer med. De har ett verksted de ønsker å utstyre. De har noe, men ønsker seg flere maskiner og håndverktøy. Har dere noe dere ikke bruker? Noe du ikke har plass til lenger?  Jeg kan love dere at på Vaulali kan det komme til nytte!  Ta kontakt med Vaulali eller kontoret. Så er det vårt ønske at disse mannfolka, og alle andre som bidrar på ulikt vis på Vaulali, blir rikt velsignet for det de bidrar med!

Skogens dag!     

Men det er ikke bare den faste, voksne dugnadsgjengen annen hver mandag, som har vært i sving her. 12. mai var det skogens dag. 5 unge mennesker stilte opp, sammen med daglig leder Espen Klingsheim. Restene av denne skogen var det som nå skulle ryddes bort. Det ble fjernet 10 hengerlass med greiner, stubber og stokker. Dette skal få tørke før det blir gjort om til flis på et senere tidspunkt. Vi grillet pølser på bål i enden av stien. Det er perfekt dugnadsmat det. Litt søppel ble plukket, og noe jord ble spadd rundt. Vi er ikke helt i mål med planene for området, men det begynner å ta form og jeg anbefaler deg å ta turen nedom hvis du skal innom Vaulali i sommer.

Med jevne mellomrom arrangerer Espen slike dager. Han og Vaulali stiller med lunsj og middag, ungdommen med arbeidskraften. Så tar vi i et skippertak. Maler, vasker, rydder og hygger oss sammen. Forrige gang malte vi rommene på internatet. Det er kjekt å kunne bidra, til et sted som betyr så mye for oss i hverdagen, og samtidig gi den faste gjengen tid til å fokusere på nye oppgaver. Det skjer mye spennende på Vaulali, og vi gleder oss til å se fortsettelsen!