Misjonsengasjement
Tekst og foto: Hjørdis Halleland Mikalsen
-Velkommen til Helgøy, sier Håkon Helgøy og trykker samtlige av sine gjester varmt i hånden. -Beklager at været er så dårlig, men selv ikke her på Helgøy er det vi som rår over den slags.
En historisk dag
-Dette er en historisk dag, sier Erik Rørtveit. Følget har tatt plass ved Håkon og Margarets romslige og rause spisebord.
-Vi er samlet hos en familie som kanskje har verdensrekord i misjonsengasjement, og rundt bordet her sitter mennesker som har gjort en fantastisk innsats gjennom mange, mange år, sier han.
Og det er litt av en bukett han har samlet. En gjeng som har lagt ned et imponerende stykke arbeid for misjonen, og som fortsatt er aktive selv om pensjonsalder for lengst er passert.
Englevakt og tap
Praten flyter lettrundt det romslige spisebordet til Håkon og Margaret. En herlig blanding av erfaringer fra lange forkynnerliv, personlige vitnesbyrd, alvor og skjemt. Og de fem søsknene Helgøy deler gladelig historier fra sin barndom på Helgøy. Om hasardiøse svømmeturer over sundet og andre sprø påfunn fra den livlige søskenflokken.
-Englene måtte jobbe overtid for å passe på oss, forteller Else Helgøy Malde, yngst i flokken.
-Jeg ville egentlig bli dyrlege, men så fikk jeg et klart og tydelig misjonskall, forteller Else som reiste flere perioder som misjonær for NLM i Sør-Amerika. Else mistet Kristian i kreft for to år siden og er mor til fire barn. Det er mye glede og humor i familien på Helgøy, men de har hatt sin del av sorg og savn. Også Synnøve Landro (født 1949), nummer seks i søskenflokken, ble tidlig enke og satt alene tilbake med syv barn da ektemannen Gordon døde i 2011. De to eldste i søskenflokken, Ola og Einar, er begge døde.
Godt humør
Håkon, Jon Arne og Synnøve er de av søsknene som er fastboende på Helgøy.
-Misjon og bedehuskultur var en del av oppveksten vår. Jeg husker at vi lekte basar, vi tok inngangspenger; 50 øre, som selvsagt skulle gå til fattige barn i Afrika. Og Håkon måtte holde andakten, enda han var den mest sjenerte av oss alle, minnes Synnøve lattermildt. Så har også Håkon tilbragt mye tid på talerstolen, både som forkynner og politiker. Håkon er født i 1947 og den fjerde av søsknene.
-Jeg ble spurt om å være hjemme og ta meg av alt til Jon Arne ble voksen…
Han får ikke engang fullføre setningen. Alle som kjenner Jon Arne ler hjertelig, inkludert Jon Arne selv.
-…men vi som kjenner han vet jo at det har Jon Arne aldri blitt.
Jon Arne er nest yngst, født i 1955 og er den som har utmerket seg i størst grad av søsknene. Først og fremst på grunn av sitt gode humør og smittende latter, men også for å ha etablert og drevet Helgøy Skyssbåt i en årrekke. En familiebedrift som i dag teller fem båter. Jon Arne har nå, bokstavelig talt, overlatt roret til sønnen Kristen.
Misjonskall
Berit Helgøy Kloster født i 1946 og eldst av jentene. Et enkelt søk på Berit på internett og du finner ordet «misjonsaktivist» nevnt flere ganger. Berit har teologiskutdannelse og bakgrunn som lærer og mangeårig misjonær i Ecuador for Normisjon (Santalmisjonen). Hun er en ivrig samfunnsdebattant, og engasjementet er fortsatt stort.
Foruten Else og Berit reiste også broren Kjell (født i 1951) til Sør- Amerika, han også som misjonær for Normisjon (Santalmisjonen) i Ecuador. Jan er nummer tre i rekka, han er bosatt på Sunnmøre, har vært ordfører og aktiv i kristent arbeid i en årrekke. Marit Helgøy Byberg er nummer 8. Hun er lærer og bosatt i Sola. Marit er også aktiv i misjonsarbeid.
– Tre av 10 søsken har reist ut som misjonærer. Ikke verst?
-Nei, men man trenger absolutt ikke å reise ut i verden for å virke som misjonær. Se på Jon Arne, han har også vært en misjonær, på sitt vis. Det er det viktig å få med seg, sier Else og legger til:
– Og så vil jeg gjerne løfte frem mor også. Hun var ikke den som stakk seg frem, men hun var likevel bærebjelken i familien vår. Mor var en hverdagskristen og en trygg base for oss alle. Jeg har ofte tenkt på hvor vi hadde vært uten henne.
Høstmørket har senket seg over Helgøy når det er på tide for reisefølget å dra hjem.
