Påskehilsen

Tekst: Erik Rørtveit

Påskefortellingen sitter godt hos de aller fleste av oss. Men etter hvert som årene går og livet gir sine avtrykk, så endrer vår opplevelse av fortellingen seg. Personlig hadde jeg en opplevelse i Gand kirke for noen år siden. Påskefortellingen ble dramatisert og jeg spurte meg selv hvor jeg var i dette. Svaret var at jeg lå og sov i Getsemane, og det beste av alt var at jeg gjorde det med god samvittighet. Jeg må bare innrømme det, jeg er ingen bønnekjempe. Og jeg kommer trolig heller aldri til å bli det. Jo, visst ber jeg, men våk! Jeg ser jo at jeg hadde sovnet med Peter, Jakob og Johannes. Jeg ser at det bare er en som forstod hva som skjedde i Getsamene. Og det var bare en som kunne gå stegene opp til Golgata og korset, nemlig navnet over alle navn – Jesus – Guds sønn og Maria sin sønn, sant menneske og sann Gud. Du og meg er sanne mennesker, og er vi sanne mennesker så vet vi at vårt kjød er skrøpelig. Det er vel slik for de fleste av oss, at etter hvert som årene kommer så blir dette mer og mer virkelig.

Men det jeg har oppdaget og som er gledelig, det er styrken i et fellesskap. For felleskapet kan våke! Tar vi hver vår vakt, så kan det bes døgnet rundt. Det tar svært lang tid å lese Bibelen, men tar hver sin tørn så tar det omtrent 80 timer. Om noen få av oss vil grave tunell mellom Tau og Hundvåg så ville vi nok aldri blitt ferdige, men når felleskapet bestemmer seg, så får vi det til. Det er en enorm kraft i fellesskapet. Og kampen i Getsemane er over, Jesus vant. Kampen på Golgata er også vunnet, Jesus vant. Vi er frie til å være oss selv og en del av fellesskapet der vi kan være ærlige og sårbare sanne mennesker. Og jeg tror det er helt nødvendig at vi har fokus på denne skrøpeligheten og sårbarheten, for et fellesskap med ærlighet er sterkt. Så er det også godt å vite at Ånden er villig.

Nå er vi i en situasjon i Norge og i resten av verden, som de fleste av oss ikke har opplevd. Corona viruset har satt sitt preg på alle nasjoner og alle folk. Igjen er vi sårbare som enkeltmennesker, og det viser seg igjen at de nasjoner som har bygget opp et sterkt fellesskap vil stå bedre rustet til utfordringene. Så er det viktig å reflektere over hvordan vi bygger sterke fellesskap. Mine refleksjoner gjør meg også svært takknemlig for dem som har vært med og gitt oss våre fellesskap. Den enkelte kan bidra med litt og det lille kan bli til en meget stor kraft om det blir gitt til de riktige verdiene. Her er Jesus alltid det største forbildet. Han har også lært oss å be og ber vi alle litt, så blir summen av våre bønner stor. Så la oss sammen takke for Jesu offer på Golgata og la oss alle be for at alle nasjoner får Jesus som forbilde. La oss alle be for konge, regjering og storting. Og la oss alle be for våre helsearbeidere og alle andre som er med og står på i kampen mot viruset. Og la oss alle reflektere over påsken sin evige seier. God Påske!!