En historie om fornyelse

Tekst: Hjørdis Halleland Mikalsen Foto: Odd Henning Gilje

Dette er en historie om å bygge en forsamling, om å skape et åndelig hjem, om tålmodighet og om aldri å tape målet av syne. Det er også en historie som kan være til inspirasjon for andre.

Å bygge en forsamling på tvers av organisasjoner er ikke bare enkelt. Vi går alle mot et felles mål, men ganglaget er ikke alltid det samme. Og det er akkurat i dette krysningsfeltet det kan oppstå problemer. På Ålgård har de på eksemplarisk vis klart å finne en felles rytme og en felles forståelse.  Et eksempel til inspirasjon og etterfølgelse for andre kristne forsamlinger som ønsker fornyelse. Men det har tatt tid.  

Veien mot fornyelse

Det er ingen hemmelighet at noen bedehusforsamlinger, særlig på små steder, sliter. Det er vanskelig å omstille seg, finne gode veier til fornyelse og fellesskap. Slik var det også på bedehuset på Ålgård på begynnelsen av 2000-tallet. Huset var eid av Misjonssambandet, Misjonsselskapet og Normisjon, og brukt av enda flere organisasjoner, som alle drev kristent arbeid hver for seg. Etter hvert vokste det frem et ønske om å gjøre mer sammen. Men hvordan, når det er snakk om ulike forsamlinger, med ulik profil? Hans Høie mener det handler om å trø forsiktig, om å gå langsomt frem.

-Det er ikke så viktig med farten, så lenge man har riktig retning, sier han.

Bønn og arbeid

Hans Høie spiller en viktig rolle i denne historien. Det var han som tok det første skrittet, la den første steinen i det møysommelige arbeidet mot fornyelse. 

-Se for deg at vi står sammen og ser opp på en fjelltopp. Den er målet for vår reise. Det er alltid viktig å være godt skodd, ha det rette utstyret. Men det er ikke nok å bare ha kart og kompass, man må også vite hvor i landskapet man til enhver tid befinner seg, og man må tilpasse farten. Går man for hardt ut er det lett å gi opp før målet er nådd. Man blir sliten, og orker ikke mer. I tillegg må hver forsamling finne sin sti til toppen, man kan ikke bare kopiere det som andre har lyktes med, sier Hans Høie og fortsetter engasjert om viktigheten med godt lederskap.

-Det er viktig å sakte men sikkert bygge opp en gruppe med ledere som er motiverte, som har en drive, en lengsel. Det er et godt grunnlag å bygge videre på. Vi hadde en bevisst strategi, og selv om vi ikke alltid var enige om hvordan ting skulle gjøres, klarte vi å finne en vei sammen. Dessuten handler det mye om kultur. Man prater om IMI-modellen, hvordan den er et godt eksempel på forsamlingsbygging, men det er ikke sikkert den modellen passer på et lite sted som Ålgård. Man må være litt sosialantropolog, være i stand til å oversette de kulturelle elementene, og man må være villig til å gå hver sin vei uten at det skaper vonde følelser. Det er fullt mulig, men det er viktig å trå forsiktig, sier han.  Og legger til:

-Bønn er alltid viktig. Vi har brukt veldig mye tid på bønn gjennom hele prosessen. Bønn og arbeid er to viktige stikkord.

I dag er Bedehusforsamlingen Ålgård en stor og levende menighet. Misjonsselskapet har trukket seg ut, mens Misjonssambandet og Normisjon fortsatt driver et aktivt arbeid. Noe felles og noe hver for seg. De har hver sin storsamling annenhver søndag, men samarbeider om søndagsskolearbeidet og konfirmasjonsarbeidet.

Stor satsing på barn og unge

-Vår styrke ligger i den store satsingen vi gjør på barn og unge, sier Mia Holta. Hun er ansatt i full stilling som familiearbeider, og har blant annet ansvar for konfirmasjonsundervisningen i nært samarbeid med Jørn Helland fra NLM.

-Vi fokuserer på gode relasjoner og på å bygge opp en god og anerkjennende kultur. Vi pleier å si at vi leter etter gull i hver ungdom, sier hun. Dagens konfirmasjonskull er det fjerde i rekken med 19 påmeldte ungdommer. I tillegg har de foreldregrupper.

– Familiene til konfirmantene som går hos oss oppfordres til å åpne hjemmene sine for disse gruppene. På samlingene tar vi opp tema som er aktuelle for foreldre med tenåringsbarn, hvordan man som foreldre best kan håndtere de utfordringene ungdommene møter i livet sitt. Vi ser at flere av disse gruppene fortsetter etter at barna er konfirmert.

Flere av ungdommene som følger konfirmasjonsopplegget i forsamlingen kommer utenfra, og er ikke tilknyttet menigheten.

-De kommer kanskje fordi de har en venn som går hos oss, og gjerne vil bli med, sier hun og forteller at de hvert år drar på to turer sammen med konfirmantene, en av disse til London hvor de blant annet besøker Holy Trinity Brompton, hvor Alpha-bevegelsen hadde sin opprinnelse. I tillegg får de oppleve mye annet London har å by på, som musikaler og shopping.

– Vi ønsker at de unge skal få oppleve et godt miljø og gode relasjoner, uansett hvilken familie de kommer fra.

Solid grunnmur

Også Toralf Hetland har hatt en viktig rolle i historien om Bedehusforsamlingen Ålgård. I dag er han leder for lederskapet.

-Det har vært en lang vei å gå, tålmodighet er viktig når vi skal bygge en forsamling. Men vi har fått lønn for strevet i form av et menighetsvinnende fellesskap. I dag er Bedehusforsamlingen Ålgård et levende fellesskap som favner alle generasjoner. Vi har storsamling annenhver søndag som i snitt samler rundt 200 mennesker, sier Hetland engasjert.

-Det beste i bedehuskulturen er av solid og slitesterkt materiale. Dette har vi klart å ta med oss inn i fornyelsen vi har erfart. Jeg mener at dette er den store styrken for oss på Ålgård. Vår historie må gi forventning og håp om at det er mulig å oppleve vekst og endring for flere av våre bedehusmiljø – om man bare våger å satse, og om man er kloke og tålmodige, sier Toralf Hetland og forteller at han kjente på en viss bekymring da Hans Høie for seks år siden takket for seg.

-Hans var en viktig brikke, ville vi klare oss uten han? Heldigvis har vi opplevd at veksten fortsatte. Det viser at så lenge grunnmuren er solid, står huset støtt.