Håpet har et navn

«Hva ønsker du deg til jul?» spør vi ungene og hverandre. «Jeg håper jeg får et spill», «jeg håper jeg får en sykkel». Svarene varierer selvfølgelig etter hvem du spør. Vi håper på ulike ting. Vi håper at korona skal forsvinne. Vi håper at folk ikke skal miste jobbene sine. Vi håper vi kan ha leirer igjen. Vi håper…

Håpet vårt er ofte knyttet til omstendighetene eller til hva som skal skje. Vi går inn i adventstiden og juletiden. Noen har et håp om hvordan denne tiden skal være, og hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Jeg vil bare si at denne tiden minner oss om at håpet har et navn. Håpet handler ikke nødvendigvis om hva som skal skje, men om hvem. Det handler om håpet som kom til oss. Et håp som bringer lys inn i mørke. Et håp som kommer med fred. Håpet har et navn – Jesus.

Håpet er nemlig ikke først og fremst et håp om noe som skal skje, men om hvem vi kan få være sammen med. Håpet er et relasjonelt håp og ikke et materialistisk håp. Håpet har øyne som ser, hender som berører, en munn som snakker og et hjerte som banker for sin neste. Jesus har aldri sagt vi vil få et liv uten trøbbel, tårer, skuffelser, frykt og uro, men troen gir oss en relasjon til Han som går med oss gjennom det. Det er Han som er håpet.

Så kan vi, fordi vi har håpet i oss, være et håp for andre. Vi kan møte mennesker rundt oss med et håp. Det er ikke sikkert alt det vanskelige i livet forsvinner, men vi kan likevel gi dem et glimt av håp. Vi kan være håpet som har øyner, hender, en munn og et hjerte. Da får håpet et ansikt og et navn i møte med din neste.

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde (1.Pet 1:3)

La oss bruke tiden fremover til å minne hverandre om håpet og være et håp for de rundt oss. Husk at håpet har et navn!