Englesang og sauemøkk

Tekst: Kørner Høie

Julen rommer store kontraster. Noen av oss kan si at vi gleder oss veldig til høytiden, mens noen ungdommer sier at de har ingen ting å glede seg til. Noen barn sier at de ønsker at de kunne skrive 1. januar i dag, for da var hele elendigheten over. Tenk at i landet vårt, der vi stadig forbedrer på ordninger, rutiner, omsorg for alle og deler ut mat og klær til den som trenger det, så finnes det noen som er redde i julen. De gruer seg og gråter.

Også i Betlehem var det kontraster. Gjeterne passet sine sauer og lam. Dagen var slutt, en helt vanlig dag. Sola hadde gått ned. Også i kveld samlet de sauene rundt seg, fyrte opp bålet, prøvde å unngå sauemøkken der de skulle sitte og spise sin kveldsmat. Noen av gjeterne hadde nok allerede funnet horisontalen og var sovnet. De våket over flokken på skift.

Da plutselig er det at himmelen blir opplyst som en solskinnsdag! Midt på natten. En engel står foran dem. De ble livende redde. Det hadde jeg også blitt. Vi er ikke vant med engler på Førland. Det er ingen som kommer og lyser opp desembermørket her på et øyeblikk. Lyslenkene våre blir bleike i forhold til himmellyset. Men til de avskremte hyrdene sier engelen: «Frykt ikke! Jeg kommer med bud til dere om en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser i Davids by, han er Kristus Herren.»  Plutselig kommer hundrevis av engler og synger flerstemt: –  Ære være Gud i det høyeste!

Om hyrdene ble beroliget eller ikke, det vet vi ikke. Men i det ene minuttet så sitter de en vanlig kveld og diskuterer kjøttpriser på lam. Og i neste minutt så er himmelen åpen og de hører engler som synger så nydelig. Og de synger ikke om seg selv, men synger: Ingen er større enn Gud! Ære være Gud! Ser dere gjetere at den store Gud har lagt seg på Marias arm? Han som skapte universet og har navn på alle kloder og planeter, nå bor han i et sauehus i nærheten. Gå og se! 

Jeg har aldri sett en engel. Men jeg har hørt mye fin sang opp gjennom tidene. Jeg fornemmer Gud når jeg hører folk som synger om ham. Særlig barnekor som synger om Jesus rører meg. Det er litt himmel på jord. Samtidig kjenner jeg på smålighet, egoisme og møkk i mitt eget tankeliv. Hva gjør jeg da? De siste ukene har jeg sovnet og våknet med en bønn i meg. Det var dansken Christian Rickhardt som formulerte den, men den er også min: Du som freden meg forkynner. Du en frelser, jeg en synder. Du med amen, jeg med bønn. Du med nåden, jeg med skammen. Å, hvor vi dog passer sammen. Du Guds salvede Guds Sønn.