Vigrestad fritidsklubb, en god plass å henge

Vennskap bygges på Vigrestad fritidsklubb.

Tekst og foto: Line Marie Løge

I mars kunne Norkirken Vigrestad endelig åpne Vigrestad fritidsklubb. Målet var å tilby ungdommene i bygda en god plass å være, der de møtte trygge voksne som så og anerkjente dem. Klubben skulle være et lavterskeltilbud, en plass der ungdom kunne samles og være sammen med mulighet for ulike aktiviteter, spill, PlayStation, eller få seg en matbit og en plass å sitte og snakke. Etter en lang drømmeperiode var det et team med engasjerte voksne og ungdommer som satte i gang og fikk startet fritidsklubben.

Nå er fritidsklubben åpen hver onsdag for 8. klasse og oppover og torsdag kveld for 10. klasse og eldre. De holder til i det gamle meieriinternatet, som ligger vegg i vegg ved misjonshuset midt i Vigrestad sentrum. Ungdommene har selv vært med å pusse opp, male og gjøre klart for at lokalene skulle bli slik de ønsket det. De har rigget et gamingrom for de som vil spille PlayStation. Og ellers er det kjøkkenkrok, sofagrupper, langbord med hobbyaktiviteter og spill, bordtennis- og biljardbord.

Det er en regntung høstdag på Jæren, men i inngangspartiet til Vigrestad Fritidsklubb er det fullt av ungdommer. Klubben har akkurat åpnet for ettermiddagen, og det er lovet frokostbrød med pizzafyll til de som vil ha. Rett innenfor møter jeg lederne for fritidsklubben i samtale med SLT-teamet i Hå kommune. De er på besøk for å opprette kontakt siden fritidsklubben er et viktig bidrag i rus- og kriminalitetsforebygging blant unge.

Leder for fritidsklubben, Ketil Stokkeland, forteller at det er innom 50-70 ungdom hver uke. Noen går inn og ut, mens andre blir værende hele åpningstiden. Det er absolutt mest gutter som er innom. Norunn Gulaker og Asle Hegre, to av lederne som er med hver uke, er ikke helt sikre på hvorfor det er slik. «Kanskje guttene ikke er så flinke til å besøke hverandre hjemme, og at de trenger en plass der de bare kan komme innom og treffes,» sier Asle.

«I tillegg har vi jo prøvd å legge til rette for kule aktiviteter, og snart kommer en racingsimulator på plass og vil være tilgjengelig for de som liker bilracing,» sier Ketil Stokkeland.

På spørsmål om hvorfor de vil bruke tiden sin på dette, svarer alle tre at det er veldig meningsfullt og kjekt å få være med på. «Vi ser behovet for at ungdommen trenger en plass å være. En plass de er ønsket, en plass de kan bli sett av trygge voksne, en plass til å være inne når det er kaldt ute. I stedet for å henge rundt i sentrum. Og for min del har jeg jo en tenåring som trenger en plass å være. Organisert fritidsaktiviteter fungerer ikke for alle, og da blir det mye fritid til å henge rundt i sentrum. Da er det ikke vanskelig å prioritere noen timer i uka på fritidsklubben!» sier Norunn Gulaker.

Jeg får snakke med to jenter som er innom, og spør hvorfor de kommer til fritidsklubben. «For å treffe folk og sånn,» svarer de, og fniser når Norunn antyder at de kanskje vil treffe noen gutter. «Vi pleier å komme hit nesten hver uke, og det er kjekt å være her,» sier jentene før de går bort for å se på de som spiller biljard.

En gjeng med gutter og jenter spiller bordtennis, mens leder Asle holder på å stramme nettet til bordet. Det er full aktivitet, og de som ikke spiller, er ivrige tilskuere ventende på sin tur. Det er tydelig god stemning.

Isak Sørensen og Kamil Bociek er to av guttene som er fast på fritidsklubben. De går i 8. klasse og kan fortelle at de liker å komme for å treffe folk. «Og for å ha en plass å henge,» sier Isak. Han går ikke på andre fritidsaktiviteter, så dermed er tilbudet ekstra kjærkomment. Kamil går på håndball utenom, men han liker å komme på fritidsklubben for å møte venner, snakke og spille bordtennis. Er det noe mer dere ville hatt her på fritidsklubben, spør jeg. «Kanskje et stillerom der vi kunne snakke mer i fred og ro,» sier de begge to. «Gjerne med massasje til føttene,» sier Kamil. Men de holder fast på at det viktigste er å ha en plass der de kan «henge» og treffe venner – og kanskje bli bedre kjent med noen nye.

«Det å kunne tilby en plass der ungdommene kan komme innom, være seg selv og bli møtt med trygghet, vennlighet og varme, er utrolig fint,» sier Norunn Gulaker.

Hå kommune hadde ikke planer om å starte en kommunal fritidsklubb på Vigrestad, men støtter og heier på at Norkirken som menighet kunne starte opp. «Jeg er så glad for at vi kan legge til rette for og bruke ressurser på dette tilbudet. Selv om det er et annerledes ungdomsarbeid enn det vi er vant til i en menighet – vi har ikke forkynnelse som på et møte – så tror vi at Gud er i dette arbeidet. Det er så mange flotte ungdommer som kommer, og vi vet at det er mange forskjellige utfordringer. Her kan vi møte alle med varme, litt mat og tid til å lytte om de vil snakke. Og Gud ser den enkelte gjennom oss,» sier Gulaker.