Reisebrev fra Aserbajdsjan – tilbake til den første kjærlighet

Tekst: Line Marie Løge

6.desember 2022 reiste et ferskt team til Baku, Aserbajdsjan for å starte Agenda 1 blant menighetsledere der. Dette har vært på trappene en stund og i forbered- elsene var det viktig å lytte til flere som har bodd i  Aserbajdsjan om hva som er klokt å gjøre, og hvordan vi går fram på best mulig måte. Neal Williams som bor der og har arbeidet for Normisjon i  Aserbajdsjan i en årrekke, ble tidlig en viktig person inn i dette.

Så ble et norsk team satt sammen: Svein Høysæter, som er Agenda1-rådgiver, kontekstkompetanse gjennom Ester Sevinc Feidal-Nilsen, som vokste opp i Baku, og undertegnede, Line Marie Løge, ansatt i Normisjon region Rogaland. Det er viktig for oss i Agenda1 at teamene har et mangfold, med begge kjønn og ulik alder så langt det er mulig. Mangfoldig team som jobber godt sammen, er et budskap i seg selv.

Jeg ble med i teamet uten særlig kjennskap til verken landet eller folket. Jeg var spent på både menneskene, kulturen og om de ville ta imot det vi kom med. Jeg har erfart at Agenda1-fellesskapet har betydd så mye godt for menighetene som har vært med, men var spent på om er det dette kirken i Aserbajdsjan trenger, som har helt andre utfordringer enn oss?

Bønnevandring

På vår første dag i Baku, hadde vi en bønnevandring. Det er en flott måte å tre inn i et land og en kultur på. Sammen med Debbie, Neals kone, vandret vi i 2,5 time i Baku. Vi stanset opp for institusjoner og ba om rettferdighet og sannhet i alle maktstrukturer. Vi velsignet steder og folk. Vi ba om frihet i møte med «strongholds» som frykt og andre ting som kan prege folk, kultur og kirke. Vi gikk til kirkebygget der 4 ulike menigheter samles, og velsignet dem til å gå Guds vei og bære frukt som varer.  Og så avsluttet vi bønnevandringen ved promenaden der alle de etniske gruppene er representert gjennom bilder av enkeltpersoner. En sterk påminnelse om at Gud ser og lengter etter den ene med samme lidenskapelige kjærlighet til alle, og at det vi prøver å legge til rette for gjennom Agenda1 handler om den ene, like mye som den handler om et helt folk.

Første kvelden møtte vi en gjeng med brennende pastorer. Vi spiste et godt måltid sammen og vi fikk høre sterke vitnesbyrd, og drømmer om å nå byen og landet sitt fra en gjeng som er villige til å ofre mye for å gi de gode nyhetene videre. «Jeg vil så gjerne nå studenter med evangeliet,» sa en pastor. «Men det er vanskelig. Mange av de som tar imot Jesus opplever forfølgelse, og ikke alle klarer å stå i det.»

Dagen etter var det veldig fint å ta imot lederne som kom på første Agenda1-dag. Til vår glede kom det både menn og kvinner i forskjellige aldre. Mange uttrykte stor takknemlighet bare for at vi var der. En av kvinnene, Drem, sa: «Når Ester og du får lede lovsang og undervise, modellerere dere et forbilde for oss.» Hun fortalte at hun er første kvinnelige leder for sin organisasjon. «Jeg går i upløyd mark. Det er mange utfordringer, men jeg opplever at Gud er med meg og lager vei,» sa hun. For en velsignelse å få møte ei slik modig og sterk søster!

Katy var ei av de andre damene som deltok. Hun forstod ikke engelsk, men gjennom tolk delte hun om hvordan datteren hadde opplevd sykdom og vanskeligheter. «jeg ba og ba, og hele situasjonen endret seg. Min datter ble frisk, og jeg fikk en ny relasjon med Jesus. Nå ber jeg om at andre også må få bli kjent med Han»

Svein og jeg var jo ganske avhengige av tolk, og han vi hadde med var veldig god. Etter undervisningen om å bygge relasjoner med ikketroende, sa han: «Dette er veldig bra! Her tenker mange at de kristne bare skal bruke tid på andre kristne. Dette er en ny måte å tenke på, og det har vi godt av!» Han hadde selv opplevd å miste sin gode og faste jobb på grunn av sin tro, men brannen for å gi det videre hadde han ikke mistet!

Og akkurat det, brann for å gi evangeliet videre til sitt land, glede og engasjement, er noen stikkord for dagene sammen med lederne. Vi opplevde   virkelig at alt arbeidet som har vært gjort tidligere ga oss et godt grunnlag for å bygge videre, og at vi fikk stå på skuldrene til de som har gått foran. Og vi fikk oppleve at de tok imot det vi kom med i glede og takknemlighet. Denne gjengen med ledere ønsker virkelig å nå landet sitt med budskapet om Han som elsker hver og en av oss. Vi er elsket og sendt!

Det er utrolig fint å møte brødre og søstre som jeg ikke kjente fra før. Og det er så lett å bli glad i denne gode gjengen – åpne og inkluderende, vennlige og engasjerte. Og om de var takknemlige for at vi kom, reiste jeg rikere hjem igjen, med et større bilde av hvem Gud er.