Agenda1: Tilbake til Jesus

Tekst: Steven Bruns (leder Agenda1)

Hva er poenget med kirken? Hvorfor driver vi forsamlinger og menigheter, barne- og ungdomsarbeid? Mesteparten av det vi gjør, gjør vi fordi vi har gjort det før. Det enkleste er vel å snu bunken og fortsette i det sporet vi er i. Men hvorfor gjør vi det vi gjør?

Siden 2009 har Agenda1 hjulpet ledere for menigheter og forsamlinger å stille slike viktige spørsmål. Agenda1 er ikke et kurs man går på for å lære hvordan man skal lede en kristen virksomhet, men snarere en læringsarena der ledere kommer sammen med andre ledere for å se på bibelske sannheter og prinsipper for å bruke disse til å bestemme retning for fellesskapet man leder.

Det sentrale prinsippet vi jobber med er de siste instruksene Jesus gav sine disipler før han for opp til himmelen. Vi leser dette i Matteus 28,18-20, det vi kaller Misjonsbefalingen. I disse versene, befaler Jesus disiplene sine å gjøre disipler av alle folkeslag. Den samme befalingen gjelder alle oss som følger Jesus i dag. Det skal være vår første prioritet, den første saken på agendaen, altså: Agenda1.

Da skal vi som disipler også leve i disse tre relasjonene. Dette gir oss en ramme til å forstå alt vi er, og alt vi gjør som etterfølgere av Jesus.

Disse tre relasjonene hjelper oss å se både hva som er viktig i våre forsamlinger og i livet til hver enkelt av oss. Vi er kalt til å leve nær Jesus. Vi blir kjent med han gjennom å lese Guds ord, å bruke tid i bønn gjennom å både tale og lytte, å tilbe og lovsynge han. Vi lever i relasjon til andre som følger Jesus. Vi møtes på samlinger og i hverdagen, støtter og tjener hverandre og hjelper hverandre til å følge Jesus. Vi bygger relasjoner til mennesker som ikke kjenner Jesus og gjennom dette kan andre se Jesus og kjenne hans godhet gjennom oss.

Relasjoner handler ikke bare om det vi sier og gjør, det overfladiske. Det handler også om noe dypere, vår identitet, hvem vi er. Disse relasjonene starter med at vi er Guds barn, skapt og elsket av han. Vi tilhører Guds familie, der alle har en plass rundt bordet, uten å måtte prestere noe for det. Vi er lys og salt i verden overalt der vi går, fordi Guds Ånd lever i oss og skinner gjennom oss. Denne grunnleggende identitet som Guds barn, familie, lys og salt står fast, uansett hvordan vi får til å leve som disipler.

Du kan si at det handler om kjærlighet. Fordi Gud elsket oss først kan vi elske han, og vi kan elske vår nabo som oss selv, både dem som følger Jesus og dem som ikke kjenner han. Disse to kjærlighetsbudene som Jesus gav oss, blant annet i Matteus 22,37-39, gir liv og innhold til befalingen han ga oss om å gjøre disipler.

Tenk om det var denne forståelsen av å være og gjøre disipler som bestemte alt vi gjorde som menigheter og forsamlinger. Tenk om mennesker forstod at kirken ikke er en plass vi går på søndagen, men det er mitt liv, våre liv. Kirken er disipler som gjør disipler hver dag i uken overalt der de går. Vi kan kalle det for et paradigmeskifte. Det dreier seg om å endre vår forståelse av hva kirken er, fra en organisasjons-tenkning til en disippel-tenkning.

Det er dette vi holder på med i Agenda1. Vi prøver ut nye måter å forstå hva det vil si å lede en kristen forsamling. Vi stiller nye spørsmål, og de svarene hver enkelt finner fram til hjelper oss til å gi retning til vårt arbeid.

Du kan gjøre det enda enklere og si at alt handler om Jesus. Det er han som er sentrum i alt vi gjør, både når vi søker Gud, når vi er sammen med hans familie og når vi er hans ambassadører overalt der vi lever våre liv.

Det er en sang som jeg er veldig glad i som oppsummerer dette på en fin måte: «Heart of Worship» av Matt Redman. Sangen ble til i en tid der menigheten hans hadde gått seg vill i deres iver etter å tilbe Gud gjennom sang og musikk. Mange dyktige sangere og musikere hadde blitt med, og mye av fokuset var på hvem som skulle lede lovsangen, på musikkstilen og kvaliteten. Pastoren så hva som skjedde og bestemte seg for å ta vekk alle instrumentene og lydanlegget for å finne tilbake til hjertet i tilbedelsen. De ville snu fokuset fra hva man ville få på gudstjenesten til hva man kunne gi tilbake til Gud.

Kjære Gud, la oss finne tilbake til hjertet i våre forsamlinger, tilbake til Jesus.