På åpningsmøtet under MER-konferansen delte generalsekretær Kjetil Vestel Haga en drøm:
«Jeg drømmer om at vi våger å rigge Normisjon for framtiden – for å nå ut til nye generasjoner og folkeslag.»
Det er ord som setter retning. Og de speiler mye av det vi ser og erfarer i misjonsarbeidet nå – både globalt og her hjemme.
Misjon som fortsatt trengs
Neal Williams, landdirektør i Aserbajdsjan (AZ) på sitt 15. år, fortalte en enkel, men talende historie. Første gang han hørte om landet, var det beskrevet som et sted med få kristne og få kirker. Nettopp derfor ville han dra dit – for å leve livet sitt som kristen der det nesten ikke fantes andre.
En dag skulle han kaste søppel. En lastebil sperret veien, og Neal ba sjåføren flytte bilen. Flere ganger. Sjåføren bare stirret. Ikke fordi han var vanskelig, men fordi han ikke forsto: Hvordan kunne denne fremmede snakke språket hans?
«Hvem er du? Hvor kommer du fra? Og hvorfor er du her?»
Neal svarte at han var amerikaner som jobbet for en norsk organisasjon. Så la han til: «Hvis du vil, kan jeg fortelle den egentlige grunnen til at jeg er her.»
Sjåføren nikket.
«Det første jeg lærte om Aserbajdsjan», sa Neal, og lot det bli helt stille et øyeblikk, «var at det er få kirker her og mange mennesker her som ikke kjenner Jesus.» Sjåføren holder blikket, mens Neal fortsetter: «Kjenner du Jesus?»
Sjåføren svarte uten å nøle: «Nei. Jeg har aldri hørt om ham.»
Det var ingen diskusjon, ingen motstand – bare et nøkternt svar. Og nettopp der, i det korte møtet ved søppeldunken, ble kallet igjen tydelig for Neal, og han svarte sjåføren: «Derfor er vi her.»
Trofasthet over tid
Vi fikk også møte historiefortelleren Therese, som en gang sa til Gud at når hun ble utslitt og ikke hadde mer å gi, da skulle hun gi seg. Misjon er krevende. Men det er også gledesfylt. Etter 20 år i Mali, er Therese fortsatt engasjert selv om det ser annerledes ut nå.
På konferansen feiret vi også noe historisk: Et folkeslag i Mali har nå fått Bibelen på sitt eget språk, kassonké, etter rundt 40 års arbeid. En av dem som har vært med på dette, er Hild Astrid Valle – tidligere misjonær og fra vår region. Når vi sier at Guds ord er levende, er det vanskelig å fullt ut forstå rekkevidden av dette. For det handler ikke bare om her og nå, men om generasjoner og en betydning inn i evigheten.
Misjon i Norge – blant de yngste
Samtidig skjer det noe tydelig i Norge. Unge mennesker søker det som er ekte, sant og tydelig.
David, 16 år, leser Bibelen sammen med vennene sine fordi de «digger Bibelen» – og ikke bare Johannes 3,16. Moren hans har vært kristen hele livet, men forteller at hun ser noe i sønnens forhold til Guds ord som hun lenge har savnet i sitt eget liv. Først begynte hun selv å lese Bibelen nesten på trass. Så skjedde det noe. Nå er hun i gang med å lese Bibelen for andre gang.
På 10:13-festivalen i fjor sommer tok 94 tweens imot Jesus. Impuls-konferansen fortsetter å vokse. I fjor samlet den 3000 ungdommer på én helg. I år ble Impuls utvidet til to helger, med rundt 2000 deltakere hver helg. Også her valgte mange å ta konkrete steg i tro, rundt 180 for aller første gang.
Misjon er hvem vi er
Blant Normisjon sine nyeste misjonærer er Isak Gilde og kona Dayana. Kallet til Thailand fikk de begge hver for seg, men på samme tidspunkt, og uten at de noen gang hadde snakket om landet før. Først i etterkant forsto de at Gud hadde talt til dem begge, nøyaktig samtidig selv om de ikke var på samme sted.
Når Isak blir spurt om hva misjon er for ham, brister stemmen. Etter en pause sier han: «Det er en stor sorg at så mange mennesker ikke har hørt – eller ikke får tilgang på evangeliet. Det er vårt ansvar.»
Han pauser igjen før han fortsetter: «Det er ikke et spørsmål om vi skal være misjonærer. Vi er det. Misjon er en del av det å være kristen.»
Det var ikke et ferdigpolert svar. Det var et vitnesbyrd. For oss som satt i rommet, traff det han sa. Ikke fordi det var nytt, men fordi det var sant. Vi kjenner oss igjen i sorgen han satte ord på. Og ble på ny minnet om at misjon ikke først og fremst handler om noen få, men om oss alle.
Ikke trekk deg tilbake
På MER-konferansen ble det sagt tydelig: Misjon har endret seg. Vi reiser ikke bare for å lære bort, men også for å lære. Vi er ikke turister. Vi kommer med noe i hendene, og vi deler det videre i relasjoner og fellesskap. Den vestlige kirken er kanskje ikke materiell fattig, men vi trenger å bli åndelig fornyet – og vi trenger våre globale søsken.
Neal Williams sa det slik: «Do not back off – do more.»
I 2026 samles kristen-Norge i «Hele Norge ber». Impuls Lovsang har gitt oss sangen «Vekk oss til liv». Kanskje setter den ord på det mange av oss kjenner: Det skjer noe i landet vårt nå.
Og vi får være med.